Tør LO satse på klimaet?
LO vil ha et klimavennlig samfunn. Men satser de nok på å få det til?
NÅR LO SNUR: Da vil samfunnet for øvrig snu, spår Rasmus Hansson i Miljøpartiet de grønne. Sammen med Elin Lerum Boasson, forsker CICERO, ble LO utfordret på Klima under Kartellkonferansen på Gol.
Ole Palmstrøm
yngvil.mortensen@lomedia.no anne.siri.rena@lomedia.no
LO har i dag én rådgiver i klima- og miljøsaker. Samtidig er det enorme og omfattende spørsmål Norges største arbeidstakerorganisasjon skal ta stilling til: Hva slags næringsstruktur skal Norge ha i et klimavennlig samfunn?
– Det krever at de satser på klima og miljø, og jeg opplever at de ikke bruker nok resurser på dette i dag, sier klimaforsker Elin Lerum Boasson i Cicero, senter for klimaforskning.
Hans Christian Gabrielsen, 2. nestleder i LO, er ikke enig. Han mener de satser.
– LO har én klimarådgiver i dag. Er det nok til å være en tydelig og deltakende aktør på feltet?
– Ja, det mener jeg. Samtidig er klima- og miljøspørsmål inkludert i arbeidet til flere avdelingene våre, sier Gabrielsen, som har miljø og klima som ett av elleve ansvarsområder i LOs politiske ledelse.
Hvor er LO? Klimaforsker Elin Lerum Boasson mener LO i liten grad deltar i klimadebatten:
– LO legger seg ofte nært opp til det bransjeorganisasjonene i NHO mener, når LO mener noe om klima og miljø. Jeg vil oppfordre LO til å jobbe mer langsiktig på dette området, sier hun. LOs Gabrielsen avviser at LO er lite synlig i klimadebatten og at LO er en miljøsinke.
Norge får uansett stempel som klimasinke i en fersk rapport. Særlig når det gjelder utviklingen i utslipp av klimagasser fra oppvarming, strømproduksjon og flytrafikk, scorer Norge dårlig i rangeringen fra Germanwatch og Climate Action Network. Norge havner på 24. plass i kåringen.
Ny klimastrategisk plan.
LO jobber med en ny klimastrategisk plan, som skal være klar rundt påske neste år. Samtlige LO-forbund er invitert til å bidra til planen, og miljøbevegelsen til å komme med innspill.
Den forrige kom i 2010, og Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken beskriver den som alt i alt god, men med mangler: Oljen er ikke nevnt.
Haltbrekken prioriterte LO Stats kartellkonferanse framfor FNs klimatoppmøte i Warszawa.
– Dette er viktigere enn å være der, fordi LO er så viktig i klimakampen. Vi prøver å få dreid LO i riktig retning, sier Lars Haltbrekken.
– Det er avgjørende at LO-ledelsen ser at dette er en solidaritetskamp. Klimakampen er ikke bare en kamp mot klimaendringer, men for en mer rettferdig verden: Hvordan fordele utslippene mellom rike og fattige land. Derfor går det så sakte i klimaforhandlingene. De rike landene anerkjenner ikke de fattige lands rett til økt forbruk, og dermed økte utslipp, mener Naturvernforbundets leder.
Samarbeid med LO.
Naturvernforbundet samarbeider med deler av LO; NTL og Fagforbundet.
– Vi har også noen sammenfallende synspunkter med Industri Energi, for eksempel at norsk industri bør bli i Norge. Det er blant annet mer miljøvennlig å produsere aluminium her enn i fattige land der det er lavere krav til utslipp.
Haltbrekken mener den store utfordringen med LO er holdningen til oljen.
Fiasko i Warszawa.
– De internasjonale klimaforhandlingene går veldig sakte. Alle sier «vi må få til en internasjonal avtale», men vi har ikke tid til å vente på det. Noen land må gå foran og kutte sine utslipp, mener Haltbrekken.
10 000 delegater fra 190 land deltok på klimakonferansen. En uttalelse fra Norges forhandlingsleder, Aslak Brun, beskriver tempoet i klimaarbeidet:
– Nå er det behov for et taktskifte i prosessen over mot mer reelle forhandlinger.
Den nye internasjonale klimaavtalen for å få ned utslippene skal etter planen vedtas om to år – i 2015 – og gjelde først fra 2020.
FNs klimatoppmøte i Warszawa var en fiasko, mener miljø- og solidaritetsorganisasjoner som var der. De gikk i protest. Også LO. LOs klimarådgiver Anne-Beth Skrede uttrykker det slik:
– LO og internasjonal fagbevegelse gikk fra klimatoppmøtet fordi vi opplever at forhandlingene hadde stoppet helt opp, sa hun til Klassekampen.
Lars Haltbrekken dro rett fra Gol til klimamøtet i Warszawa. Han karakteriserer FN-møtet som et stort tilbakeskritt i kampen mot farlige klimaendringer.
Miljøminister Tine Sundtoft (H) konstaterte på sin side etter klimamøtet at utfallet ble noe bedre enn hun fryktet før hun dro.
Ikke ambisiøs klimapolitikk.
– Det er vanskelig å tro på at den nye regjeringen vil føre en veldig ambisiøs klimapolitikk, sier Elin Lerum Boasson.
– Men jeg tror kanskje heller ikke at den vil svekkes. Hvis de vil svekke klimapolitikken, må de søke støtte hos Ap. Samtidig er det mange ulike meninger om klima i Ap. Derfor blir det veldig spennende å se hvilken side Ap velger i klimapolitikken framover.
Hun mener norsk klimapolitikk avhenger av om regjeringen går til KrF og Venstre, som drar i klimavennlig retning, eller til Ap. Hun tror de ofte vil velge å gå til Ap.
– Hvis de går til Ap, vil det dra politikken i klimavennlig retning, svarer Eva Kristin Hansen, Aps klimapolitiske talskvinne.
Hun mener mye peker i retning av at regjeringen baserer seg på samarbeid med KrF og Venstre i dette spørsmålet.
– Vi i Ap vil diskutere alle gode forslag fra alle partier, og selvfølgelig fortsette samarbeidet med SV og Sp, understreker Hansen.
Ifølge klimaforskerne må vi la fire femdeler av de oppdagede fossile ressursene bli liggende for å unngå en oppvarming på over to grader. Hvem skal få utvinne dette? De fattige landene eller vi rike?
– Vi må diskutere omfanget av den framtidige olje- og gassproduksjonen. Ap og fagbevegelsen må tørre å snakke om den rosa elefanten i rommet; at vi er et oljeproduserende land samtidig som vi er opptatt av klima og miljø, sier Hansen.
Kan gjøre stor forskjell.
Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de grønne har tildelt LO en hovedrolle i klimakampen:
– Det er når miljøbevegelsen og fagbevegelsen kommer sammen, at det virkelig kommer til å skje endringer i Norge. Dere kan utgjøre en stor forskjell.
– Alle som jobber for mer ambisiøse miljøkrav, har historien på sin side. De kommer til å få rett, proklamerte Hansson, som ser fram til å samarbeide med en fagbevegelse som han mener må bli like tøff som den var i sine første femti år.
NTL-leder John Leirvaag, LO eget miljøfyrtårn, er stolt over at klima var en viktig del av årets kartellkonferanse.
– Vi kommer ikke unna store samfunnsmessige forandringer, og Norge må bli et foregangsland. Klima er altfor viktig til at fagbevegelsen kan overlate denne saken til noen andre. Det er vi som må kjempe for det grønne skiftet, og vi må klare å ivareta arbeidstakernes økonomiske og sosiale trygghet i omstillinga. Men skal vi få til et grønt skifte, må fagbevegelsen og myndighetene spille på lag, sa John Leirvaag.
LO-toppenes miljøsynder
Vi kikket topptillitsvalgte etter i kortene, og spurte:
1. Hva er dine største miljøsynder?
2. Hvorfor fortsetter du med det
3. Hva kan få deg på andre tanker?
Gerd Kristiansen, LO-leder:
1. Det blir mye flyreiser.
2. Det hører med til jobben å reise mye, dessverre.
3. Jeg håper vi kan få bedre og raskere togløsninger på plass etterhvert! Det skal både jeg og LO jobbe for.
Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat:
1. Så mange synder er det neppe; jeg flyr lite, jeg bruker mest kollektivtransport, jeg kildesorterer. Men jeg kaster nok ganske mye mat og klær. Jeg kjøper for mye klær, som jeg kaster - uten at de har vært altfor mye brukt.
2. Jeg er en impulshandler, som kanskje har en tendens til å kjøpe litt for billig, slik at kvaliteten blir deretter.
3. Det som får meg på andre tanker, er når jeg får dårlig samvittighet fordi avisene skriver om mine miljøsynder. Jeg tror vi mennesker er lett påvirkelig slik, og det er bra.
Mette Nord, leder i Fagforbundet:
1. Bilen blir litt for mye brukt, ettersom jeg ukependler mellom Porsgrunn og Oslo.
2. Å kjøre selv, gjør at jeg sparer tid.
3. Jeg venter på at det skal bygges dobbeltsporet jernbane mellom Oslo og Porsgrunn. Spart tid og hyppigere togavganger vil da gjøre at det blir uaktuelt å velge bilen.
Odd Christian Øverland, leder i Postkom:
1. Jeg pendler og flyr dermed mye.
2. Alternative reisemåter tar alt for lang tid.
3. Hurtigtog.
John Leirvaag, leder i NTL:
1. Jeg vil anta at min største miljøsynd er at jeg flyr for mye, både privat og på jobb. Ellers er jeg ganske flink, tror jeg. Jeg har ikke lappen, så jeg kjører ikke bil. Jeg reiser enten kollektivt eller sykler til jobben. Jeg kildesorterer og bruker fjernvarme. Og ja, alt er bevisst.
2. Jeg liker å reise som privatperson. Og jeg må ta fly når jeg deltar på møter som arrangeres langt unna. Videokonferanser kan være en alternativ måte å avvikle møter på, men det er ikke så ofte det er tilrettelagt for det.
3. Hva som kan få meg på andre tanker? Pensjonisttilværelsen, tenker jeg.
Eivind Gran, nestleder i LO Stat:
1. Jeg har noen ferievaner som innbefatter mye flyging til utlandet.
2. Jeg gjør det igjen og igjen fordi jeg så gjerne vil ha sol og varme.
3. Dette handler om å være bevisst. Jeg kan skjerpe meg og holde meg nærmere hjemme.
Kjell Atle Brunborg, leder Norsk Jernbaneforbund:
1. Jeg er dårlig på sortering av avfall. Rett og slett elendig. Har en 98-modell Saab 93 kabriolet. Den forurenser litt, men jeg kjører den veldig sjelden.
2. Det blir bare sånn. I tillegg er det dårlig tilrettelagt på hybelen min i Oslo.
3. Litt bedre tilrettelagt, og litt enklere. Jeg er som mange andre; jeg vil ha det enkelt.
Geir Bjørkli, leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund:
1. Jeg flyr mye, gjerne to-tre ganger i uka. Også på strekninger der jeg like godt kunne tatt tog, for eksempel Oslo-Kristiansand.
2. Ved å fly rekker jeg over mye mer. Men det er klart, det vil gå riktig galt om alle tenkte sånn.
3. At jeg ikke tar grep, handler i alle fall ikke om kunnskapsløshet. Men jeg bør sette meg enda mer inn i konsekvensene av forbruket for virkelig å forstå at jeg er en del av dette. Videre må jeg planlegge ukene mine langt bedre. Det vil nok bidra til å redusere flyreisene.
