DEEP PURPLE: Slik ser TechnipFMC or seg å kunne lagre energi fra havvind på havbunnen. Mye av teknologien leverer de allerede i dag, mens denne løsningen kan bidra til å sette fart på det avgjørende grønne skiftet.
TechnipFMC
Det grønne skiftet
– Dette er industri som energinasjonen Norge vil trenge i fremtiden
TechnipFMC er størst i verden på infrastruktur på havbunnen. Nå vil selskapet benytte kompetansen fra olje- og gassnæringen inn i det grønne skiftet, og FLT-klubben er med på laget.
kai.hovden@lomedia.no
Selskapets leder for markedskommunikasjon og myndighetskontakt i Norge, Lars Ole Bjørnsrud, møtte i fjor høst FLTs forbundsstyre da de gjestet Kongsberg. Her fikk de innsikt i TechnipFMCs satsingsområder og en omvisning i produksjonen. Forbundsstyremedlem Lars Christian Nilsen kunne stille som kjentmann, ettersom han er hovedtillitsvalgt for FLT hos TechnipFMC.
– Vi leverer løsninger til olje- og gassindustrien, nærmere bestemt infrastruktur på havbunnen. Slike systemer har vi levert i over 40 år, og TechnipFMC er størst i verden på dette, fortalte Bjørnsrud.
På Kongsberg, et anselig antall høydemetre fra havbunnen i Nordsjøen, produserer de såkalte kontroll-poder. Dette er styringssystemer for brønnene på havbunnen.
– Vi var tidligere en del av Kongsberg Våpenfabrikk, som i sin tid ble etablert som nødsarbeid for gruvearbeiderne i 1814, fortalte Bjørnsrud.
Lave sølvpriser førte til at mange måtte finne seg noe annet å gjøre for å kunne sette mat på bordet. Mer enn hundre år senere, i 1974, kom oljedivisjonen til, og i 1980-årene kom tanken om sub-sea – altså det å erstatte noe av arbeidet som gjøres på plattformene med anlegg på havbunnen.
– TechnipFMC har vært i Norge i snart 50 år, men har historie helt tilbake til 1800-tallet. I dag har vi om lag 20.000 medarbeidere i verden, og 2500 av disse er ansatt i Norge, sa Bjørnsrud.
Ringvirkninger
Ifølge Bjørnsrud har Kongsberg-industrien stor betydning for industrien i resten av landet. Det handler om at industriklyngen har behov for underleverandører, som de altså finner på hjemmebane.
– Dette er industri som energinasjonen Norge vil trenge i fremtiden, og her er samarbeid nøkkelen. Det gjelder både innad i industrien og mellom industrien og utdanningsinstitusjonene. Dette samarbeidet er viktig for den kommende omstillingen, påpekte Bjørnsrud.
For TechnipFMC handler fremtiden om hva annet enn sub-sea de skal satse på, og mulighetene er mange, ifølge Bjørnsrud.
Vil utnytte havvind
Et spennende prosjekt det jobbes med på Kongsberg, har fått navnet Deep Purple. For ordens skyld informerer vi om at gitaristen i det legendariske bandet godkjente navnet da Bjørnsrud traff ham på bluesfestivalen på Notodden for en tid tilbake.
Med dette handler om noe annet enn 70-tallsrock.
– Her er tanken å produsere hydrogen av strømoverskuddet på flytende havvind, sa Bjørnsrud.
– Flytende havvind er en god måte å hente ut energi på, og vindressursene langs norskekysten er gode. Det forventes at utbyggingen av flytende havvind vil være like stor som olje, gass og sub-sea de neste 30 årene, utdypet han.
Utfordringen er å gjøre leveransen fra flytende havvind kostnadseffektiv og stabil, ifølge Bjørnsrud.
– Det er nettopp i stabiliteten hydrogen kommer inn. Planen er at energioverskuddet fra turbinene blir lagret som hydrogen på havbunnen. Dette kan brukes til å elektrifisere sokkelen fremfor å bruke kabel fra land. En annen mulighet er å elektrifisere øysamfunn som Svalbard. Der brukes det kull i dag. Vi kan også se for oss at skipsfarten går fra å bruke tungolje til hydrogen. Vi kan lage «tankstasjoner» for skip ute i havet, hvor de fyller opp tankene med hydrogen, illustrerte Bjørnsrud.
– Utviklingen av et slikt fullskala-anlegg kan ta fra tre til seks år, anslo han.
Motivasjonen for både hydrogen fra flytende havvind og mineralutvinning på havbunnen, er å løse klimakrisen, skape nye, grønne arbeidsplasser, spre engasjement og akselerere omstillingen til et nullutslipps-samfunn, ifølge Bjørnsrud. Selskapet ser også muligheter innenfor transport og lagring av CO2 og er involvert i flere andre muligheter innenfor flytende havvind, bølge- og tidevannsenergi.
Viktig omlegging
Hva tenker man hos TechnipFMC om virksomhetens rammebetingelser ut fra dagens politiske landskap, og opplever man at det er vilje til å satse på nye løsninger, slik TechnipFMC her presenterer?
– Rammebetingelsene for virksomheten, og industrien generelt, er tilfredsstillende. De bærende prinsippene for samarbeid mellom partene i arbeidslivet gir en forutsigbarhet som det er bred politisk enighet om, sier Bjørnsrud.
Lars Christian Nilsen er glad for signalene regjeringen har kommet med via Hurdalsplattformen.
FREMTIDSRETTET: Lars Christian Nilsen, forbundsstyremedlem i FLT og hovedtillitsvalgt for FLT hos TechnipFMC, opplever at folk i økende grad er negative til olje- og gassbransjen. Det sliter på de som jobber der, og som ifølge Nilsen bidrar til at det utvikles fornybare energisystemer for fremtiden.
Martin Guttormsen Slørdal
– Her har regjeringen understreket viktigheten av energiomlegging, og dermed demonstrert en sterk vilje til å realisere nye løsninger for fornybar energi, sier FLTeren.
Men hva med folks oppfatning av selskaper som tradisjonelt er knyttet til olje- og gassindustrien, spør vi Nilsen.
– Det er krevende å nå frem med et rasjonelt budskap om viktigheten av industrien i Norge som i dag hovedsakelig leverer produkter og teknologi til olje- og gassnæringen. Det er selskapene og medarbeiderne som skal gjøre det mulig for oss å skape nye produkter og løsninger slik at vi kan leve av industri knyttet til fornybare energisystemer i fremtiden. Selv om vi fortsatt opplever at den store majoriteten i Norge er positive til olje- og gassvirksomheten, er det en økende negativ holdning til bransjen, medgir Nilsen.
Han er klinkende klar på at dette selvsagt merkes blant de som jobber i bransjen.
– Det påvirker oss selvsagt at mange er negativt innstilt til bransjen. Men vi er opptatt av å gjøre en best mulig jobb slik at vi skaper viktige inntekter og arbeidsplasser for Norge – nå, og i fremtiden, sier Nilsen.
Konsekvensene må utredes
Miljøhensyn er del av den økende negativiteten Nilsen beskriver blant folk flest. Det er derfor naturlig å utfordre TechnipFMC på hvilke konsekvenser utviklingen av nye energiløsninger til havs kan få for livet i havet, og i hvilken grad dette er hensyntatt når selskapet ser på disse mulighetene.
– Det er viktig at slike konsekvenser utredes, og at det defineres rammer å forholde seg til. Dette er industrien vant med fra andre type utbygginger til havs, understreker Bjørnsrud.
Når det gjelder muligheten for å lage hydrogen av havvind og lagre denne på havbunnen, er de miljømessige utfordringene i stor grad de samme som det TechnipFMC er vant til å forholde seg til i dag.
– Dette vil være sammenliknbart med tilsvarende store konstruksjoner som benyttes til utvinning av olje og gass på havbunnen i dag, sier Bjørnsrud.
Så vil fremtiden vise om undervannseventyret fortsetter med både nye energisystemer til havs og hydrogen hos TechnipFMC.
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.
Eirik Dahl Viggen
«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
Ole Palmstrøm
Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn
SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen
SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.
Tormod Ytrehus
Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.
Erlend Angelo
Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten
North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.
Statnett
Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet
Brian Cliff Olguin
Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund
Alf Ragnar Olsen