Høring:
LO sier nei til Listhaugs forslag om en ny kriselov
En lov som gir regjeringen økte fullmakter ved krisesituasjoner vil endre maktfordelingen mellom regjeringen og Stortinget, advarer LO.
MAKT: Skal Norge kunne håndtere kriser som mange mennesker på flukt eller forgiftet drikkevann, er det behov for en ny lov som gir regjeringen fullmakter til å handle uten å ta hensyn til dagens lovverk, mener utvalg. LO sier nei (illustrasjon)
Colourbox
sym@lomedia.no
Ifølge NTB er det flyktningkrisen i 2015 som var bakgrunnen for at daværende justis- og beredskapsminister Sylvi Listhaug satte i gang arbeidet med en lovendring. Hun mener regjeringen trenger økt makt for å håndtere slike ekstraordinære situasjoner som ikke er krig.
Et utvalg ledet av professor i rettsvitenskap Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo, mener det er behov for en krisefullmaktslov, men understreker at terskelen må være høy for hva som regnes som en ekstraordinær krise.
p
Utvalget viser til eksempler som terror, at drikkevannet til en storby blir forgiftet, naturkatastrofer eller en atomulykke i Russland som kan føre til masseflukt til Norge.
Forslaget om å innføre en sektorovergripende fullmaktshjemmel som innebærer at regjeringen kan sette vanlige lover til siden og lage særregler, har møtt sterk motstand. Advokatforeningen skriver i sitt høringssvar at «en slik fullmakt kan i gitt situasjoner, representere en trussel for vår rettsstat». Og det advares mot at den kan bidra til å bygge ned det vernet av rettsstaten som særlig er viktig i krisetider.
LO peker i sitt høringssvar på at en slik lovgivning vil øke sannsynligheten for misbruk av hjemmelen, noe utvalget også omtaler.
Konklusjonen er at LO går imot utvalgets forslag og mener at det heller ikke er dokumentert behovet for en slik kriselov.
