HARALD HENMO

harald.henmo@lomedia.no

Rapporten er bestilt av Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet, og ble publisert denne uka. I den har forskere fra Fafo, NTNU og Safetech sett på HMS-situasjonen for innleide arbeidstakere i verfts- og petroleumsindustrien.

Innleie er utbredt, og har vokst enormt de siste fire-fem årene. En stor andel av de innleide kommer fra andre land, særlig i Øst-Europa. Statistikken viser at utenlandske arbeidere er overrepresentert på skadestatistikken.

Så hvorfor er de det?

Språk og kultur

– Innleide arbeidstakere gjør stort sett det samme som de fast ansatte. De har dermed ikke et annerledes fysisk «farebilde», sa Reidun Værnes fra Safetech under presentasjonen av rapporten.

– Men likevel er de mer utsatt for skade. Det handler om organisatoriske risikofaktorer. De har andre rammebetingelser, blant annet når det gjelder språk, kultur og holdninger.

Det siste antas å føre til en del underrapportering av småskader og mulige faremomenter.

– Vi har også lite kunnskap om senskader og det langsiktige helsebildet for innleid arbeidskraft, sa Mona Bråten fra Fafo – og ledet opp til et kjernepunkt: For hvem har egentlig ansvaret for å følge opp arbeidstakere som er ansatt i én bedrift, som de kanskje bare får lønnsslippen fra og aldri ser, mens de jobber kortere eller lengre oppdrag for flere andre?

Tydelige kontrakter

– Det er bekymringsfullt at veldig mange innleide ikke har tilgang til bedriftshelsetjeneste, sa Bjørg Roska fra Arbedstilsynet.

Det er utleiefirmaene som har det langsiktige helseansvaret for sine egne ansatte.

– Og i mange land har man ikke bedriftshelsetjeneste, sa Roska.

Løsningen på HMS-utfordringene er klare kontrakter, med tydelig ansvarsfordeling, sa representanter for innleiefirmaene. Selv om de har HMS-ansvaret på arbeidsplassen, er det utleiefirmaene som har ansvaret for at de utleide har den rette grunnopplæringen, for eksempel.

Fast, men ikke fast

Og så kan det skapes en form for kontinuitet selv i noe flyktig som innleie av arbeidskraft.

– Vi prøver å ha gode relasjoner til utleieselskapene, sånn at vi får de samme folkene tilbake igjen og igjen. Det skaper mindre forskjell mellom fast ansatte og innleide, sa Gunnlaug Habbestad fra Westcon, og fikk følge av Per Steinkopf fra Kaefer:

– Vi dekker stort sett innleiebehovet fra vårt eget polske selskap Global Work. Da vet vi hva vi får, sa han.

«Faste» innleide er altså nøkkelen – noe som førte til følgende kommentar fra Arbeidstilsynets Roska:

– Hvis man har så stort behov for innleid arbeidskraft at man har en fast «pool», så kan man jo ansette flere av dem fast.

Les hele rapporten her