BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.
Jan-Erik Østlie. Innfelt: privat
Språk og inkludering:
Abid Raja får kritikk for bruk av betegnelser som «svake individer»
Avtroppende likestillingsminister Abid Rajas (V) bruk av ord som «svake individer» og «de som er svake i det norske samfunnet» opprører FLT-medlem Hanne Kluge.
kai.hovden@lomedia.no
– Helt hårreisende, mener Kluge om ministerens ordvalg.
Kluge jobber selv med arbeid og inkludering, hvor hun gir oppfølgingstjenester til arbeidstakere og arbeidsgivere i Helt Med-ordningen i Rogaland.
Ifølge henne falt Rajas ord under et intervju med TV-kanalen TV-Bra – en kanal for og med mennesker med utviklingshemming.
Se Abid Rajas svar lenger ned i saken
– Burde vite bedre
– Raja er ikke den eneste politikeren som omtaler grupper i samfunnet som svake, men når han er likestillingsminister, så synes jeg at hans ordbruk er helt hårreisende. Jeg skjønner at det ikke er vondt ment, men i hans posisjon burde han vite bedre, understreker Kluge.
Hun mener alle bør være mer oppmerksomme på hvilke ord som brukes i samfunnsdebatten.
– Jeg jobber i en bransje som har som mål å gi arbeid og muligheter til dem som kan og vil jobbe, og som har behov for en eller annen form for tilrettelegging eller oppfølging. Det har aldri vært i mine tanker å omtale mine gode kollegaer og venner som svake individer i noen som helst sammenheng, sier Kluge.
I intervjuet med TV-Bra skal Raja blant annet ha uttalt:
«Vi er det partiet som er i sentrum. Vi skal gi mer til de som er svake i det norske samfunnet, og alle skal være med på et spleiselag.»
Han skal også ha sagt at det er «viktig å ta vare på de svake individene i samfunnet vårt».
– Jeg har møtt mange mennesker med behov for ulik grad av tilrettelegging, men jeg har aldri sett på dem som svake, sier Kluge.
Jobbmarkedet: Nå er det mange ledige stillinger for utviklingshemmede, men nesten ingen søkere
– Hvem snakker han om?
Kluge har stilt seg spørsmålet om hvem disse svake individene er, som man, ifølge Raja, skal ta vare på?
– Raja har en viktig posisjon som likestillingsminister, og det betyr noe hvilke ord han velger. Det påvirker både dem som blir omtalt, og hvordan resten av samfunnet ser på og identifiserer menneskene som omtales.
Hun mener Rajas ordbruk bidrar til å sette folk i utenforskap.
– Noen svake mennesker kjenner jeg ikke, men jeg kjenner mange med ulike funksjonsnedsettelser som mottar uføretrygd. Med likestillingsministerens ordbruk oppnår man å plassere mennesker i utenforskap – de hører ikke til blant resten av oss.
Saken fortsetter under bildet.
HÅRREISENDE: Slik beskriver FLT-medlem Hanne Kluge avtroppende likestillingsminster Abid Rajas ordbruk.
Privat
Kluge mener slike uttalelser fører til et skille mellom oss som deltar i den virkelige samfunnsdebatten, og de svake som vi skal ta vare på.
– Det er altså dem man snakker om, og ikke til, slår Kluge fast.
Hun stiller seg undrende til hvem som har rett til å definere hvem som er de svake.
– Likestillingsministeren forteller i intervjuet at det er de funksjonsnedsatte, de rusavhengige og de som faller utenfor, som er de svake. Dersom det finnes en svak gruppe i samfunnet vårt, så må det vel være en likestillingsministers aller viktigste oppgave å legge til rette slik at nevnte gruppe får makt og innflytelse over eget liv, en stemme som blir lyttet til, inkludering og valgmuligheter i samfunnet på lik linje med alle andre, mener Kluge.
Hun synes det siktes i helt feil retning når man skal ta vare på dem som omtales som svake.
– Det må heller tilrettelegges slik at vi ikke har såkalte svake individer i samfunnet. Det er likestilling og inkludering. Ingen blir inkludert eller likestilt av å bli tatt vare på og definert som et svakt individ, understreker Kluge.
Studietilbud: Vernepleierutdanning ansetter utviklingshemmede: – Historisk
Virker mot sin hensikt
Ifølge Kluge vil slike merkelapper og betegnelser virke mot sin hensikt.
– Det gjør noe med selvfølelsen, motivasjonen og identiteten å bli definert som et svakt individ. Det innskrenker muligheten til å bli tatt seriøst i samfunnsdebatten, er umyndiggjørende og lager et tydelig skille mellom oss og dem, sier hun.
Kluge viser til at likestilling innebærer at alle skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet.
– Det kan vanskelig oppnås når man blir stemplet som svak, slår hun fast.
Som nevnt jobber hun selv med arbeid og inkludering, og innen dette feltet tett på mennesker som har en utviklingshemming.
– Dette er folk som får oppfølging på sine arbeidsplasser i ordinære virksomheter. Noen har behov for en del oppfølging i perioder, andre mindre. De er alle uføre, men står på og stiller på jobb dag ut og dag inn – mot en redusert timelønn ettersom uføretrygden er hovedinntekten, forklarer Kluge.
Hun understreker at arbeidet som gjøres er både viktig og samfunnsnyttig.
– Dette er folk som betaler skatt, er en del av et arbeidsmiljø og har rettigheter og plikter akkurat som sine kollegaer. De har en eller annen form for funksjonsnedsettelse, men er alt annet enn svake, slår hun fast.
Inkludert: Slik fikk Caroline (33) jobb på sykehjemmet
Mer tilrettelegging
Kluge mener det må legges til rette slik at alle med behov for oppfølging og tilrettelegging får reelle muligheter til å bli sett og hørt på lik linje med andre. Det gjelder både i arbeidslivet og i samfunnsdebatten.
– Vi må ta hensyn til behovene og legge til rette, slik at alle får mulighet til å bidra med sine styrker og ressurser i alle sammenhenger. Dersom man velger å vektlegge styrkene, kreativiteten, viljen, ressursene og pågangsmotet, og legger til rette for karriere og utvikling, vil man garantert høre enda flere viktige og verdifulle stemmer i samfunnsdebatten og arbeidslivet fremover, mener hun.
– Heller enn å stemple folk som svake individer som bør tas vare på, så må man stille spørsmål til dem det gjelder, vise interesse og på den måten finne ut hva som kan legges til rette for at man får en likeverdig plass i debattene og samfunnet, utdyper Kluge.
Ifølge Kluge vil det være god samfunnsøkonomi å satse mer på et rausere samfunn og arbeidsliv hvor det er rom for alle som ønsker å bidra. Mangel på deltakelse i samfunnet og sysselsetting fører til dårligere helse, og utløser ofte større behov for andre mer omfattende og dyrere ordninger.
– Først når det finnes reelle valgmuligheter for alle, og vi omtaler hverandre med likeverd og respekt, kan vi si at samfunnet er likestilt og at arbeidsplassene er inkluderende, sier hun.
Ord betyr mye
– Hvilke ord man bruker når man omtaler folk har stor betydning. Spesielt når man uttaler seg som likestillingsminister, gjentar Kluge.
Hun peker på at Raja har en posisjon og en stemme som mange lytter til.
– Dermed er det en viktig del av hans jobb og samfunnsansvar å formulere seg med omhu, sier Kluge.
Hun er klar på at det er en likestillingsministers jobb å legge forholdene til rette slik at alle har like muligheter.
– Han kan starte med å legge bort begreper som svake individer, og heller konsentrere seg om hva som skal til for at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser eller behov får reell og likeverdig deltakelse i samfunnet, avslutter Kluge.
Abid Raja: – Misforstår bevisst
Abid Raja (V) kjenner seg ikke igjen i kritikken, føler seg bevisst misforstått og mener vi må kunne ha en samfunnsdebatt uten å være pinlig nøyaktige med ordene som benyttes.
– Jeg ser at noen forsøker med vilje å skape misforståelse rundt hva mine intensjoner har vært. Det er leit om noen ønsker et debattklima hvor vi som deltar i debatten skal være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger. Jeg ønsker iallfall ikke et slikt samfunn, jeg håper vi heller kan bedømme hverandre ut fra våre intensjoner og meningsinnholdet i det vi sier. Og min intensjon og mening har vært godhjertet, understreker Raja, som svarer via epost.
Saken fortsetter under bildet.
BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.
Jan-Erik Østlie
Like muligheter
Vi har forelagt Raja kritikken fra Hanne Kluge, og bedt ham kommentere bruken av begrepene svake individer og de som er svake i det norske samfunnet.
– Jeg vil ha et samfunn som sikrer alle mennesker like muligheter og frihet til å bestemme over eget liv og egen kropp, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion og kjønnsidentitet, svarer Raja.
Han mener det er avgjørende at vi anerkjenner at det er personer som faller utenfor de samfunnskapte normene, og at det er personer som har behov for ekstra støtte, dersom vi skal komme videre i arbeidet med et likestilt samfunn.
– Det er ikke alle som har like sterke stemmer, noen grupper er underrepresentert i den offentlige debatten og de kan ha behov for at andre også taler deres sak. Det var det jeg mente da jeg brukte begrepet «svak».
Noe mer konkret svar får vi ikke på spørsmålet om ordbruken er passende for en likestillingsminister.
Beskriver seg selv på samme måte
Raja viser til sin egen oppvekst i sitt tilsvar, hvor vi også har bedt ham vurdere signaleffekten av hans egne ordvalg.
– Jeg har selv vært svak gjennom hele min oppvekst grunnet min egen funksjonsnedsettelse. Jeg var svakere stilt på grunn av sykdommen min. Jeg forstår selvsagt ikke alle funksjonsnedsatte barn- og unges hverdag, men jeg har selv hatt en tøff oppvekst, særlig grunnet funksjonsnedsettelsen min, derfor er jeg opptatt av at vi særlig skal stille opp som samfunn for at de som er svakere stilt skal få sterke muligheter.
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.
Eirik Dahl Viggen
«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.
Alf Ragnar Olsen
Rebecca (22) er en av Norges yngste yrkessjåfører
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
Enigheten i Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) har ei økonomisk ramme på 3,7 prosent. (Arkivfoto)
Erlend Angelo
Den nye elektrikerlønna: 8,99 mer i timen og bedre betingelser for arbeidsreiser
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
Ole Palmstrøm
Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn
SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen
ERFAREN: – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.
Brian Cliff Olguin
Torbjørn (92) har vært fagorganisert i snart 70 år. Her er hans beste råd
Først i fjor ble Katrine tilkjent 1,67 millioner. Nå vil hun hjelpe andre.
Per Flakstad
Katrine ble slått ned på jobb. Så startet en 13 år lang kamp mot Nav
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.
Erlend Angelo
Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten
North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.
Statnett
Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet
KLARE FOR KAMP: Vidar Martin Hasle Jensen og Lars Martin Mediaas i NTL Kommunal- og distriktsdepartementet er klare for å gå i streik om ikke kravene fra LO Stat blir møtt hos Riksmekleren.
Eirik Dahl Viggen