LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

LO INGENIØR: Som rørpost, bare for søppel, tenker noen. Proffene selv pleier å beskrive det som en gedigen sentralstøvsuger. Konseptet er som følger: under bakken i Bergen sentrum går det nettverk av rør med diameter på rundt en halv meter. Her og der er rørene koblet til noe som ligner søppelkasser på overflaten, «nedkast» som de kalles i dette systemet.

• Følg oss på Facebook og Twitter

I den ene sluttenden av rørene er det kraftige vifter. Når tankene som ligger under nedkastene er fulle, suges søppelet til en sentral terminal der alt komprimeres i containere. Når containeren er full rulles det automatisk på plass en ny container, og en lastebil henter den som er full.

OGSÅ TRADISJONELLE BYSØPPELKASSER: I midten av bildet ser vi en bossnett-tilkoblet nedkast som er litt mer lik de søppelkassene vi pleier å kaste ispapir i. T.h. Lars Petter Jørgensen.

Leif Martin Kirknes

Systemet, kalt Bossnett, ble for første gang slått på oktober i fjor. Det er BIR Nett som står bak (Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap), men systemet er satt opp og driftes første ti år av svenske Envac.

Utbyggingsansvarlig for rørnettet Ørjan Mjøs og driftsteknisk ansvarlig i BIR Nett Lars Petter Jørgensen forteller om fire konkrete problemstillinger som har ledet til bossnett. Overfylte søppelspann, skadedyr, fare for pyromani og arbeidsmiljøet til renovatørene.

– Jobben kan være slitsom for renovatørene, særlig om vinteren. Om vinteren er det ikke spesielt kjekt å dra på 600-liters bosspann (også kjent som søppelspann i andre steder av landet, journ.anm.). Dessuten er det vanskelig å manøvrere søppelbilene i de trange Bergens-gatene, utdyper Mjøs om sistnevnte punkt.

Hint av grønt og blått

Hvordan fungerer så dette systemet? La oss starte på toppen, nye nedkastene. Du skulle ikke tro hvor mange krav som må tas hensyn til når søppelspann skal designes. Det er sentrale regler om universell utforming, deriblant med krav om fargekontraster. Det er regler fra vegmyndighetene så slike objekter ikke stjeler oppmerksomhet fra bilførere. Det er kommunale regler om konkret utseende helt ned til hvor mye og hva slags tekst og ikonføring som er tillatt. De skal stå seg over tid, og alle skal være like i Bergen.

BARE RØR: Lars Petter Jørgensen er driftsteknisk ansvalirg i BIR Nett, mens Ørjan Mjøs er utbyggingsansvarlig for rørnettet.

Leif Martin Kirknes

Resultatet er grå nedkast. En er til restavfall, og denne har grønne riller på siden. En har blå riller og er til papir og plast. Dette er de to vanlige å finne sammen. I tillegg har du noen sorte og runde enkelte steder som er for publikum som typisk bare leter etter et sted å kaste ispapiret eller tyggisen.

Restavfalls-nedkast har tre åpninger. En liten som også er til typisk ispapir, en litt større som minner om en nattsafe og som er til søppelposer fra private husholdninger og en svær som er ment for bedrifter som vil kaste svære søppelsekker.

CONTAINER: Her fra containerrrommet, bilde tatt fra porten hvor lastebilene kommer for å hente søppel.

Leif Martin Kirknes

Egne steder for spesialavfall

For å åpne inngangen til søppelsekk eller søppelposer, trenger du en liten RFID-brikke som teller søpla di med tanke på fakturering. Hver husholdning får to brikker. Det tildeles også to alternative nedkastpunkter som kan brukes om ditt vanlige nedkast er ute av drift.

I nedkastet for papir og plast kastes papir løst og plast i egne spesialposer. Papir og pappemballasje av litt størrelse må rives i mindre biter for å ikke skape propp i systemet, eller helst
leveres inn til returpunkter for papp. Pizzaesker får ikke plass uten at du deler dem opp i mindre porsjoner.

Det som ikke passer inn i overnevnte hull og åpninger i nedkastene, og dessuten annet spesialavfall, må leveres annensteds. På litt større torg er det egne returpunkt for glass og metall som minner om bossnetts nedkast, men disse er ikke tilkoblet bossnettet. Det kommer også mobile gjenvinningsstasjoner rullende i form av lastebiler fra tid til annen for å samle opp ting som EE-avfall og større papp-
emballasje.

Frigjør plass

Lars Petter Jørgensen forteller at tilbakemeldingene fra brukerne er positive. Han erkjenner at det i starten har vært en viss form for skepsis, men at det nå har snudd og at folk kontakter BIR og lurer på hvor lenge det er til nettet bygges ut hos dem. Mange er særlig positive til plassbesparelsen systemet byr på.

– Små torg og trange gater som tidligere var fylt helt opp av bosspann har nå fått mer luft. Boligblokker har også fått nytt disponibelt areal etter at søppelrommene har blitt ledige, sier Jørgensen.

Det er rundt 100 nedkast som er satt i drift så langt. Å planlegge hvor disse skal være og hvilken kapasitet de skal ha har vært en logistikknøtt vi ikke skal gå nærmere inn på her. De tar i alle fall unna avfall for rundt 2300 husholdninger per i dag.

Rørene kom først

Etter å ha blitt kastet i disse nedkastene går søppelet videre ned i tanker. Tankene varierer i størrelse ut fra hva behovet er på stedet, de minste er på 300 liter, de største er på 7700 liter og krever betongstøping. Tilknyttet tankene er det også inspeksjonsluker. Det er sensorer som sier fra når tankene er fulle. Når tankene er fulle, varsler de «sentralstøvsugeren» og åpner en luke så søppelet kan komme ut av tanken.

Da ender søppelet opp i rørsystemet som utgjør bossnettet. Det er planer om tre slike systemer, alle med hver sin sentral. Det er det blå nettet som ble slått på i oktober, dette nettet dekker omtrentlig Nordnes, Sydnes, Møhlenpris og ned mot Nygårdsparken. Grønt nett, som dekker sørsiden av Bergen sentrum, og rødt nett, som dekker Fjellsiden og opp til Sandviken, er ikke ferdigbygget riktig ennå. Blått nett er for øvrig heller ikke helt i mål ennå, selv om det er satt i drift. Hoveddelen av blått nett er ferdig i 2018.

RØRVEKSLER: Denne mekanismen penser restavfall til sin syklon og papp og plast til sin syklon. Den veier rundt 1,5 tonn. Pneumatiske sylindre drevet av trykkluft fra kompressor setter veksleren i bevegelse.

Leif Martin Kirknes

Det første som kom på plass i bossnett, og da altså i blått nett, var rørene. Året var 2007, og vann- og avløpsetaten skulle bedrive gravearbeid. I Bergen eksisterer noe som heter graveklubben, som går ut på at andre instanser som kunne tenkes å ha interesse av å legge noe under bakken kontaktes. BIR slo til.

– Vi har bare denne ene muligheten. Prosjekteringen må samkjøres, ellers blir det ikke plass i ettertid, sier Mjøs.

Rørene ble montert før terminalbyggets tomt var bestemt og før kontrakten med Envac var inngått. Den kontrakten ble inngått i 2010. I starten ble det montert rør som ikke var retningsbestemt da det var risiko for at avfall måtte suges i andre retninger. Montasjemessig er det store fordeler med å montere retningsbestemte rør, og etter hvert siktet BIR seg inn mot en søppelterminal i Jekteviken-traktene og monterte rørene i den retningen.

Det er ulike forgreninger av rør ut fra søppelterminalen, som går til ulike nedkast i blå sone. Ved å åpne og lukke ventiler til forgreningene vil de suge søppel fra søppeltanker som har fylt seg opp. Lufthastigheten er rundt 70 km/t, og søppelet fyker rundt 35 km/t gjennom rørene. Rørene er rundt en halvmeter i diameter, normalen er 508 mm, med forsterkning i utsatte områder der for eksempel røret endrer retning.

PÅ SKINER: Containerene byttes av seg selv.

Leif Martin Kirknes

Det er en slags sporveksel når vi nærmer oss slutten av røret inne i terminalbygget. Den veksler søppelet avhengig av om det er restavfall og papir eller plast som skal suges fra tankene. De to kategoriene tømmes på ulike tidspunkt og har hver sin traktformet syklon i terminalbygget. I denne bremses luftstrømmen. Når luftstrømmen bremses tar tyngdekraften over og søppelet ramler ned i komprimatoren. Overskuddsluften passerer en form for gigantisk støvsugerfilter, suser gjennom et lyddempende rom og ledes så ut av en pipe utenfor terminalbygget.

90 kilowatt per vifte

Komprimatoren fungerer som komprimatoren på tradisjonelle søppelbiler. Den moser søppelet til det er komprimert 3,5 ganger, før det komprimerte søppelet dyttes inn i en container. Det jobbes med å optimalisere komprimeringen. Du vil ha høy kompresjon, men komprimerer du for hardt ender det med at søppelet blir sittende fullstendig fast inne i containeren.

Når containeren på 30 kubikk er full, dyttes den via et skinnesystem til siden og en ny og tom container overtar plassen. En søppelbilsjåfør varsles og får hentet den fulle og satt på plass en tom. Så bærer det av sted til sorteringsanlegget og resten er historie.

I terminalbygget er det to rimelig like rom som suger inn søppel. Det ene rommet har fire vifter, det andre fem. I hvert rom er det normalt at en av viftene tar seg en velfortjent pause mens de andre jobber. Hver vifte er på 90 kilowatt.

PIPA: Her går lufta ut, rett i været akkurat som på en støvsuger.

Leif Martin Kirknes

Unikt

Bortsett fra vedlikehold og containerhenting er terminalbygget ment å være helautomatisert og uten behov for bemanning. I full drift kan kapasiteten være oppe i 30 tonn avfall om dagen, som er hva 8000 boenheter og næringsavfall tilsvarende det 8000 boenheter anslagsvis produserer.

– Verdens største sentralstøvsuger, sier Mjøs

Systemet har historie tilbake til avfallsplanen fra BIR anno 2005. Bystyret har vært enstemmige. Men et slikt system har aldri blitt laget før i denne dimensjonen, selv om suging av søppel har vært en realitet i mange år i andre lang og andre storbyer. Derfor er løsningen som er i Bergen unik og skreddersydd.

BEDRE PLASS: Før bossnett var denne gaten fylt med rotete søppelspann her og der. Nå er det oversiktlig og mer plass. Funfact: de to skikkelsene nederst i bildet har nettopp vært og kastet søppel i det lokale bossnett-nedkastet rett ved Kloastergarasjen.

Leif Martin Kirknes

BIR og Envac har blant annet måttet gå litt langsomt frem fordi deler av Bergen er middelalderby med dertil strikte regler. Noen av rørene er også bygget under havnivå, med de problemer de innebærer.

Å få på plass terminalbygget har også tatt tid. Ikke selve byggingen, men utredninger av arbeid på tomta. Tomta bygget står på har tilhørt det gamle gassverket i Bergen og å utrede hvordan de forurensede massene skulle håndteres og innhente godkjenning for sanering var en tid- og ressurskrevende prosess. Men med planene på plass gikk saneringen og byggeprosessen unna på elleve måneder.

Positive sjåfører

– Er dette noe andre byer kunne hatt interesse av?

– I steder med tett bebyggelse er dette helt klart løsningen. Det er økende interesse for informasjon om dette prosjektet, vi får mange andre kommuner på besøk, sier Jørgensen.

Med tanke på sikkerhet forteller Jørgensen at brannvesenet har et eget spesialtelefonnummer de kan ringe for å nødstoppe hele systemet om de mottar en melding som tilsier at systemet bør slås av.

– Vi jobber mye med beredskap og for å sikre oss mot uønskede hendelser. Vi har gode rutiner på å håndtere uønskede hendelser i bossnettet, sier han.

– Hva sier søppelbilsjåførene, er ikke dette noe som begrenser mengden jobb?

– Sjåførene er positive, de liker ikke å kjøre i de trange Bergens-gatene.

På grønt nett vil avklaring av byggekontrakt og terminalbeliggenhet samt byggestart skje i år, med driftsetting i 2017. Rødt nett forprosjekteres og planlegges i år, med planlagt byggestart i 2018, men trasé for Bybanen til nordlige bydel kan få konsekvenser for når infrastruktur bygges ut.

– Det er en forutsetning at utbyggingen av infrastruktur samkjøres med utbyggingen av traseen for Bybanen, sier Mjøs.