Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

– Helt hårreisende, mener Kluge om ministerens ordvalg.

Kluge jobber selv med arbeid og inkludering, hvor hun gir oppfølgingstjenester til arbeidstakere og arbeidsgivere i Helt Med-ordningen i Rogaland.

Ifølge henne falt Rajas ord under et intervju med TV-kanalen TV-Bra – en kanal for og med mennesker med utviklingshemming.

Se Abid Rajas svar lenger ned i saken

– Burde vite bedre

– Raja er ikke den eneste politikeren som omtaler grupper i samfunnet som svake, men når han er likestillingsminister, så synes jeg at hans ordbruk er helt hårreisende. Jeg skjønner at det ikke er vondt ment, men i hans posisjon burde han vite bedre, understreker Kluge.

Hun mener alle bør være mer oppmerksomme på hvilke ord som brukes i samfunnsdebatten.

– Jeg jobber i en bransje som har som mål å gi arbeid og muligheter til dem som kan og vil jobbe, og som har behov for en eller annen form for tilrettelegging eller oppfølging. Det har aldri vært i mine tanker å omtale mine gode kollegaer og venner som svake individer i noen som helst sammenheng, sier Kluge.

I intervjuet med TV-Bra skal Raja blant annet ha uttalt:

«Vi er det partiet som er i sentrum. Vi skal gi mer til de som er svake i det norske samfunnet, og alle skal være med på et spleiselag.»

Han skal også ha sagt at det er «viktig å ta vare på de svake individene i samfunnet vårt».

– Jeg har møtt mange mennesker med behov for ulik grad av tilrettelegging, men jeg har aldri sett på dem som svake, sier Kluge.

Jobbmarkedet: Nå er det mange ledige stillinger for utviklingshemmede, men nesten ingen søkere

– Hvem snakker han om?

Kluge har stilt seg spørsmålet om hvem disse svake individene er, som man, ifølge Raja, skal ta vare på?

– Raja har en viktig posisjon som likestillingsminister, og det betyr noe hvilke ord han velger. Det påvirker både dem som blir omtalt, og hvordan resten av samfunnet ser på og identifiserer menneskene som omtales.

Hun mener Rajas ordbruk bidrar til å sette folk i utenforskap.

– Noen svake mennesker kjenner jeg ikke, men jeg kjenner mange med ulike funksjonsnedsettelser som mottar uføretrygd. Med likestillingsministerens ordbruk oppnår man å plassere mennesker i utenforskap – de hører ikke til blant resten av oss.

Saken fortsetter under bildet.

HÅRREISENDE: Slik beskriver FLT-medlem Hanne Kluge avtroppende likestillingsminster Abid Rajas ordbruk.

Privat

Kluge mener slike uttalelser fører til et skille mellom oss som deltar i den virkelige samfunnsdebatten, og de svake som vi skal ta vare på.

– Det er altså dem man snakker om, og ikke til, slår Kluge fast.

Hun stiller seg undrende til hvem som har rett til å definere hvem som er de svake.

– Likestillingsministeren forteller i intervjuet at det er de funksjonsnedsatte, de rusavhengige og de som faller utenfor, som er de svake. Dersom det finnes en svak gruppe i samfunnet vårt, så må det vel være en likestillingsministers aller viktigste oppgave å legge til rette slik at nevnte gruppe får makt og innflytelse over eget liv, en stemme som blir lyttet til, inkludering og valgmuligheter i samfunnet på lik linje med alle andre, mener Kluge.

Hun synes det siktes i helt feil retning når man skal ta vare på dem som omtales som svake.

– Det må heller tilrettelegges slik at vi ikke har såkalte svake individer i samfunnet. Det er likestilling og inkludering. Ingen blir inkludert eller likestilt av å bli tatt vare på og definert som et svakt individ, understreker Kluge.

Studietilbud: Vernepleierutdanning ansetter utviklingshemmede: – Historisk

Virker mot sin hensikt

Ifølge Kluge vil slike merkelapper og betegnelser virke mot sin hensikt.

– Det gjør noe med selvfølelsen, motivasjonen og identiteten å bli definert som et svakt individ. Det innskrenker muligheten til å bli tatt seriøst i samfunnsdebatten, er umyndiggjørende og lager et tydelig skille mellom oss og dem, sier hun.

Kluge viser til at likestilling innebærer at alle skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet.

– Det kan vanskelig oppnås når man blir stemplet som svak, slår hun fast.

Som nevnt jobber hun selv med arbeid og inkludering, og innen dette feltet tett på mennesker som har en utviklingshemming.

– Dette er folk som får oppfølging på sine arbeidsplasser i ordinære virksomheter. Noen har behov for en del oppfølging i perioder, andre mindre. De er alle uføre, men står på og stiller på jobb dag ut og dag inn – mot en redusert timelønn ettersom uføretrygden er hovedinntekten, forklarer Kluge.

Hun understreker at arbeidet som gjøres er både viktig og samfunnsnyttig.

– Dette er folk som betaler skatt, er en del av et arbeidsmiljø og har rettigheter og plikter akkurat som sine kollegaer. De har en eller annen form for funksjonsnedsettelse, men er alt annet enn svake, slår hun fast.

Inkludert: Slik fikk Caroline (33) jobb på sykehjemmet

Mer tilrettelegging

Kluge mener det må legges til rette slik at alle med behov for oppfølging og tilrettelegging får reelle muligheter til å bli sett og hørt på lik linje med andre. Det gjelder både i arbeidslivet og i samfunnsdebatten.

– Vi må ta hensyn til behovene og legge til rette, slik at alle får mulighet til å bidra med sine styrker og ressurser i alle sammenhenger. Dersom man velger å vektlegge styrkene, kreativiteten, viljen, ressursene og pågangsmotet, og legger til rette for karriere og utvikling, vil man garantert høre enda flere viktige og verdifulle stemmer i samfunnsdebatten og arbeidslivet fremover, mener hun.

– Heller enn å stemple folk som svake individer som bør tas vare på, så må man stille spørsmål til dem det gjelder, vise interesse og på den måten finne ut hva som kan legges til rette for at man får en likeverdig plass i debattene og samfunnet, utdyper Kluge.

Ifølge Kluge vil det være god samfunnsøkonomi å satse mer på et rausere samfunn og arbeidsliv hvor det er rom for alle som ønsker å bidra. Mangel på deltakelse i samfunnet og sysselsetting fører til dårligere helse, og utløser ofte større behov for andre mer omfattende og dyrere ordninger.

– Først når det finnes reelle valgmuligheter for alle, og vi omtaler hverandre med likeverd og respekt, kan vi si at samfunnet er likestilt og at arbeidsplassene er inkluderende, sier hun.

Ord betyr mye

– Hvilke ord man bruker når man omtaler folk har stor betydning. Spesielt når man uttaler seg som likestillingsminister, gjentar Kluge.

Hun peker på at Raja har en posisjon og en stemme som mange lytter til.

– Dermed er det en viktig del av hans jobb og samfunnsansvar å formulere seg med omhu, sier Kluge.

Hun er klar på at det er en likestillingsministers jobb å legge forholdene til rette slik at alle har like muligheter.

– Han kan starte med å legge bort begreper som svake individer, og heller konsentrere seg om hva som skal til for at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser eller behov får reell og likeverdig deltakelse i samfunnet, avslutter Kluge.

Abid Raja: – Misforstår bevisst

Abid Raja (V) kjenner seg ikke igjen i kritikken, føler seg bevisst misforstått og mener vi må kunne ha en samfunnsdebatt uten å være pinlig nøyaktige med ordene som benyttes.

– Jeg ser at noen forsøker med vilje å skape misforståelse rundt hva mine intensjoner har vært. Det er leit om noen ønsker et debattklima hvor vi som deltar i debatten skal være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger. Jeg ønsker iallfall ikke et slikt samfunn, jeg håper vi heller kan bedømme hverandre ut fra våre intensjoner og meningsinnholdet i det vi sier. Og min intensjon og mening har vært godhjertet, understreker Raja, som svarer via epost.

Saken fortsetter under bildet.

BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.

Jan-Erik Østlie

Like muligheter

Vi har forelagt Raja kritikken fra Hanne Kluge, og bedt ham kommentere bruken av begrepene svake individer og de som er svake i det norske samfunnet.

– Jeg vil ha et samfunn som sikrer alle mennesker like muligheter og frihet til å bestemme over eget liv og egen kropp, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion og kjønnsidentitet, svarer Raja.

Han mener det er avgjørende at vi anerkjenner at det er personer som faller utenfor de samfunnskapte normene, og at det er personer som har behov for ekstra støtte, dersom vi skal komme videre i arbeidet med et likestilt samfunn.

– Det er ikke alle som har like sterke stemmer, noen grupper er underrepresentert i den offentlige debatten og de kan ha behov for at andre også taler deres sak. Det var det jeg mente da jeg brukte begrepet «svak».

Noe mer konkret svar får vi ikke på spørsmålet om ordbruken er passende for en likestillingsminister.

Beskriver seg selv på samme måte

Raja viser til sin egen oppvekst i sitt tilsvar, hvor vi også har bedt ham vurdere signaleffekten av hans egne ordvalg.

– Jeg har selv vært svak gjennom hele min oppvekst grunnet min egen funksjonsnedsettelse. Jeg var svakere stilt på grunn av sykdommen min. Jeg forstår selvsagt ikke alle funksjonsnedsatte barn- og unges hverdag, men jeg har selv hatt en tøff oppvekst, særlig grunnet funksjonsnedsettelsen min, derfor er jeg opptatt av at vi særlig skal stille opp som samfunn for at de som er svakere stilt skal få sterke muligheter.