– Å gå ut av EØS uten et alternativ vil bety slutten for Flokk i Norge, mener klubbleder Ivar Dahlen

Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Ivar Dahlen er klubbleder for Fellesforbundets medlemmer på Flokk, tidligere HÅG, på Røros. Om ikke lenge blir han å finne på Fellesforbundets landsmøte som delegat. Dersom det kommer et forslag om å utrede EØS-avtalen for å finne reelle alternativer, kan han tenke seg å stemme ja til det. Men uten det, blir det nei. Han stemmer for sine 100 fagforeningsmedlemmer.

– Å gå ut av EØS uten et alternativ vil bety slutten for Flokk i Norge, sier Dahlen.

– Så vidt vi vet er Flokk i dag den største private arbeidsgiveren mellom Melhus i nord og Elverum i sør, med 180 ansatte, mener fabrikksjef Ottar Tollan.

CAPISCO: Klubbleder Ivar Dahlen sitter på sin favorittstol, selv om denne var i litt feil farge, poengterer han. Dahlen er helt klar på at uten tilgang til det europeiske markedet vil ikke produksjonen i Norge være levedyktig.

Sissel M. Rasmussen

Flokken vokser

Flokk eies i dag av investeringsselskapet Triton, og de har som mål å være markedsledende på kontorstoler i Europa. Etter stadig flere oppkjøp har de nådd 10 prosent av det europeiske markedet. Ifølge daglig leder Ottar Tollan er kontorstolmarkedet i Europa fragmentert og består av mange små produsenter. Derfor er 10 prosent nok til å ha en lederposisjon.

Hovedkontoret er i Oslo, og merkevaren Håg produseres på Røros. I tillegg har de fabrikker i Sverige, Nederland, Sveits og Polen. Den nederlandske produksjonen blir snart flyttet til Sverige. Flokk er stadig i vekst, og har åtte merkevarer i sin portefølje. Totalt har selskapet 2500 ansatte.

– Vi bygger større enheter for å stå sterkere rustet, sier Tollan, men understreker at det er vanskelige avgjørelser å ta når arbeidsplasser må legges ned, uansett hvor de ansatte rammes.

Fra Bislett til Bergstaden

Det var under krigen at Håkon Granlund bestemte seg for at han ville produsere møbler av stålrør. I 1943 var det ikke lett å skaffe hverken lokaler eller stålrør, så i begynnelsen ble det lekebiler støpt av metallrester og ting han fant. Av ting han produserte var kanskje en lusekam det som minst kunne forbindes med et stålrørsmøbel, men nyttig, kan man si. Det ble etter hvert trangt i de 50 kvadratmeterne de hadde til rådighet på Bislett i Oslo, men Granlund fant ikke store nok lokaler i hovedstaden. Ordføreren på Røros jobbet hardt for å få bedriften til å flytte til Bergstaden. Med støtte fra forløperen til Distriktenes Utbyggingsfond tok Granlund Håg med seg med pikk og pakk, og gjorde trøndere av seg. Året var 1957.

Resirkulerbare stoler

Å ta hensyn til miljøet er i dag ikke bare et konkurransefortrinn, men helt nødvendig og etterspørres mer og mer fra kundene. Håg var tidlig ute med å tenke resirkulering og ta miljøhensyn. De var den første produsenten som fikk en kontorstol Svanemerket, og det var for den mest kjente: Capisco-stolen. Bærekraft ble et viktig begrep, og i 1990 ansatte de bransjens første miljøsjef. Tomra hadde begynt å samle inn plastflasker, men de tok ikke imot flasker med skrukorken på. Håg klarte å få til et samarbeid med Tomra for innsamling, slik at de fikk kjøpe plasttoppene for å benytte det omsmeltede polyetylenet i produksjonen. Den røde plaststolen «Scio 1605» fra 1993 ble lagd av de røde Coca-Cola-toppene. I dag er 33 prosent av all plast de benytter totalt, i alle landene, resirkulert materiale.

– Vi benytter ikke lim i våre stoler, og de skal være enkle å ta fra hverandre og resirkulere, sier Ottar Tollan.

Ifølge Tollan er det økologiske fotavtrykket i miljøet for produksjonen av for eksempel stolmodellen «Futu», tilsvarende utslipp som en flytur Røros – Oslo. Og den stolen varer i 10 år. Det er de godt fornøyd med.

MEKANISK AVDELING: Jan Erik Haugen er operatør og tillitsvalgt på mekanisk avdeling.

Sissel M. Rasmussen

80 prosent eksport

De ansatte på Røros jobber fort og effektivt. Deres fortrinn er at de tar ansvar, ikke bare for sitt eget, men de tar også et felles ansvar for å hjelpe hverandre. Ansvarskompetanse kaller de det hos Håg.

– Vi har kort vei til kommunikasjon mellom ledelse og ansatte og et godt samarbeid med de tillitsvalgte. Det er nøkkelen til vår effektivitet og det som gjør det mulig å konkurrere med lavkostland som Polen, sier fabrikksjefen.

– Timeprisen for en arbeidstaker i Norge ligger høyest i Europa, men det er likevel lønnsomt, fordi vi produserer høy kvalitet på kort tid. Dette til tross for at timelønnen i Polen er en femtedel av den norske, sier han.

Den geografiske beliggenheten gjør at bedriften har lavere arbeidsgiveravgift, noe som har stor betydning, ifølge Ottar Tollan.

Bare 20 prosent av merkevaren Håg selges i Norge, resten eksporteres. Tyskland er det største markedet for alle Flokks stolrekker.

VETERAN: Solvår Galåen hadde tenkt å ta fagbrev, men noe kom i veien for mange år siden. Nå, etter 23 år, tenker hun at det får være.

Sissel M. Rasmussen

Spent på landsmøtet

Arbeiderpartipolitiker og hovedtillitsvalgt Ivar Dahlen skal til Oslo på Fellesforbundets landsmøte i oktober. Han er spent og tror at EØS kommer til å dominere debatten.

– Kommer det et forslag til et fullverdig alternativ, er jeg åpen for å si ja til en utredning, sier Dahlen.

– Jeg er ikke blind for EØS-avtalens bakside. Problemene med sosial dumping, anbudsregimet, alle direktivene, som vikarbyrådirektivet og postdirektivet. Jeg er, som mange i fagbevegelsen, bekymret for utviklingen og konsekvensene av den frie flyten av varer og tjenester.

Jeg mener det er regjeringens forvaltning av avtalen som er problemet.

Dahlen etterlyser handlingsrommet. Han stiller spørsmål om vi lenger har sjølråderett i Norge.

– Når Høyesterett ber Efta-domstolen uttale seg før de avsier dom, kan vi spørre om vi har sjølråderett, sier Dahlen.

FOTKRYSS: Fotkryssene vaskes, tørkes, lakkes og tørkes igjen. Aleksander Ruud er tillitsvalgt på overflateavdelingen.

Sissel M. Rasmussen

LO for svake

– LO burde vært en enda sterkere forkjemper for våre rettigheter som norske arbeidstakere enn de har vært. Arbeiderpartiet har dratt fagbevegelsen i retning av EU, og EØS-avtalen har ikke vært noen drahjelp for arbeidstakerrettigheter, sier Dahlen, som selv er Ap-mann og lokalpolitiker. Han mener fagbevegelsen ikke har klart å påvirke politikken nok.

– Resultatet er en økende skepsis mot EØS-avtalen, og at «Nei til EØS» vokser. Vi har ikke brukt reservasjonsretten eller funnet alternativ. Å gå ut av EØS uten et alternativ er en situasjon vi ikke må komme i, understreker Dahlen.

CAPISCO: Mats Garmager skal tapetsere ryggen på en Capisco-stol. Han har jobbet her i to år og trives godt.

Sissel M. Rasmussen

Ingen tro på reforhandling

Flokk, og annen industri som er avhengig av det europeiske eksportmarkedet sin del, har det til felles at de frykter at investeringene i Norge vil stoppe opp.

– Vi har utenlandske eiere. En usikkerhet rundt EØS-avtalen vil gi investeringer i andre land enn Norge. Vi kan ikke konkurrere med tollbarrierer i Europa, sier Ottar Tollan.

De tror selskapene vil putte investeringspengene i utvikling i Sverige eller i lavkostland.

– Det svarte gullet vil ta slutt. Det er lite igjen av denne typen industri. Vi trenger å beholde og bygge ny industri og kompetanse her, om vi skal ta del i det grønne skiftet, sier Dahlen.

Han har ingen tro på noen reforhandling av EØS-avtalen.

– Det blir nok bare verre. Vi må finne og bruke handlingsrommet. Hvordan kan vi ellers finne ut hva vi kan gjøre eller ikke gjøre, avslutter Ivar Dahlen.

1984: Peter Opsviks ergonomiske kontorstol Capisco ble satt i produksjon i 1984 og var forut for sin tid. Salget var labert de første 10 åra. I dag er den den mest solgte.

Sissel M. Rasmussen