Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

– Medlemmene er bekymret for at vi må gå til permitteringer som følge av den høye strømprisen, og det preger selvsagt kaffepraten i pausene, sier Willy Dorholt.

Dorholt jobber som produksjonsplanlegger, og er leder av Forbundet for ledelse og teknikk sin bedriftsgruppe hos Ulefos. Han møter forbundsleder Ulf Madsen i jernverket for å beskrive situasjonen bedriften er i.

– Vi er en hjørnestensbedrift her i Ulefoss, og derfor viktig for hele lokalsamfunnet. Det er ikke bare-bare å permittere over lengre tid. Vi må holde på det markedet vi har. Er bedriften borte et halvt år, kan vi ikke forvente at kundene sitter og venter. Vi må være til stede hele tiden, forteller Dorholt.

Han er klar på at det ikke er noen løsning å redusere strømforbruket.

– Enten så kjører vi, eller så kjører vi ikke. Vi kunne valgt å produsere for halv maskin, men kostnadene er for høye, sier Dorholt.

FLT-medlem Willy Dorholt viser vei mens forbundsleder Ulf Madsen og FLTs politiske rådgiver Karin Yrvin følger på.

Kai Hovden

En annen bekymring er at det ikke lenger konkurreres på like vilkår internt i Norge.

– Ettersom produsentene ligger i ulike kraftsoner, får vi en konkurransevridende effekt når strømmen koster forskjellig avhengig av hvilke kraftsoner produsentene ligger i. I tillegg har du konkurranse fra import. Vi har hatt strømmen som et konkurransefortrinn fram til nå. Tar du det bort, blir situasjonen svært utfordrende, slår Dorholt fast.

Ifølge administrerende direktør Martin Sagen tok de allerede sist høst grep for å forberede seg på de stadig økende kraftprisene. Men ingen kunne forutse at vi skulle havne på den kilowattprisen vi ser i dag. Og til vinteren kan det bli enda verre.

En del av kretsløpet

Dorholt viser vei gjennom produksjonen, og første stopp er støperiets hauger med skrotjern.

– Vi er i høyeste grad en del av kretsløpet i og med at vi smelter om skrotet jern til nye produkter. Hver dag leveres det cirka 50 tonn jern som går til smelting hos oss, forteller Dorholt.

Seigjern er Ulefos’ varemerke, og bedriften kan derfor ikke helt ukritisk smelte hva som helst når de produserer det de beskriver som produkter til kritisk infrastruktur.

Om du ikke har sett det, har du så å si garantert tråkket på noe av det som har vært støpt hos Ulefos.

– Her hos oss produseres det mye gategods, altså kumlokk og rammene som hører til, sier Dorholt.

Senker du blikket litt når du rusler langs norske gater vil du garantert se Ulefos’ varemerke i nærheten av skosålene dine.

Kai Hovden

Teknikken bak seigjern innebærer å blande magnesium i jernet, noe som resulterer i at man kan lage mer slitesterke produkter med lavere vekt.

Dorholt viser vei videre via smelting til der støpeformene stanses ut. De er sammensatt av en blanding sand, leire og sot, brukes én gang og går så til resirkulering.

En kombinasjon av sand, sot og leire får materialet i støpeformene til å se slik ut.

Kai Hovden

– Det aller meste av sanden gjenvinnes og brukes på nytt. Men vi må hele tiden passe på å tilsette noe nytt for å opprettholde kvaliteten, forklarer Dorholt.

Smeltet jern, som holder en temperatur på 1.400 grader, helles i formene før de gjennomgår en sakte avkjøling. Det må til for å gi jernet de rette egenskapene.

– Det sier seg selv at denne smelteprosessen er svært kraftkrevende, sier Dorholt.

Jernverket forbruker rundt 25 gigawattimer i året, altså 25 millioner kilowattimer.

Og der er vi tilbake ved utfordringen Ulefos og mange andre virksomheter står overfor i dag. Skyhøye kraftpriser truer, og for mange kan permittering, og i verste fall kroken på døra, være resultatet.

Les også: Nå koster strømregninga en månedslønn i 16 land i Europa

På lag med industrien

Forbundsleder Madsen har allerede vært klar på at dersom det blir strømrasjonering til vinteren, må industrien skjermes. Han mener også at en strømstøtteordning for industrien må på plass. Det var også det tydelige budskapet han hadde med seg til Ulefos Jernværk.

– Jeg frykter at det er først nå i løpet av høsten vi vil se de virkelig store konsekvensene av de høye kraftprisene. Det vil kunne føre til at en rekke virksomheter må legge ned, og slik kan vi rett og slett ikke ha det, sier Madsen.

Forbundslederen har derfor tatt dette opp internt i LO, og han lover å bruke de påvirkningsmulighetene FLT har for å avhjelpe.

– Slik situasjonen er nå, må det handles raskt. Det er ikke tilstrekkelig dersom regjeringen lar det gå helt til presentasjonen av statsbudsjettet i oktober med å presentere konkrete tiltak, sier Madsen.

Han mener også noe av det staten tjener på de høye strøm- og gassprisene må omfordeles.

Samfunnskritisk infrastruktur

Direktør Sagen møter forbundsleder Madsen via Teams på jernverket. Forklaringen ligger midt i det som er dagens tema – strømpriser.

– Jeg måtte dessverre omprioritere uken på grunn av strømprisene, sier Sagen, som beklager at han ikke kunne være til stede fysisk.

Han går videre til å forklare hva Ulefos Jernværk gjør og står for, og hvorfor nettopp bedrifter som denne bør få strømstøtte så raskt som mulig.

– Vi opererer spesielt innen vannforsyning og avløp, og er derfor en del av den samfunnskritiske infrastrukturen som blant annet sikrer at folk har vann i springen, sier Sagen.

Målet for fremtiden er å bidra til å sikre landets kommuner et så bærekraftig vann- og avløpssystem som mulig, men da må man først komme seg over kraft-kneika.

– Normalt er rundt en krone representativt for strømmens enhetspris i jernet vårt. Med de strømprisene vi ser i dag, ville det havnet på 12 til 14 kroner per kilo om du handlet strøm utelukkende i spotmarkedet. Det er mer enn hva det koster å importere dette jernet fra India eller Kina totalt sett, illustrerer Sagen.

Budsjettet blåst bort

– Gjennom august har vi sett at strømprisene har nådd nye høyder fra allerede utfordrende nivåer. Vi hadde en strømregning for første halvår på 25 millioner kroner. I et normalår med strømpriser vi har sett over de de seneste årene, har vi mellom seks og sju millioner i utgifter til strøm per år, sier Sagen.

Kostnadsutviklingen for bedriften er enorm, og direktøren sammenlikner det med at de skulle ansatt 150 nye medarbeidere på verket uten å få noe særlig igjen for dette i markedet.

– Kraftleverandørene tilbyr få sikringsprodukter som er aktuelle for oss. Dette er under endring etter tiltak fra regjeringen, men vil antakelig tidligst komme på plass til sommeren neste år, forteller Sagen.

Sikringsprodukter er for eksempel fastpris på strøm, slik mange privatkunder kjenner til. Dette er ikke et levelig alternativ for kraftkrevende industri, som må eksponere seg noe på spotmarkedet i tillegg til ulike avtaler for å få kraftbalansen til å gå opp, ifølge Sagen.

– Det er en krevende balanseøvelse, slår direktøren fast.

– En bedriftsleder, som er eksponert i markedet, ville unngå å sikre hele forbruket sitt med fastpris. Hva skjer hvis du for eksempel ikke får tak i råvarer? Kraften må du da allikevel betale for, utdyper Sagen.

Den dagen forbundsleder Madsen besøkte Ulefos Jernværk måtte de betale om lag sju kroner kilowattimen for strøm i denne delen av Norge. Ifølge Sagen ville en slik strømpris ført til at jernverket måtte ut med rundt 150 millioner kroner i kraftutgifter på et år.

Debatt: «Kan nokon skru ned temperaturen i straumdebatten?»

Del av det grønne skiftet

Direktør Sagen peker på at Norge og verden står overfor en energitransformasjon hvor vi skal over på grønnere energiforsyning.

– Dette, kombinert med følgene av krigen i Ukraina, har ført til at denne transformasjonen blir svært utfordrende. Jeg mener at Ulefos Jernværk er en del av det grønne skiftet, og at det derfor er åpenbart at vi bør få en form for støtte til å komme oss igjennom. Så får vi se hva regjeringen legger fram, sier han.

Ifølge direktøren er det ikke bare jernverket som trues av kraftprisene.

– Det gjør også mange av våre underleverandører som er knyttet opp mot vår virksomhet, sier han.

Ved å benytte DNBs ringvirkningskalkulator illustrerer Sagen.

– Når vi legger inn tallene, viser denne kalkulatoren at Ulefos bidrar med 100 millioner kroner i ringvirkninger fra virksomheten årlig. Det betyr mye for samfunnet rundt oss, minner han om.

Som ved andre veldrevne virksomheter er det også på Ulefos mange som blir værende karrieren ut. Men skyhøye kraftpriser byr på store utfordringer når man lever av å smelte jern.

Kai Hovden

Ingen lovnader

Per i dag har industrien ikke fått noen lovnader om et innslagspunkt for støtte fra regjeringen, og for hver dag som går ser det ut som kraftkostnadene også øker.

– Vi ser inn i et svart hull. EU ser nå på muligheten for å koble strømprisen fra gassprisen ettersom markedet åpenbart ikke fungerer. Kraftprodusentene her hjemme har jo ikke noen høyere kostnader på å lage kraft enn tidligere, men marginalprising og oppkoblingen mot Europa fører til at vår kraft kobles mot gassprisen, sier Sagen.

I EU produseres 20 prosent av strømmen ved å brenne gass, og all strøm prises altså ut fra kostnadene ved å produsere disse 20 prosentene. Det liker Sagen dårlig.

– Det representerer på ingen måte kostnadene produsentene har innen vannkraft, vindkraft, solceller, atomkraft eller kullkraft, understreker han.

For Ulefos Jernværk er forutsigbare rammebetingelser, også på kraft, avgjørende. Sagen mener regjeringen må evne å handle før forslaget til neste års statsbudsjett legges fram i oktober, at bedrifter som er avgjørende for at samfunnet fungerer prioriteres og at bærekraft vektlegges.

Ulefos Jernværk har en solid eier, men direktøren er klar på at det på ingen måte vil være nok dersom prisene fortsetter å stige.

– Med de kraftprisene vi ser i dag, kan enhver kasse gå tom, sier Sagen.

– Vi har selvsagt brukt de mulighetene vi har til å øke prisen på produktene våre. Signalene i markedet er at vi nærmer oss tålegrensen, legger han til.

Kompetanse og bærekraft

Resirkulering av jern og kortreiste produkter er Ulefos Jernværks varemerke. Med 310 ansatte, og om lag en milliard kroner i omsetning fordelt på seks lokasjoner, har virksomheten stor oppmerksomhet knyttet til eget CO₂-avtrykk.

– Vår årlige produksjon er på 12.000 tonn, og cirka halvparten av det som produseres ved jernverket går til eksport. Vi utvikler produkter nær markedet og driver produksjon etter europeiske krav og normer. Det vil si at vi følger alle krav til rensing og arbeidsmiljø. Jeg er ikke like sikker på at produkter som importeres fra fjernere strøk oppfyller disse kravene, sier Sagen.

For å eksemplifisere har Sagen også regnet på hva en av deres leveranse til ny E18 i Bamble har kostet i CO₂.

– Vi leverte cirka 61 tonn gategods til den nye E18 i dette området. Det tilsvarte 675 kilo i CO₂-utslipp, eller én enkeltreise med fly fra Oslo til Singapore. Skulle man importert denne mengden fra et lavkostland, som for eksempel India, ville det tilsvare 179 slike flyreiser, sier han.

Skulle de måtte permittere som følge av strømrasjonering til vinteren, kan også viktig kompetanse forsvinne fra jernverket. Fagfolk vil nødvendigvis søke annet arbeid i en slik situasjon, og det kan bli en utfordring å få dem tilbake senere.

Jernet holder 1.400 grader når det er smeltet, så det sier seg selv at det er en kraftkrevende prosess ved jernverket.

Kai Hovden

Direktøren som næringsminister

Forbundsleder Madsen har med en aldri så liten utfordring til direktøren – hva ville Sagen gjort dersom han var næringsminister?

– Jeg ville i større grad knyttet en eventuell strømstøtte for bedrifter opp mot bærekraft. Det er fremtiden. Disse virksomhetene må igjennom den krisen og krafttransformasjonen vi skal igjennom via det grønne skiftet, svarer Sagen umiddelbart.

Han synes også det er feil, i et globalt perspektiv, at de ønsker å elektrifisere den norske sokkelen.

– Produktene som kommer derfra, er i utgangspunktet ikke grønne. Ja, olje og gass er viktig i en overgangsfase, men ikke i fremtiden, slår Sagen fast.

– Nå har vi holdt på her i 365 år. Det ville være surt om det skulle glippe nå, skyter Dorholt inn.

– Vi skal trykke på der vi kan, lover forbundsleder Ulf Madsen.

Mye lest: Det kan hende du må legge ut 30.000 kroner for strøm i januar