Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) inviterte til diskusjon under Arendalsuka om hvordan man i fremtiden kan tilfredsstille næringslivets og arbeidslivets behov for flere med fagskolekompetanse.

p

LO-sekretær Trude Tinnlund var klinkende klar på at hele LO-familien støtter FLTs krav om økt satsing på fagskolene.

– Regjeringen leverer ingen nye plasser i fagskolene i år til tross for rekordsøkning. LO støtter FLTs krav om en opptrapping til 30 000 fagskolestudenter om tre år, og 100 000 innen ti år, sa Tinnlund.

Holder trykket oppe

Forbundsleder Ulf Madsen i FLT var klar på at forbundet vil fortsette sin kamp for fagskolene.

– Vi går inn for å nær doble antall fagskolestudenter fra 16 000 i dag til nær 30 000 om tre år. Om nødvendig bør satsingen gå på bekostning av økte bevilgninger til høgskoler og universitet, sa Madsen.

Han pekte på at tilnærmet alle med teknisk fagskole går rett ut i jobb, og at næringslivet selv etterspør denne praksisnære tilnærmingen.

– Universitetene forbereder studentene på eksamen. Fagskolene forbereder dem på jobben, sa Madsen.

Trond Blindheim, dosent ved Høyskolen Kristiania, presenterte til dels nedslående tall om studentenes gjennomføringsevne på høgskoler og universitet.

– Erfaringstallene viser at kun 43 prosent av studentene vil fullføre sin bachelorgrad på normert tid. Etter et fjerde studieår vil bare 56 prosent ha fullført. 26 prosent fullfører aldri det studiet de begynner på eller noe annet studie. Dette er dårlig samfunnsøkonomi og dårlig økonomi for den enkelte, sa Blindheim.

– Det burde være et tankekors for utdanningsbyråkrater, politikere og universitetene, sa Madsen, som viste til at universitets- og høgskolesystemet har nær 300 000 studenter til en kostnad av 40 milliarder kroner.

Til sammenlikning overføres det 800 millioner kroner til fagskolene med sine 16 000 studenter.

– Det er ikke bærekraftig, slo Madsen fast.

Attraktive studenter

Åse Kleven var invitert til debatten i kraft av å være landstyremedlem i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og nyutdannet fra fagskolen Tinius Olsen på Kongsberg.

– I løpet av studiet leverer vi oppgaver som om det skulle vært gjort i arbeidslivet, fortalte Kleven.

Det har blitt mye prosjektbasert læring på Kleven og hennes medstudenter, og hun mener det passer godt med opptakskravet som er fagbrev eller relevant yrkeserfaring.

p

– Jeg har fått drømmejobben som ingeniør, og den fikk jeg tre måneder før vitnemålet, fortalte hun.

Det, og at så å si samtlige av hennes medstudenter kunne gå rett over i arbeid, illustrerte hvor attraktive disse studentene er for næringslivet.

Økt forståelse

FLT ønsker at politikere og utdanningsbyråkrater virkelig skal forstå fagskolene. Men hva skal til? Må de låses inne på en fagskole en uke? Må de sendes ut i næringslivet for å se hvordan fagskolekandidatene arbeider og er en fleksibel ressurs for arbeidsgiverne? spurte Madsen.

Forbundslederen mener det kreves både holdningsendninger og reformer som i langt større grad ivaretar den praksisnære utdanningen.

– Fagskole er høyere utdanning på lik linje med tradisjonell høgskoleutdanning, understreket Madsen.

Han gjorde det samtidig klart at han ikke på noen måte er en teorihater.

– Men det er et misforhold mellom det teoretiske og det praksisnære. Det må det gjøres noe med, sa Madsen.

FLT har også et klart mål om at de tekniske fagskolene skal godkjennes på nivå seks i utdanningshierarkiet, slik at de er på linje med en bachelorgrad.

Anerkjennelse og status

– LO har jobbet lenge med å sette fagskolen på dagsordenen og for å øke dens status. Det snakkes sjelden om at 43 prosent av bachelorstudentene ikke fullfører på normert tid, og at 26 prosent ikke fullfører i det hele tatt. Derimot blir det ramaskrik over frafallet på yrkesfag, sa Trude Tinnlund.

LO-sekretæren påpekte at fagskolene er det arbeidslivet trenger og etterspør. Siden 2013 har man arbeidet for å styrke fagskolene, og her har LO og NHO stått sammen.

Ifølge Tinnlund trenger man nå en opptrappingsplan for fagskolene.

– 45 000 utdannes årlig fra høgskoler og universitet, mens kun 5000 utdannes fra fagskolene. Da er det et klart misforhold mellom muligheten for akademisk og yrkesrettet utdanning, slo hun fast.

– LO-familien er med på kravet, og det er også NHO. Yrkesfag er ingen blindvei, men en god karrierevei, utdypet Tinnlund.

Verdens beste prinsipp

– Fagskolene er nådeløse i sin bruk av det pedagogiske prinsippet at øvelse gjør mester. Det har jeg stor sans for. Det er verdens beste pedagogiske prinsipp, og bør brukes mer innen høgskole og universitet også, sa Blindheim.

Han synes det er for mye teori og metode i de akademiske utdanningene.

– Det fører til at studentene lærer ting de med stor sannsynlighet ikke vil få bruk for, og det bidrar til å øke frafallet, sa han.

Blindheim kunne tenke seg at halvparten av pengene som bevilges til studier som etter hans vurdering ikke kvalifiserer til annet enn en kølapp i Nav-systemet, burde brukes på fagskolene.

p

– En slik reform har vært gjennomført i Danmark. Universitetene måtte i reformperioden spare to prosent hvert år i fire år. Det ble til sammen 7,6 milliarder kroner, og en stor del av disse midlene ble overført til fagskolene.

Noe slikt kan dosenten også se for seg i Norge, spesielt fordi han ikke tror bevilgningene til sektoren vil øke.

– Fagskolene er viktige for arbeidslivet, men de får ikke nok politisk oppmerksomhet. Framsnakkingen av universitetene og høgskolene overdøver dem, slo Blindheim fast.