Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Nordmenn drikker stadig mindre melk, importen av meieriprodukter øker og i tillegg sitter TINEs konkurrenter fremdeles med en gunstig tilskuddsordning fra den gang melkemonopolet falt i 1996.

Nå skal 400 årsverk kuttes på en så skånsom måte som mulig – og helst innen utgangen av 2021.

Denne saken ble skrevet før koronautbruddet og innehar derfor ikke informasjon om eventuelle følger av krisen.

Lars Karlsen er FLT-tillitsvalgt og distribusjonsleder ved TINEs anlegg på Kalbakken i Oslo. Han har nærmest melk i årene etter å ha arbeidet på samme sted i 40 år. I tillegg har begge foreldrene og broren til Lars jobbet hos TINE. Nå opplever han og kollegaene tøffe tider.

Tine-tillitsvalgte vil hjelpe kollegaene sine – mange må se seg om etter ny jobb

Konkurransen

Nordmenns melkevaner har endret seg betraktelig i de årene Karlsen har vært hos TINE.

– Da jeg vokste opp var det jo helt vanlig å drikke melk til middag, husker han.

Slik er det ikke lenger, og det merkes på bunnlinja hos TINE. I tillegg har den gamle monopolisten beholdt pliktene fra monopoltiden mens konkurrentene altså sitter med en tilskuddsordning opprettet for å få dem inn på markedet for snart 25 år siden.

– Målet var at TINE skulle miste 20 prosent av markedet da monopolet falt. De prosentene har vi mistet for mange år siden, og fortsatt opprettholdes tilskuddet, forklarer Karlsen.

Kombinert med fallet i konsum, betyr det at TINEs salg går ned over hele landet.

– Selv om vi skulle avvikle noen anlegg, vil volumfallet fremdeles merkes ved våre resterende anlegg, slår Karlsen fast.

Saken fortsetter under bildet:

VERVER FLERE: FLT i TINE jobber hele tiden for å rekruttere flere medlemmer. F.v. Thomas Holtlien Hagen og Filippa Eriksson som er klare til å melde seg inn. Lars Karlsen og regionrådsgiver Elisabeth Mogård ønsker velkommen.

Kai Hovden

Utfordrende land og dagligvarebransje

Sammenlignet med sentrale deler av Europa, er Norge et utfordrende land å drive jordbruk i, særlig når vi ønsker og har en distriktspolitikk som skal sikre bosetting over hele landet. Det påvirker også Tines virksomhet.

– Vi har henteplikt på melk. Det vil si at så lenge man har en kvote, skal melken hentes – av oss. I tillegg har vi plikt til å levere den melken Q-meieriene og Synnøve Finden trenger. Da snakker vi intrikat landbrukspolitikk, sier Karlsen.

Han mener det spesielt er to forhold som skiller oss fra Europa når det gjelder rammebetingelsene for landbruk.

– Det første er den nevnte geografien og målet om å opprettholde spredt bosetting. Det andre er butikktettheten. Den er hinsides i Norge, slår han fast.

p

Karlsen mener butikktettheten bidrar til å øke leveringskostnadene for selskaper som TINE ved at plukk og distribusjonskostnadene preges av relativt mange og små leveranser.

– Det fører til at prisene presses, og samtidig velger dagligvarebransjen å ha store eiendomskostnader knyttet til sin virksomhet. Mens vi legger ned anlegg, øker antall butikker. Da er det noe som skurrer, mener Karlsen.

Osteeventyret som endte

Jarlsbergost har vært en viktig merkevare for TINE, som har eksportert osten i stor skala til EU, USA, Canada og USA. Men fra 1. juni 2020 fjernes eksportstøtten.

Ifølge Norges Bondelag kan et av elleve norske melkebruk bli nedlagt som følge av at denne støtten er fjernet.

– Slike grep er kritisk for norske gårdsbruk. Man kan til stadighet lese i avisene om at melkekvoter selges unna, rett og slett fordi det ikke er liv laga. Det brukes selvsagt mindre melk når produksjon, som den av Jarlsbergost, flyttes ut. I tillegg importeres det stadig mer ost, forklarer Karlsen.

Han forteller at osteimporten gikk opp med fem prosent i 2019.

– Det som svir for bøndene, svir for oss, slår Karlsen fast.

Flyttes nedover i organisasjonen

Så langt har omstillingsprosessen foregått på sentralt og overordnet nivå. Men for å nå målet om å redusere arbeidsstyrken med om lag ti prosent innen utgangen av 2021, kreves det hardere lut.

– FLT i TINE er for så vidt landsdekkende, men det er allikevel TINE-anlegg hvor FLT ikke er til stede. Nå skal det utredes om tre av meieriene våre skal legges ned, og et av disse ligger i Sem utenfor Tønsberg. Der har vi medlemmer, sier Karlsen.

p

Han har tro på at konsernet og fagforeningene skal få gjennomført denne prosessen på en god måte.

– Som FLTer føler jeg at det går ganske greit. Vi er ikke et forbund som stritter imot enhver fornuftig løsning. For oss er det viktig at prosessene blir gjennomført på riktig måte, og at det er velfunderte grep som gjøres. Vi har med oss hva som er til beste for konsernet – det er tross alt der lønna kommer fra, slår han fast.

Så langt har 157 gått som følge av naturlig avgang.

Påvirker stemningen

– Situasjonen vi står i, gjør selvsagt noe med stemningen. Slik er det når det bare er motvind etter veldig mange år i konstant medvind. Det fører også til at man blir litt bekymret, og vi er nok mange som gjør oss noen tanker om hva som skal til for å snu denne skuta, sier Karlsen.

– Men hva om han fikk anledning til å hviske både landbruksministeren og nær­ingsministeren i øret – hva ville han sagt?

– Det måtte først og fremst bli at de må avvikle tilskuddet konkurrentene våre får. Slik vi ser det, er det direkte konkurransevridende. Og uavhengig av at jeg selv jobber her, setter jeg stor pris på at vi bor i dette landet og at det er innrettet slik det er. Vi må opprettholde den spredte bosettingen – det er nok bønder i byen her nå, slår Karlsen fast med et aldri så lite smil.