Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Regjeringen har sendt forslag om et pilotprosjekt knyttet til oppfølging av ansatte i det som heter Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTO) på høring. Bakgrunnen er et stortingsvedtak om at en slik ordning skal på plass.

Ansatte i VTO defineres ofte i arbeids- og inkluderingsbransjen som de som står lengst unna arbeidslivet. Ordningen går ut på at arbeidsgivere ansetter og tilbyr arbeid som bidrar til å utvikle arbeidstakeren gjennom kvalifisering og tilrettelagte oppgaver, ifølge Nav. Den ansatte får sin uføretrygd, mens arbeidsgiver får et månedlig tilskudd for å tilrettelegge arbeidet.

Per i dag er det Nav som står for oppfølgingen av ansatte i VTO. Ifølge bransjefolk vi har snakket med, innrømmer etaten selv at det kan bli så som så med oppfølgingen.

Nå vil regjeringen prøve ut et dobbelt løp. Her skal Nav, som tidligere, stå for oppfølging, og i tillegg skal et pilotprosjekt se på hvordan oppfølging kan anskaffes via anbud.

Ikke på anbud

– Du kan ikke tenke økonomisk politikk på dette området, det er sosialpolitikk, slår Merete Jonas, første nestleder i LO-forbundet IE&FLT fast.

Hun får støtte av ansatte i arbeids- og inkluderingsbransjen, og de to arbeidsgiverorganisasjonene på feltet – ASVL og Arbeid & Inkludering i NHO.

Hos Personalpartner i Moss, en kommunalt eid arbeids- og inkluderingsbedrift, pekes det også på at arbeidsgiverorganisasjonene på feltet allerede har fått vurdert juridisk at verken tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) eller Arbeidsforberedende trening (AFT), er underlagt lov om offentlige anskaffelser, ettersom de er å regne som sosialpolitikk.

LO-forbundet IE&FLT er også imot at Nav selv skal stå for denne oppfølgingen.

– Vi mener tiltaksarrangørene skal ha ansvar for dette. De besitter den nødvendige kompetansen, og da blir det ikke bukken som passer havresekken slik det blir dersom Nav har ansvar, påpeker Jonas.

Allikevel ser Arbeids- og inkluderingsdepartementet for seg å anbudsutsette VTO.

Trenger tid

– Et hovedproblem er at anbud er kortvarig, sier Kristian Leines, avdelingsleder på VTA hos Personalpartner.

Vi møter ham sammen med Håvard Sunde, også avdelingsleder på VTA, og Trine Lise Jacobsen, fagleder på VTA og for lærekandidatordningen. Sunde og Jacobsen er to av totalt 18 IE&FLT-medlemmer hos Personalpartner, mens Leines er medlem av Norsk Sykepleierforbund.

Sistnevnte er overrasket over at regjeringen i det hele tatt vurderer anbud på VTO.

– Skal dette gjøres om fordi Navs oppfølging av VTO er for svak, må du ha inn noen som kan følge opp over tid, slår Leines fast.

Anbudsperioder, som typisk er på fire år, passer dårlig for folk som står i VTO, ifølge folkene hos Personalpartner.

– Disse menneskene trenger forankring i et miljø over tid, og nettopp det burde være motivasjon for at andre enn Nav skal ta seg av oppgaven, utdyper Leines.

Langvarig og stabil oppfølging er suksessfaktoren, poengteres det rundt bordet i Moss.

– Dette er ikke noe vi sier fordi vi tror det. Vi har både erfaringen og tallene til å underbygge det, sier Jacobsen.

Forstår ikke poenget med anbud 

Heller ikke hos non-profit kompetansebedriften Ny Vekst og Kompetanse AS i Innlandet har de særlig forståelse for hvorfor oppfølging av VTO er foreslått anbudsutsatt. 

FORSTÅR IKKE TANKEGANGEN: Dag Nordby, daglig leder i Ny Vekst og Kompetanse AS og Halgeir Bergseteren, driftsleder Ny Vekst og Kompetanses avdeling i Odal, kan ikke finne gode argumenter for å sette VTO ut på anbud.

Kai Hovden

– Det er ikke vedtatt ennå, men spør du meg, synes jeg det er en uting om denne typen oppfølging skal konkurranseutsettes. Jeg finner ikke et eneste argument for å anbudsutsette dette, sier Dag Nordby, daglig leder i Ny Vekst og Kompetanse AS. 

Vi treffer ham sammen med Halgeir Bergseteren, driftsleder Ny Vekst og Kompetanses avdeling i Odal. 

Nordby viser til at det har vært en trend i bransjen å konkurranseutsette tiltak, uten at det har gitt noen målbart bedre resultater ut fra signalene de har fått fra Nav. 

– Vi har vært med på å regne anbud tidligere. Da har det vist seg at er du god til å skrive anbud, får du jobben lettere – uansett hvilke løsninger du tilbyr. Og hvem skal kvalitetssikre den oppfølgingen det her er foreslått at skal på anbud? Jeg kan ikke se at Nav har bedre forutsetninger for å vurdere kvaliteten på oppfølging av VTO – det er det ingen som vet noe om per i dag, slår Nordby fast. 

Bekymringen er at det blir litt som i dag, hvor Nav har oppfølgingen. 

– De blir veldig alene der ute, og vi har hørt eksempler fra Oslo hvor folk er skrevet ut av VTA og over på VTO. Da er det et klapp på skulderen, og så er du alene. De må til og med forhandle lønn selv, og det er det ikke sikkert de er i stand til. 

Det kreves oppfølging over flere år for å lykkes, pekes det på. 

– Dette er enkeltindivider, ikke noen homogen gruppe, minner Bergseteren og Nordby om. 

Spennet er såpass stort som fra folk som knapt kan skrive navnet sitt til uføretrygdede jurister, ifølge folkene hos Ny Vekst og Kompetanse. 

Trenger sikkerhetsnett

Tilbake hos Personalpartner i Moss mener Leines mulighetene til å rekruttere til VTO kan være mange, men da kreves det helhetlig tenkning og et genuint ønske om å satse på tiltaket.

– Nav sier selv at de sliter med å følge opp disse menneskene. De blir rett og slett ikke prioritert ettersom de allerede har en uføretrygd, sier han.

– Vi har enkelte ansatte på VTA her i dag som jeg tror vi gjennom målrettet arbeid over tid kunne fått løftet over i VTO – gitt at de og arbeidsgiver fikk den nødvendige oppfølgingen, supplerer Jacobsen.

Dette hadde dessuten bidratt til noe større sirkulasjon på VTA-plassene som per i dag har lange ventelister, ifølge folkene hos Personalpartner.

– Risikoen ved å prøve VTO for de som har en VTA-plass fra før, burde vært mindre. Slik det er nå, går du fra en fast stilling med alle rettigheter resten av livet til noe usikkert, poengterer Leines.

Spent på anbudsteksten

– Det skal bli spennende å se hva anbudsteksten eventuelt sier, og om det vil være interessant for oss, sier Håvard Sunde hos Personalpartner.

Skal det være aktuelt for bedrifter som vår å være med i anbudskonkurransen, må det være rammer de kan leve med over tid.

– Det innebærer at vi blant annet må få en skikkelig utregningsmodell for hva som trengs av oppfølging. Behovet vil kunne variere fra person til person. Er ikke dette på plass, risikerer vi å få inn tilbydere som er inne en kort periode før de finner ut at dette ikke er drivverdig – noe som igjen er svært uheldig for menneskene det faktisk handler om. Resultatet kan bli sløsing med både VTO-kandidatenes og fagfolks tid, sier Sunde.

Anbud er ikke et juridisk spørsmål

Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering hos NHO, mener politikerne bør være mer opptatte av hvordan vi skal sørge for at samfunnets mest sårbare arbeidstakere lykkes framfor å finlese EØS-regler.

Arbeidsgiverorganisasjonene på feltet, Arbeid & Inkludering hos NHO og ASVL, er samstemte i at varig tilrettelagt arbeid ikke faller inn under anskaffelsesregelverket.

SELVSTENDIG POLITIKK: Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering i NHO, mener det er fullt mulig for Norge å føre en selvstendig politikk på området. Verken VTA eller AFT er per i dag på anbud, og Stien mener det samme må gjelde for VTO.

Kai Hovden

– Varig tilrettelagt arbeid er en ikke-økonomisk sosial tjeneste av allmenn interesse, som faller utenfor anskaffelsesregelverket, fastslår ESA. Tunge norske fagmiljøer på EØS-rett sier det samme. Departementet kan derfor ikke bruke EØS-bestemmelser til å omforme tiltaksregelverket til ugunst for utsatte grupper i arbeidsmarkedet, understreker Stien.

Dermed er ikke anbud i VTA et juridisk spørsmål, ifølge direktøren.

– Det er fullt mulig for Norge å føre en selvstendig politikk på området. Det politikerne bør spørre seg om nå er dette: Hvordan skal vi sørge for at samfunnets mest sårbare arbeidstakere lykkes best mulig? sier han.

Stien mener anbud er uegnet til å skape gode tjenester for mennesker med individuelle behov.

– Selv om anbudskonkurransene rigges til med vekt på kvalitet, viser erfaring at det er pris som ofte blir den avgjørende faktoren. Det er lite rom for å investere i fagutvikling når tiltaksleverandørene hele tiden blir tvunget til å levere den billigste løsningen, sier han.

I likhet med fagfolkene vi har snakket med, mener også Stien at oppfølging over lang tid er nøkkelen til suksess.

– Hvis arbeidstakere med store støttebehov mister sin kontaktperson over natten fordi tiltaksleverandøren deres har tapt anbudet, skaper dette en utrygghet som kan gå på livsmestringen løs. Det er mulig for staten å anskaffe dette tiltaket på bedre måter enn gjennom anbud. Målet må være at målgruppen skal få gode og varige muligheter i arbeidslivet, avslutter Stien.

Derfor kan det bli anbud

Vi har spurt Arbeids- og inkluderingsdepartementet om hvorfor anbud på VTO vurderes, to ganger. Svarene har ikke gjort oss særlig klokere.

Vi kontaktet først departementet i desember, og ble da henvist til Arbeids- og velferdsetaten, også kjent som Nav.

Ifølge avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien i Nav er det reglene i tiltaksforskriften som fører til at oppfølgingen må på anbud, dersom den ikke leveres av Nav.

– Dersom oppfølgingstjenesten skal leveres av andre enn Nav, må dette kjøpes inn/anskaffes i henhold til kapittel fire i tiltaksforskriften, som igjen betyr at det må gjøres i overensstemmelse med regelverk for offentlige anskaffelser. Dette er ikke noe Arbeids- og velferdsetaten kan velge å se bort fra, så fremt det ikke skulle komme endringer i pilotforskriften basert på innspill fra høringsrunden, skriver Grundtjernlien i en e-post.

Dermed spilte vi igjen ballen over til departementet, i håp om å få svar på hvorfor ikke VTO også kan fritas fra lov om offentlige anskaffelser, slik for eksempel VTA er. Håpet var å få svar fra statsråd Tonje Brenna (Ap).

Vi ville også vite i hvilken grad bransjens innspill ville bli vurdert, og om departementet har vurdert relativt korte anbudskontrakter opp mot den langsiktige oppfølgingen fagfolk peker på at trengs i VTO. I tillegg viste vi til at det er større gjennomtrekk av fagfolk på tiltak som er anbudsutsatt, noe som vil kunne påvirke oppfølgingen.

Noe svar fra Brenna fikk vi ikke, men en av departementets pressekontakter svarer følgende i en e-post:

«Arbeids- og velferdsetaten kan velge mellom tiltak i egenregi med egne ansatte og tiltak som kjøpes inn etter anbud. I hvilken grad det ene eller andre vil bli benyttet avgjøres av Arbeids- og velferdsetaten. Det er også Arbeids- og velferdsetaten som gjennomfører en eventuell utlysning. Spørsmål om hvordan utlysningen gjennomføres, må derfor rettes til Arbeids- og velferdsdirektoratet».