Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Etter at Solveig Elis Hansen kom dit via en sommerjobb for 28 år siden, har Hansen vært i Vegvesenet. Hun har hatt ulike stillinger gjennom årene, og er nå prosjektleder på driftskontrakter Vegvesenet tar seg av.

P

Men usikkerheten råder. Overføring av ansvaret for fylkesveier til fylkeskommunene fra nyttår og omorganisering av Vegvesenet, fører til at ingen vet hvem som blir og hvem som må gå.

Som tillitsvalgt i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) i Statens vegvesen region nord opplever Hansen også medlemmenes bekymringer knyttet til situasjonen.

Les også: FLT-tillitsvalgt i Statens vegvesen: – Dette har vært jævlig for mange kollegaer og tillitsvalgte

Tredeling

Driftskontraktene, lik de Hansen er prosjektleder for, er knyttet til et geografisk område.

– Der har vi ansvar for sommer- og vintervedlikehold, og kontraktene er på fire til fem år av gangen, forklarer Hansen.

Kontraktene i vårt område har tre veieiere, riksvei, fylkesvei i Nordland og fylkesvei i Troms.

– Dermed blir det litt ekstra komplisert, og vi vet jo heller ikke hvordan den fremtidige organiseringen av Vegvesenet blir, sier Hansen.

Kontrakter som går forbi tidspunktet for når fylkeskommunene skal ha ansvar for egne veier, og det at Nordland, Troms og Finnmark ikke har kommet like langt i sine respektive prosesser, fører til økt usikkerhet.

– Det er ikke avgjort hvem som skal drifte de pågående kontraktene inntil fylkesveiene blir fylkeskommunalt ansvar når kontraktene utløper, forklarer Hansen.

Forespørselen har kommet

Hansen vet at hennes stilling som prosjektleder mest sannsynlig ikke vil bli videreført som den er i dag.

I sommerferien fikk Hansen forespørsel om hun ville stå på en liste over folk som var interesserte i bygglederstillinger i både Troms og Finnmark, men da i fylkeskommunen.

– Først skal de avklare om folk er interessert, og så går de videre med intervjurunder, forklarer Hansen.

– Jeg svarte at jeg ikke er interessert, og ønsker å holde på håpet om en fremtid i Vegvesenet så lenge det lar seg gjøre, fortsetter hun.

Etter hva hun har hørt, er hun ikke den eneste som har takket nei til forespørselen fra fylkeskommunene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TRIVES PÅ JOBB: Solveig E. Hansen har vært i Vegvesenet hele yrkeskarrieren. Der trives hun godt, og håpet er derfor at hun får fortsette etter omorganiseringen.

Kai Hovden

– Folk vil ikke brenne alle broer. Det er også en del som ender på tja. Vi i FLT har passet på å informere om at man ikke må si opp i Vegvesenet selv om man blir tilbudt jobb hos fylkeskommunen. Det er tre måneders oppsigelsestid, og dermed kan man vente til 1. oktober og fremdeles være klar for ny jobb i fylkeskommunen, om det går den veien. Nå er det også varslet at tidsplanen er forsinket med hensyn til innplassering i Statens vegvesen, som mest sannsynlig blir etter 1. oktober. Dette føler mange blir vanskelig. Man må takke ja og si opp før man vet hva slags muligheter som byr seg i etaten.

Fortsatt lokale muligheter

Troms og Finnmark har lovet at det blir en lokasjon i Harstad når de tar over veiansvaret.

– Han som er tilsatt som seksjonsleder jobber her på huset, og han har fått kontorsted Harstad.

Hvordan organiseringen av Vegvesenet i Harstad blir er fremdeles et usikkerhetsmoment, og på toppen av det hele er Vegvesenet forsinket i sin prosess, ifølge Hansen.

P

Nordland fylke ønsker ikke å ha personell i Harstad som jobber for Nordland. I dag er det mange i Harstad som har oppgaver for Nordland.

Oppsplitting

– Vi har et sterkt fagmiljø som har vært her i mange år. Nå blir det splittet opp, slår Hansen fast.

Fagmiljøet er snevert, og det har allerede vist seg å være vanskelig å rekruttere folk med rett kompetanse når Vegvesenet har utlyst stillinger.

– Nå skal altså enda flere kokker jobbe med å rekruttere, sier Hansen, som har lite til overs for reformen.

– Både jeg personlig og FLT har vært imot dette. Her har man gjort ting i feil rekkefølge, ettersom man først fattet vedtaket om å overføre veiansvaret og så konsekvensutredet, sier Hansen.

Vegvesenets egen vurdering, som er spilt inn til departementet, tilsa at man ikke burde splitte opp fagmiljøet.

– Det ble det argumentert for, og alle trodde det ville bli tatt hensyn til Vegvesenets vurdering. Men slik ble det ikke. For oss opplever det som om prosessen kom i etterkant av vedtaket, bare for syns skyld.

Urolige medlemmer

– Medlemmene våre trenger støtte, og de lurer på hva som skjer. Som tillitsvalgt er jeg også part inn i Hovedavtalen, og deltar på månedlige møter hvor jeg får høre status for omstillingen samt kan få avklart spørsmål og komme med innspill. Det er krevende å være tillitsvalgt i en omorganiseringssituasjon, men det er samtidig nettopp derfor jeg har valgt å ta på meg vervet, sier Hansen.

– Det er veldig personavhengig hvordan folk takler usikkerhet. Som nordlendinger flest har vi noe innebygget. Vi ser hva som skjer, og sper på med litt galgenhumor. Det må til, slår Hansen fast.

Kan påvirke sikkerheten

Hansen frykter at noen begynner å fire på kravene når fylkeskommunene selv skal drifte veiene.

– Frem til nå har vi hatt én standard over hele landet. Det har ført til at folk vet hva de kan forvente å møte rundt neste sving. Nå blir det opp til den enkelte fylkeskommune. Til syvende og sist kan det gå ut over trafikksikkerheten, påpeker Hansen.

P

For sin egen del velger hun å tro at det ordner seg til slutt.

– En eller annen jobb får jeg vel, og livet er jo heller ikke over om man skulle bli overflødig. Men folk er forskjellige, så det er ikke alle som tenker som jeg, understreker hun.

Ble ikke hørt

Vegvesenets egne innspill i forbindelse med overføringen av veiansvaret til fylkene er i liten grad hensyntatt, ifølge Roar Midtbø Jensen, leder for omstillingssekretariatet i Statens vegvesen.

– Statens vegvesen har i rapporten «Fra sams og samling» uttrykt sin bekymring for overføringen, sier Jensen.

Han mener holdningen blant de fleste ansatte i etaten er at oppdelingen av vegadministrasjonen er et uheldig grep.

– Oppfatningen er at sterke fagmiljøer med god kompetanse blir oppdelt og svekket, og at stordriftsfordeler vil gå tapt. De fleste mener at opphør av felles vegadministrasjon vil bety økte administrasjonskostnader for landet og risiko for redusert kvalitet.

Lite tillitvekkende

Jensen peker på mangelen på konsekvensutredning.

– Mange ansatte oppfatter det også som lite tillitvekkende at beslutning om overføring i realiteten ble gjort før det forelå noen konsekvensvurderinger. Etter at avklaringene kom, har alt arbeid i Statens vegvesen selvsagt vært innrettet på å gjennomføre det Stortinget og regjeringen har besluttet på best mulig måte, sier han.

p

Det jobbes nå hardt for å synliggjøre mulighetene ansatte vil ha videre i Vegvesenet.

– Vi har i dag veldig mange flinke folk på laget, og vi trenger mange av dem også fremover. Samtidig skal vi bidra til at fylkeskommunene blir i stand til å løse sine oppgaver på en god måte etter nyttår. I tillegg gjennomgår også Statens vegvesen en stor omstilling med å gå fra en regionmodell til en divisjonsmodell, forklarer Jensen.

To samtidige prosesser

Jensen medgir at det er utfordrende å få Vegvesenets og fylkeskommunenes respektive prosesser til å gå i takt, slik at de ansatte får et godt bilde av mulighetene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

UTFORDRENDE: Omstilling av Vegvesenet og overføring av vegadministrasjon til fylkeskommunene oppleves utfordrende, ifølge Roar Midtbø Jensen.

Kai Hovden

– Det er lagt stor vekt på å unngå store flyttinger som kan medføre tap av kompetanse og kapasitet. Det er likevel noen utfordringer med dette, særlig knyttet til krav om utflytting av et stort antall arbeidsplasser fra Oslo.

Ifølge Jensen har Statens vegvesen har brukt cirka 1850 stillinger til fylkesvegoppgaver, og har dermed et behov for at om lag dette antallet stillinger faktisk går til fylkeskommunene.

– Fylkeskommunene har beskrevet et behov på over 2000 stillinger. Så langt er det rundt 1100 ansatte i Statens vegvesen som har takket ja til en stilling i fylkeskommunen, men færre som har sagt opp sin stilling i Statens vegvesen. Det er derfor fortsatt usikkerhet om hvor mange som vil gå over fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. En balansert overgang både i totalt antall og på ulike oppgaveområder er krevende å få til, og er helt avgjørende for at fylkeskommunene og Statens vegvesen skal få utført sine oppgaver på en god måte, sier Jensen.

Har tatt hensyn

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener regjeringen og departementet har tatt hensyn til Statens vegvesens innspill.

– Dette bygger på stortingsvedtak helt tilbake til 2010, sier Dale.

– Vi har forholdt oss til Stortingets vedtak gjennom mange år, og fylkeskommunene ønsker denne overføringen, fortsetter han.

Ifølge Dale har det vært viktig for fylkene å få en avklaring på hvilke oppgaver de skal utføre, slik at de kan sette sammen en struktur som ivaretar dette.

p

– Derfor har det vært viktig at dette skjer samtidig, sier Dale med henvisning til at ansvarsoverførsel, fylkessammenslåinger og omorganisering av Statens vegvesen skjer samtidig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp)

Ole Palmstrøm

– Alle forholder seg nå til fristen som er satt til 1. januar 2020. Det betyr at fylkeskommunene må være sitt ansvar bevisst. Det er snakk om å overføre 1800 ansatte fra Vegvesenet, minner Dale om.

Han vil ikke høre snakk om at omleggingen fører til mer administrasjon.

– Omleggingen i Vegvesenet er den største i en offentlig etat på mange år. 1800 ansatte flyttes til fylkene, og resten omorganiseres i de nye divisjonene i Vegvesenet. Disse vil igjen reduseres med flere hundre årsverk de kommende årene, sier Dale.

Samferdselsministeren kaller dette en effektiviseringsprosess som vil gjøre Vegdirektoratet mindre.

At ansvarsoverføringen kan føre til ulik standard fylkene imellom, og at dette igjen kan gå ut over trafikksikkerheten, er ikke Dale enig i.

– Det er helt riktig at man kan få ulike standarder, og dette er noe vi utreder nå. Men det vil være et minimumskrav til trafikksikkerhet som ligger fast. Dette vil ikke gå ut over trafikksikkerheten. Vi går ikke på akkord med den, understreker Dale.