Men forbrukerundersøkelsen til Sparebank 1 viser samtidig at folk flest har stor tillit til egen økonomi neste år. Den økende bekymringen gjelder først og fremst mer overordnede økonomiske forhold - som utviklingen i boligprisene og tryggheten for arbeidsplassene.

– Det vi først og fremst ser, er et tydelig skifte i folks forventninger til boligprisene. Mens flertallet i fjor trodde på fortsatt økning i boligprisene, mener flertallet nå at de skal synke, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen til NTB.

Mens 24 prosent svarer at de fortsatt tror boligprisene kommer til å vokse, mener 29 prosent at de vil synke. Ved samme tidspunkt i fjor var tallene henholdsvis 69 og 1 prosent. Endringen i folks holdninger har skjedd i løpet av det siste halve året.

– Jeg tipper det er første gang på svært lenge at forventningene er til nedgang og ikke oppgang, sier Gundersen.

Funnene i undersøkelsen, som er tatt opp i desember, er sammenfallende med andre rapporter, der forbrukerne synes å ha tatt inn over seg prognosene om en merkbar oppbremsing i norsk økonomi neste år, men at husholdningene fortsatt vil ha det romslig. Lav inflasjon gjør at selv et nokså beskjedent lønnsoppgjør, isolert sett, vil gi en pen økning i kjøpekraften også neste år.

Men i likhet med forventingsbarometeret til Virke for en måneds tid siden, svarer halvparten av deltakerne at de vil spare og betale ned gjeld framfor å bruke pengene på rent forbruk. Bare hver fjerde deltaker vil bruke økonomisk overskudd på oppussing.

– Det er ikke sånn at folk tror Norge kommer til å rammes av finanskrisen fem-seks år etter alle de andre. At folk vil spare, betale ned gjeld og treffe tiltak for å trygge seg selv og sin økonomi, er typiske tegn på usikkerheten om de økonomiske utsiktene, sier Gundersen.

Riktignok svarer flere enn tre av fire (79 prosent) at de føler arbeidsplassen er trygg, men at 14 prosent svarer nei på det samme spørsmålet, er flere enn i fjor (13 prosent) og nesten dobbelt så mange som i 2011 (8 prosent).

Det betyr at 376.000 arbeidstakere her i landet mener de kan bli arbeidsledige neste år. Prognosemakere - både på offentlig hold og i det private - tror også på en viss økning i ledigheten, men ingen dramatisk utvikling.

Ifølge økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Handelshøyskolen i Bergen vil det trolig fortsatt være en viss økning i sysselsettingen neste år, først og fremst fordi arbeidsinnvandringen er ventet å synke. Men siden økningen i antall arbeidsplasser ikke klarer å holde tritt med etterspørselen, er det ventet at også ledigheten vil øke noe.

– Folke er flinke til å tenke selv, og de fleste av oss skjønner at ingenting kan vokse i evig tid. Intet tre vokser inn i himmelen, sier Gundersen.

Forholdsreglene folk nå tar med hensyn til sin private økonomi, synes å være helt i samsvar med rådene de i flere år har fått fra myndigheter og finansrådgivere - å ruste økonomien med tanke på tyngre tider, påpeker han.

– Jeg tror ikke på dem som påstår at de negative prognosene for neste år er hausset opp, og at dette har påvirket folks forventninger til utviklingen. Jeg er økonom og ikke psykolog, og synes de vurderingene folk flest synes å gjøre virker svært fornuftige, konkluderer han. (ANB-NTB)