Det grønne skiftet
– Dette er industri som energinasjonen Norge vil trenge i fremtiden
TechnipFMC er størst i verden på infrastruktur på havbunnen. Nå vil selskapet benytte kompetansen fra olje- og gassnæringen inn i det grønne skiftet, og FLT-klubben er med på laget.
DEEP PURPLE: Slik ser TechnipFMC or seg å kunne lagre energi fra havvind på havbunnen. Mye av teknologien leverer de allerede i dag, mens denne løsningen kan bidra til å sette fart på det avgjørende grønne skiftet.
TechnipFMC
kai.hovden@lomedia.no
Selskapets leder for markedskommunikasjon og myndighetskontakt i Norge, Lars Ole Bjørnsrud, møtte i fjor høst FLTs forbundsstyre da de gjestet Kongsberg. Her fikk de innsikt i TechnipFMCs satsingsområder og en omvisning i produksjonen. Forbundsstyremedlem Lars Christian Nilsen kunne stille som kjentmann, ettersom han er hovedtillitsvalgt for FLT hos TechnipFMC.
– Vi leverer løsninger til olje- og gassindustrien, nærmere bestemt infrastruktur på havbunnen. Slike systemer har vi levert i over 40 år, og TechnipFMC er størst i verden på dette, fortalte Bjørnsrud.
På Kongsberg, et anselig antall høydemetre fra havbunnen i Nordsjøen, produserer de såkalte kontroll-poder. Dette er styringssystemer for brønnene på havbunnen.
– Vi var tidligere en del av Kongsberg Våpenfabrikk, som i sin tid ble etablert som nødsarbeid for gruvearbeiderne i 1814, fortalte Bjørnsrud.
Lave sølvpriser førte til at mange måtte finne seg noe annet å gjøre for å kunne sette mat på bordet. Mer enn hundre år senere, i 1974, kom oljedivisjonen til, og i 1980-årene kom tanken om sub-sea – altså det å erstatte noe av arbeidet som gjøres på plattformene med anlegg på havbunnen.
– TechnipFMC har vært i Norge i snart 50 år, men har historie helt tilbake til 1800-tallet. I dag har vi om lag 20.000 medarbeidere i verden, og 2500 av disse er ansatt i Norge, sa Bjørnsrud.
Ringvirkninger
Ifølge Bjørnsrud har Kongsberg-industrien stor betydning for industrien i resten av landet. Det handler om at industriklyngen har behov for underleverandører, som de altså finner på hjemmebane.
– Dette er industri som energinasjonen Norge vil trenge i fremtiden, og her er samarbeid nøkkelen. Det gjelder både innad i industrien og mellom industrien og utdanningsinstitusjonene. Dette samarbeidet er viktig for den kommende omstillingen, påpekte Bjørnsrud.
For TechnipFMC handler fremtiden om hva annet enn sub-sea de skal satse på, og mulighetene er mange, ifølge Bjørnsrud.
Vil utnytte havvind
Et spennende prosjekt det jobbes med på Kongsberg, har fått navnet Deep Purple. For ordens skyld informerer vi om at gitaristen i det legendariske bandet godkjente navnet da Bjørnsrud traff ham på bluesfestivalen på Notodden for en tid tilbake.
Med dette handler om noe annet enn 70-tallsrock.
– Her er tanken å produsere hydrogen av strømoverskuddet på flytende havvind, sa Bjørnsrud.
– Flytende havvind er en god måte å hente ut energi på, og vindressursene langs norskekysten er gode. Det forventes at utbyggingen av flytende havvind vil være like stor som olje, gass og sub-sea de neste 30 årene, utdypet han.
Utfordringen er å gjøre leveransen fra flytende havvind kostnadseffektiv og stabil, ifølge Bjørnsrud.
– Det er nettopp i stabiliteten hydrogen kommer inn. Planen er at energioverskuddet fra turbinene blir lagret som hydrogen på havbunnen. Dette kan brukes til å elektrifisere sokkelen fremfor å bruke kabel fra land. En annen mulighet er å elektrifisere øysamfunn som Svalbard. Der brukes det kull i dag. Vi kan også se for oss at skipsfarten går fra å bruke tungolje til hydrogen. Vi kan lage «tankstasjoner» for skip ute i havet, hvor de fyller opp tankene med hydrogen, illustrerte Bjørnsrud.
– Utviklingen av et slikt fullskala-anlegg kan ta fra tre til seks år, anslo han.
Motivasjonen for både hydrogen fra flytende havvind og mineralutvinning på havbunnen, er å løse klimakrisen, skape nye, grønne arbeidsplasser, spre engasjement og akselerere omstillingen til et nullutslipps-samfunn, ifølge Bjørnsrud. Selskapet ser også muligheter innenfor transport og lagring av CO2 og er involvert i flere andre muligheter innenfor flytende havvind, bølge- og tidevannsenergi.
Viktig omlegging
Hva tenker man hos TechnipFMC om virksomhetens rammebetingelser ut fra dagens politiske landskap, og opplever man at det er vilje til å satse på nye løsninger, slik TechnipFMC her presenterer?
– Rammebetingelsene for virksomheten, og industrien generelt, er tilfredsstillende. De bærende prinsippene for samarbeid mellom partene i arbeidslivet gir en forutsigbarhet som det er bred politisk enighet om, sier Bjørnsrud.
Lars Christian Nilsen er glad for signalene regjeringen har kommet med via Hurdalsplattformen.
FREMTIDSRETTET: Lars Christian Nilsen, forbundsstyremedlem i FLT og hovedtillitsvalgt for FLT hos TechnipFMC, opplever at folk i økende grad er negative til olje- og gassbransjen. Det sliter på de som jobber der, og som ifølge Nilsen bidrar til at det utvikles fornybare energisystemer for fremtiden.
Martin Guttormsen Slørdal
– Her har regjeringen understreket viktigheten av energiomlegging, og dermed demonstrert en sterk vilje til å realisere nye løsninger for fornybar energi, sier FLTeren.
Men hva med folks oppfatning av selskaper som tradisjonelt er knyttet til olje- og gassindustrien, spør vi Nilsen.
– Det er krevende å nå frem med et rasjonelt budskap om viktigheten av industrien i Norge som i dag hovedsakelig leverer produkter og teknologi til olje- og gassnæringen. Det er selskapene og medarbeiderne som skal gjøre det mulig for oss å skape nye produkter og løsninger slik at vi kan leve av industri knyttet til fornybare energisystemer i fremtiden. Selv om vi fortsatt opplever at den store majoriteten i Norge er positive til olje- og gassvirksomheten, er det en økende negativ holdning til bransjen, medgir Nilsen.
Han er klinkende klar på at dette selvsagt merkes blant de som jobber i bransjen.
– Det påvirker oss selvsagt at mange er negativt innstilt til bransjen. Men vi er opptatt av å gjøre en best mulig jobb slik at vi skaper viktige inntekter og arbeidsplasser for Norge – nå, og i fremtiden, sier Nilsen.
Konsekvensene må utredes
Miljøhensyn er del av den økende negativiteten Nilsen beskriver blant folk flest. Det er derfor naturlig å utfordre TechnipFMC på hvilke konsekvenser utviklingen av nye energiløsninger til havs kan få for livet i havet, og i hvilken grad dette er hensyntatt når selskapet ser på disse mulighetene.
– Det er viktig at slike konsekvenser utredes, og at det defineres rammer å forholde seg til. Dette er industrien vant med fra andre type utbygginger til havs, understreker Bjørnsrud.
Når det gjelder muligheten for å lage hydrogen av havvind og lagre denne på havbunnen, er de miljømessige utfordringene i stor grad de samme som det TechnipFMC er vant til å forholde seg til i dag.
– Dette vil være sammenliknbart med tilsvarende store konstruksjoner som benyttes til utvinning av olje og gass på havbunnen i dag, sier Bjørnsrud.
Så vil fremtiden vise om undervannseventyret fortsetter med både nye energisystemer til havs og hydrogen hos TechnipFMC.