MARTE BJERKE

marte@musikkultur.no

Hylland trekker fram regjeringens satsing på talenter som et eksempel på idrettspolitisk tankegang. Under navnet Talent Norge setter Kulturdepartementet av 30 millioner kroner til enkeltpersoner og grupper med forutsetninger for en lang karriere innen kunst og kultur på høyt internasjonalt nivå.

– En ting man kan si om dette budsjettet er at det er et gjennomslag for det utvidede kulturbegrepet, det er en idrettsvinkling her. Talentprogrammet er bygd på en Olympiatoppen-tankegang. Det er en idrettspolitisk tankegang bak talentsatsingen, og det blir interessant å se hva slags type elite, hva slags talent, som skal dyrkes, sier Ole Marius Hylland.

Han er forsker og fagkoordinator for kulturforsking ved Telemarksforsking. Hylland har gått igjennom statsbudsjettet på kulturfeltet og synes det er vanskelig å gi en god analyse.

– Jeg synes det er preget av omlegginger og tekniske budsjettendringer, og med en prosentvis økning som er mindre enn hva vi har vært vant til med Kulturløftet. Det er litt komplisert å kommentere det. Mange poster er flyttet og så har man en endret tippenøkkel som gjør at tippemidlene brukes på nye måter. Det er en del retorikk og kanskje litt mindre innhold. Det private skal spille en større rolle, det frivillige skal spille en større rolle og den offentlige finansieringen skal spille en mindre rolle. Men det er ganske få konkrete tiltak. Det viktigste kom allerede i forrige budsjett, nemlig gaveforsterkningsordningen. Det er den mest konkrete måten å bidra til større privat finansiering på. Det er jo et interessant politisk dilemma når offentlig politikk skal fremme økt privat involvering, for det er faktisk bare noe man kan ønske seg, sier Hylland.

Forskeren synes også det er interessant å se på hvor ulikt den rødgrønne og den blå-blå regjeringen forholder seg til begrepet frihet.

– For den sittende regjeringen er det frihet fra offentlige midler som er frihet, mens for den forrige betød økte offentlige midler økt kunstnerisk frihet. Her ser man en tydelig ideologisk forskjell i hvordan man tenker om offentlige penger.

Prinsipiell satsing på det frie

Kulturbudsjettet ble lagt fram av kulturminister Thorhild Widvey på Operaen i går. De store institusjonene på scenekunstfeltet, som Operaen er en del av, får hele ti prosent av et totalt budsjett på 12, 5 milliarder kroner.

Likevel framholder Kulturdepartementet at dette statsbudsjettet reflekterer en satsing på det frie feltet. BIT Teatergarasjen, Black Box Teater og Teaterhuset Avant Garden har fått en økning på 1,1 millioner kroner hver.

– Er dette en reell satsing?

– I reine kroner er det ikke det, men prinsipielt er dette en satsing. Regjeringen styrker infrastrukturen på det frie feltet. De såkalt programmerende scenene er noen av de viktigste spillestedene for de frie gruppene, påpeker Hylland.

Kulturfondet blir én post

Og for å bli litt budsjetteknisk: En av de mest sentrale omleggingene på musikkfeltet er nedleggelsen av post 74. Ensemblene, institusjonene og organisasjonene som tidligere lå under denne posten spres nå til andre poster, blant annet post 55 – Kulturfondet. Post 56 (Kulturfondet – flerårig prosjekttilskudd) går også inn i her. Kulturfondet, som forvaltes av Norsk kulturråd, har altså tidligere vært underlagt flere poster, men samles nå i én stor sekk.

– Hvilke konsekvenser får dette?

– Det store bildet er at Kulturrådet får – og dette sier de eksplisitt selv – større mulighet til og ansvar for å forvalte pengene, og gjøre skjønnsmessige vurderinger på tvers av postene. Post 74 har inneholdt mye blanda drops. For noen vil nok omleggingen bety at de må regne med å bli vurdert på kunstnerisk og faglig resultat ganske jevnlig, for å få beholde støtten. For andre vil ikke denne omleggingen ha noe å si, mener Hylland.

Mediebransjen taper

De tydeligste kuttene kommer på medieområdet, ifølge forskeren.

– Å fryse lisenspengene til NRK er i prinsippet et kutt, og det kuttes også i pressestøtten. Den flate momsen for digitale og trykte medier innebærer også helt andre forhold for denne delen av kultursektoren, påpeker han.

Generelt kan man ut fra kulturbudsjettet lese at de store institusjonene – med noen unntak – får en beskjeden økning i sine budsjetter, tilsvarende lønns- og prisvekst. Rock City Namsos er et av unntakene. De mister nærmere 70 prosent av støtten fra staten.

Et av satsingsområdene for regjeringen er korfeltet. Både Det Norske Solistkor og Edvard Grieg Kor får en økning i sine bevilgninger på over 30 prosent.

Trondheimsolistene og Opera Nordfjord får også en solid økning, på henholdsvis 18 og 21 prosent. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester er dessuten en av budsjettets vinnere, med en økning på 12,5 prosent. Det bevilges 8 prosent mer til kunstnerstipend.

Budsjettet gir ingen signaler om økte rammer til driften av Forsvarets Musikk.

Mer om statsbudsjettet:

MFO: Et budsjett med klare prioriteringer