Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Grenland, området som omfatter både Porsgrunn, Skien, Siljan og Bamble, har en lang og rikholdig industrihistorie. For å sikre en industriell fremtid, med verden som marked, kreves det både innovasjon og kompetanse. Her kommer samarbeidet mellom fagskolen og industrien inn.

– Vi skal både sikre arbeidsplasser og ta vare på kloden, slår Tone Skau Jonassen fast.

Hun er prosjektleder og nettverksutvikler hos Green Industry Cluster. Sammen med Industrial Green Tech (IGT), TS Kompetansesenter Herøya og Herøya Industripark AS er de med på å sikre fagskolens etablering på Herøya.

Industriens behov ligger til grunn, og nå flytter man skolen nærmere for å møte disse behovene.

Les også: Ny rapport: Trepartssamarbeidet viktig for den grønne omstillingen

Digitalisering

Målet er å kunne gi et tilbud til både nye studenter og erfarne fagarbeidere innen miljø og klimagassutslipp, og ikke minst digitalisering.

– Nettopp digitalisering står sentralt i dette, og her er samarbeidet med prosessindustrien avgjørende, mener Lars Ellingsen i Periti, et selskap i TS Group. Han er også fagansvarlig for utarbeidelse av innholdet til studieplanen.

Ideene har vært mange, ifølge Hans Ole Dyrseth, leder av prosjekt- og markedsavdelingen ved Fagskolen i Vestfold og Telemark. Man ser for seg å studere konsepter og ideer fra industrien i digitale prosesser.

– Her trenger vi innspill fra både industrien og leverandører. Svarene ligger i skjæringspunktet mellom disse og fagskolen, mener Dyrseth.

Målet er å skape en arena hvor studentene kan komme sammen og diskutere digitalisering. Dette kan ofte oppfattes som et diffust begrep, men det håper samarbeidspartnerne å kunne gjøre noe med på Herøya.

– Vi er i ferd med å ferdigstille en digital fabrikk hvor konsepter kan testes ut, forklarer Dyrseth.

– Tanken er at det vil være enklere å komme fram til gode digitale løsninger når brukerne kan relatere det til flere konkrete eksempler på digitalisering, utdyper Ellingsen.

I SITT RETTE MILJØ: Fagskoleutdanning i tett samarbeid med industrien, og midt i Herøya industripark, gir studentene en unik ramme for studiene, mener samarbeidspartnerne.

Kai Hovden

Her tas skolen direkte ut i den industrielle virkeligheten, og man er ydmyke overfor at det er svært kunnskapsrike folk hvor enn man snur seg.

– Utfordringen blir å implementere dette i en studieplan og finne gode undervisere. Her vil leverandørene av blant annet digitale løsninger bli avgjørende – dette er et felt hvor det ikke finnes lærebøker. Alt er i kontinuerlig endring, og nye teknologiske løsninger kommer hele tiden, slår Dyrseth fast.

En kombinasjon av god faglig og pedagogisk kompetanse skal ligge til grunn i fagskolen. Her vil folk som opplæringskoordinator Jan Erik Gløersen komme inn. Han er tilknyttet Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya, hvor han har ansvaret for prosess-simulatoren.

– Dette er en digital tvilling av hovedprosessen i fabrikken, og den responderer dermed på samme måte ved endrede betingelser, forklarer Dyrseth.

Samling skal gi kompetanse

Initiativet til fagskoleetableringen kom fra Green Industry Cluster.

– Klyngen er møtestedet mellom industrien, akademia og leverandørene, sier Tone Skau Jonassen.

Ifølge Dyrseth har også NHO i Vestfold og Telemark vært pådriver for å få i stand fagskole på Herøya.

– Det er sammenfallende med hva toppledere i industrien i distriktet har etterspurt. Via kompetanse og digitalisering er målet å skape stabil produksjon og minimalisere produksjonsstopp. Her står også miljø og bærekraft sentralt, forklarer Dyrseth.

SKOLEBENKENE ER KLARE: På Herøya er man klare til å ta imot studentene. Foran f.v.: Hans Ole Dyrseth, leder prosjekt og markedskommunikasjon Fagskolen Vestfold og Telemark, Lars Ellingsen, dataingeniør i TS group, Irene Siljan Vestby, daglig leder for industriklyngen Green Industry Cluster. Bak f.v.: Svein Erik Mittet, avdelingsleder TS kompetansesenter, Jan Erik Gløersen, opplæringskoordinator for Ammoniakkfabrikk NII – Yara, Tone Skau Jonassen, prosjektleder for industriklyngen Green Industry Cluster og Jens Christian Thysted, rektor Fagskolen Vestfold og Telemark.

Kai Hovden

Klimapositiv

Irene Siljan Vestby er daglig leder i Green Industry Cluster. Hun legger ikke skjul på at det er store ambisjoner som ligger til grunn for involveringen i fagskolesatsingen.

– Målet er at vi skal bli verdens første klimapositive industriregion, sier hun.

Forbedrede og nyutviklede industriprosesser spiller en nøkkelrolle for å nå dette ambisiøse målet.

– Her kommer det digitale inn, og da kreves det kompetanse på alle nivå. Prosessindustrien er opptatt av fagarbeiderne sine. Det er de som vet hvor skoen trykker og som kjenner prosessene. Jevn og stadig bedre kvalitet er avgjørende for å nå målet om å bli klimapositiv, mener Vestby.

Bedre kontroll med prosessene skal bidra til at industrien kan kutte utslipp og gjenbruke råstoff – alt med tanke på en grønnere fremtid.

– Bevissthet rundt helheten knyttet til produksjonen må til for å til raskere omstilling i grønn retning, sier Jonassen.

Målet er at hele bedriften, eller organisasjonen om du vil, skal ha de samme referanserammene. Det øker forståelsen på alle nivåer, og bidrar til raskere omstilling.

Ny revolusjon

Samarbeidspartnerne viser til at mange frykter økt digitalisering vil føre til at arbeidsplasser går tapt.

– Vi står nå foran en ny industriell revolusjon. Arbeidsplassene vil ikke forsvinne, men de blir annerledes, slår Vestby fast.

Norsk industri har vært opptatt av effektivisering i mange år allerede. En økt satsing på digitalisering er nødvendig for fortsatt å kunne øke lønnsomheten, og for å opprettholde en konkurransedyktig industri.

– I tiden framover vil det handle om å gjøre ting smartere for å spare penger. Her står digital kompetanse sentralt, og den vil bidra til å sikre arbeidsplasser, mener Ellingsen.

Dette har industrien tatt inn over seg nasjonalt og på verdensbasis. Det gjelder å henge med i den digitale utviklingen om man fremdeles skal kunne konkurrere globalt med adresse i Norge.

– Tidligere var vi ledende på høyteknologi, mens for eksempel Kina produserte store volumer. Det har snudd, minner Ellingsen om.

Konkurransen om de klokeste industrihodene foregår globalt, og derfor er det avgjørende å være tidlig ute. Fagskolesatsingen er i så måte et ledd i å tiltrekke seg nye virksomheter på Herøya.

Digitale verktøy

Mye vil handle om å ta i bruk digitale verktøy i årene som kommer, ifølge Dyrseth.

– Det gjelder både innen planlegging, drift og stabilisering av drift i tillegg til forebyggende tiltak. Via blant annet trådløs overvåking kan man forutse problemer i maskinparken eller produksjonslinjen, og dermed forhindre eller forkorte produksjonsstopp, forklarer han.

Dyrseth forteller at utstyret ofte er på plass allerede, mens det skorter på kunnskapen om hvordan dette kan brukes. Her vil den nye fagskolesatsingen spille en sentral rolle.

– Ved å bruke digitale verktøy, kan man til enhver tid for eksempel overvåke og optimalisere produksjon, optimalisere og planlegge vedlikehold, kalibrere måleutstyr, ha områdekontroll rundt produksjonsanleggene, ha kontroll på råvarer, ha oversikt over ordre og lager og så videre. Det å gjøre denne informasjonen digitalt tilgjengelig, slik at alle som har behov for informasjonen har tilgang til den, er viktig for hele organisasjonen, forklarer Ellingsen.

Bruk muligheten

Kortere kursmoduler starter opp i høst, før man fra nyttår tilbyr studier på 30 studiepoeng. Men skal fagskolesatsingen bli en suksess må industrien være med.

– Det er avgjørende at industrien støtter opp om prosjektet, og at man er villig til å sende sine ansatte på kurs, understreker Vestby.

For fagskolen handler det om å sikre at de tilbyr kurs som er relevante.

– Det er helt avgjørende for at bedriftene skal være villige til å sende sine medarbeidere til oss. Responsen har vært svært god så langt, forteller Dyrseth.