Anders Anundsen (FrP), leder av Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité

Jeg forstår godt at Langeland mistrives i en regjering som har ansvaret for de største økningene i lederlønninger som noen sinne har funnet sted, men det bidrar ikke til å lette SVs ansvar å late som om Fremskrittspartiet har skylda. Det er kreativ bokføring i en helt ny dimensjon.

Fakta er at lederlønna til Statoils sjef under SVs regjeringstid har økt med flere millioner kroner. Bare i årene 2007 til 2009 fikk Statoil-sjefen 1,8 millioner kroner mer med SVs aksept. Det siste kan jeg si fordi regjeringen ikke har grepet inn overfor styret i Statoil med klare føringer for fastsettelsen av godtgjørelsen. Fremskrittspartiet er i opposisjon og står som maktesløse tilskuere til den enorme lederlønnsveksten under SV-regjeringen.

Når Langeland i LO-Aktuelt hevder at FrPs politikk ville føre til lønnsgalopp for ledere i offentlig hel- eller deleide selskaper viser det at Langeland ikke en gang forsøker å være etterrettelig. I innst. S nr. 163 (2006-2007) skriver en enstemmig næringskomité: «Konkurransedyktig løn er eit verkemiddel for å rekruttera leierar med dei beste føresetnader for å nå dei måla som staten og øvrige eigarar har sett for selskapet. Samstundes er det uheldig om statlege selskap framstår som lønsleiande i sine respektive bransjar. Komiteen meiner difor at det er fullt legitimt at staten som eigar, i tråd med retningslinjer for god eierskapsstyring, brukar si eigarmakt til å hindra avløningssystem som kunne gje toppleierane ei smla løn, inklusiv insentivbaserte ordningar, som ville vera unormalt høgt for vedkommande bransje.»

Svake retoriske poeng om at FrP er partiet for millionærer flest er bare et forsøk på å unndra seg ansvaret for den politikken som er resultatet av SV i regjering. Langeland forsøker å skape et bilde av at det hadde vært enda verre med enda høyere lønn til statlige ledere med FrP i regjering. Det er selvfølgelig feil. SV og FrP har faktisk stått sammen om nesten alle premissene for fastsettelse av lederlønningene i staten, SV har bare ikke evnet å gjennomføre den politikken i praksis. Det er ikke så enkelt heller, for det er en klar deling av ansvar mellom eier og styre i aksjeloven. Det er forhold også staten som eier må forholde seg til.

Dette endres ikke av Langelands virkelighetsflukt. Det er synd at enkelte politikere synes det er morsommere å lage falske fiendebilder og kritisere andre partier, enn å forklare konsekvensene av egen politikk i regjering.

Hele Fremskrittspartiets politikk er bygget opp rundt interessene til folk flest, både for å forbedre skattesystemet og la folk få beholde mer av egen inntekt, og gjennom effektivisering og forbedring av offentlig tjenesteproduksjon. I det bildet skal statlige ledere ha konkurransedyktig lønn, men ikke være lønnsledende. Tro det eller ei, men det er SVs politikk på området også.

(Innlegget sto på trykk i LO-Aktuelt nr 8/2011)