JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KREVENDE: Å organisere utenlandske arbeidere i bem anningsbransjen krever andre metoder enn tradisjonell verving, påpeker Rose Maiken Flatmo. Ikke minst er det behov for mer oppfølging.

KREVENDE: Å organisere utenlandske arbeidere i bem anningsbransjen krever andre metoder enn tradisjonell verving, påpeker Rose Maiken Flatmo. Ikke minst er det behov for mer oppfølging.

Sissel M. Rasmussen

– Arbeiderne er redde

Utenlandske arbeidere i bemanningsbransjen risikerer jobben dersom de organiserer seg, og tør bare treffe fagforeningsrepresentanter i det skjulte.
I denne virkeligheten prøver Rose Maiken Flatmo å verve medlemmer til Fellesforbundet.



13.01.2015
12:00
21.01.2015 10:44

ragnhild@lomedia.no

Episode 1: Hun hadde avtalt å treffe dem utenfor samvirkelaget klokka ni om kvelden. Noen arbeidere fra Polen og noen fra Romania. De er innleide til et verft på Sunnmøre, og har fortalt at de trenger hjelp. Hun møter opp til avtalt tid. Venter og venter. Til slutt ser hun en av arbeiderne. Han legger en pekefinger over munnen. Flatmo får beskjed om å følge etter. Det viser seg at de har oppdaget formannen inne på butikken. De må møtes et annet sted. Et sted de kan prate usett.

Episode 2: Hun holder et møte for Fellesforbundets medlemmer ute på et av verftene. I døråpningen står en estlender med en telefon mot øret. Flatmo ber han komme inn og sette seg ned. Men mannen vil ikke. Han forteller at han har arbeidskamerater som står vakt. De skal varsle ham over telefonen dersom det kommer noen som ikke bør se ham der.

To ulike episoder, to ulike arbeidsplasser, men uttrykk for det samme:

– Arbeiderne er redde. De er redde for å stille krav, de er redde for å snakke med oss, og de er redde for å snakke med andre arbeidere.

Rose Maiken Flatmo er avdelingssekretær i Fellesforbundets avdeling 65 i Møre og Romsdal. Få kjenner bemanningsbransjen på mørekysten som henne. Da hun ble ansatt for vel fire år siden, ble hun kontakten av mange utenlandske arbeidere som ønsket hjelp. Hun har siden jobbet systematisk med å organisere migrantarbeidere i bemanningsforetak – og blitt skremt over det hun har sett. Hun forteller om fagforeningsknusing, frykt og omfattende sosial dumping.

– Hvis jeg ikke selv hadde opplevd hvor tøft arbeidslivet har blitt, ville jeg aldri trodd det var sant, sier hun.

Mange nasjonaliteter

På verftet Vard Langsten i Tomrefjord i Møre og Romsdal er et skip i ferd med å ta form. Det myldrer både ute og inne. Elektrikere, sveisere, mekanikere, stillasarbeidere og malere er i sving. Også språkene blandes sammen. Det går i engelsk, polsk, litauisk, rumensk og norsk. Minst i det siste.

På verftet jobber om lag 700 arbeidere i produksjon. Av disse er rundt 150 fast ansatte. Resten er innleide fra bemanningsforetak, produksjonsbedrifter og entrepriser. For klubblederen for Fellesforbundet, Jørn Inge Hestnes, er det en tilnærmet umulig oppgave å ha oversikt over hva som rører seg i alle de ulike firmaene. Men han vet at deler av virksomheten foregår i lovens gråsoner, av og til utenfor lovens rammer.

– I påska hadde vi et malerfirma inne. Vi avdekket at 60-70 ansatte ikke fikk overtidsbetaling. Det dreide seg om mer enn en halv million i manglende utbetaling, forteller Hestnes.

Få av de innleide er fagorganisert. I likhet med Flatmo forteller han om arbeidere som ikke tør fordi de frykter for jobbene sine.

– Har de grunn til det?

– Ja. Den frykten er reell. Vi hadde et firma inne der ganske mange organiserte seg. Så kom det dårligere tider, og firmaet nedbemannet. Nesten alle de organiserte mistet jobben. I denne bransjen er det alltid svingninger. Det kommer alltid en anledning til å kvitte seg med folk, sier Hestnes.

Tør ikke snakke

Slawomir Szczepaniak torde det andre arbeidsmigranter ikke tør. De siste to årene har han vært klubbleder ved Brødrene Langset, avdeling Langsten. Brødrene Langset er i dag en av få utleiebedrifter som har tariffavtale og en godt etablert klubb blant utleieselskapene ved Vard.

Gjennom Szczepaniak forsøker LO-Aktuelt å få noen av de uorganiserte arbeiderne fra et annet firma i tale. Vi har lovet anonymt intervju. Ingen bilder, ingen opplysninger som kan identifisere dem. Vi har fått et løfte om at de kanskje vil komme innom klubbkontoret, men når Szczepaniak gjør et siste forsøk på overtalelse over telefon, får vi nei.

– De sier det er for mye arbeid. Det er nok en unnskyldning. De er veldig redde for jobbene sine. Skal de organisere seg, må alle melde seg inn samtidig. Hvis bare ti organiserer seg, vil de ikke ha arbeid i morgen. Det er jeg sikker på, sier Szczepaniak.

Historie og klassekamp

– Min påstand er at organisasjonsfriheten ikke gjelder for utenlandske arbeidere i bemanningsbransjen, sier Rose Maiken Flatmo.

Det finnes unntak, som nevnte Brødrene Langset, presiserer hun. Men omfanget av fagforeningsknusing er stort.

Likevel mener hun det bare finnes ett alternativ: Å organisere. Men det må gjøres med forsiktighet. Flatmo verver sjelden ett og ett medlem, men forsøker å verve flere sammen.

– Jeg har vervet mange som har mistet jobben fordi de har meldt seg inn i fagforeningen. Så når jeg verver, er jeg tydelig på at jeg ikke kan love gull og grønne skoger. Vi skal være klar over at for den enkelte arbeider er ulempene ofte minst like store som fordelene ved å fagorganisere seg.

Derfor har Flatmo for lengst puttet tradisjonelle medlemsfordeler i en skuff. Når avdelingssekretæren møter utenlandske arbeidere i bemanningsbransjen, snakker hun om norsk fagbevegelses historie og ideologi. Hun forteller om fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889, om Menstadslaget i 1931, om hvordan norsk fagbevegelse har vokst fram gjennom felles kamp og solidaritet. Hun forteller at den norske modellen er et klassekompromiss som må gjenskapes hver dag. Uten en sterk fagbevegelse mister vi den maktbasen som er en forutsetning for kompromisset. Og hun trekker linjene inn i framtida; hvilke utfordringer fagbevegelsen av i dag står overfor.

– Jeg prøver å få dem til å forstå hvilken strategisk viktig rolle den utenlandske arbeidskraften har i styrkeforholdet mellom arbeid og kapital.

En kan velge ikke å organisere seg, det er frivillig og en privatsak. Men når de utenlandske arbeiderne velger å være uorganiserte, er de med på å svekke lønnen til så vel norske arbeidstakere som andre utenlandske kolleger. Da er de i praksis på de useriøse arbeidsgivernes side, forteller hun.

– Jeg pleier å si at det ikke nytter å klage. «Nå må dere manne dere opp og stå sammen», sier jeg. For har de egentlig noe annet valg? De kan velge mellom å være underdogs for alltid og reise fra land til land uten verdighet, eller de kan være en del av et solidarisk arbeiderkollektiv, ta opp kampen og være pionerer blant arbeidsmigrantene.

Oppsøker brakkene

Flatmo understreker at hun ikke driver med «vekkelsesmøter». Å organisere arbeidsmigranter er krevende og tar tid. Flatmo er opptatt av at arbeiderne er godt nok skolert til å ta konsekvensene. Derfor er hun ikke interessert i at de skal melde seg inn første gang. Hun driver oppsøkende virksomhet, og treffer gjerne de innleide to-tre ganger før de velger å gå inn i fagforeningen.

– Ikke minst er det viktig å følge dem opp i etterkant og ta saker som alltid kommer etter slike vervinger. Når man først har fått tillit, må man vise seg tilliten verdig.

Å organisere utenlandske arbeidere på korttidskontrakter krever helt andre metoder enn overfor fast ansatte nordmenn. Hun oppsøker dem på kveldstid i brakkene der de bor, og bruker alle anledninger til å samle så mange som mulig. Og hun passer på at møtene ikke er kjent for arbeidsgiver.

– Arbeidsmigrantene har ingenting å gjøre når arbeidsdagen er over. Derfor er det ikke noe problem å få dem til å høre på det jeg har å fortelle i både to og tre timer, sier Flatmo.

41 bedrifter på ett verft

Hennes erfaring er at arbeidsmigrantene er både lydhøre og solidariske. Det er derfor ikke selve vervingen som er problemet, men «bemanningsregimet», mener Flatmo. Siden forbudet mot utleie av arbeidskraft ble opphevet i 2000, og særlig etter EU-utvidelsen i 2004, har sysselsettingen i bemanningsbransjen økt kraftig. På det meste har avdelingssekretæren registrert 41 ulike innleide bedrifter på ett verft. Med så mange bedrifter til stede, og med innleide arbeidere som kommer og går, er det en umulig oppgave å holde tritt.Derfor er det viktig at arbeidsmigrantene blir skolert på en slik måte at de kan stå opp for seg selv, kjempe sine egne kamper og organisere sine arbeidskamerater fra konkurrerende bemanningsbyrå.

Demning som kan briste

På Vard Langsten bistår klubbleder Jørn Inge Hestnes alle som ber om hjelp, enten de er organiserte eller ei. Mange av de innleide produksjonsbedriftene er «postkassefirmaer». De er registrert lokalt, men har liten egen produksjon og fungerer i realiteten som bemanningsbyråer. Dermed slipper de å gi de innleide samme vilkår som de fast ansatte. Det gjør det vanskelig for seriøse firmaer å konkurrere.

Det kan kjennes som å kjempe mot vindmøller.

– Arbeidstilsynet ser bare den øverste linja. Er det et firma der de ansatte har jobbet for mange timer, får de et lite pålegg og beskjed om å «ordne opp». Jeg kaller det sosial dumping, sier han.

Han vet at flere foretak truer med at bedriften vil miste oppdrag dersom de ansatte organiserer seg.

– Kanskje er det en demning som en dag brister, sier han.

Bemanningsbransjen

• Bransjen er relativt ny i Norge. Et forbud mot utleie av arbeidskraft eksisterte fram til 2000, da forbudet ble opphevet.

• EU-utvidelsen i 2004 bidro til en kraftig vekst i sysselsettingen i bransjen. I 2010 var én av fem sysselsatte i bemanningsforetak fra de nye EU-landene i øst.

• Én av fire tillitsvalgte sier de har fått kjennskap til uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak.
Kilder: Fafo-rapportene «Bruk av innleid arbeidskraft» og «Utleie av arbeidskraft 2011».

– Vard stiller krav

Verftsdirektør Dag Vikestrand ved Vard Langsten skriver i en e-post til LO-Aktuelt at Vard er opptatt av å holde seg innenfor gjeldende lovverk og av å ha et ryddig og profesjonelt forhold til alle leverandører.

– Vi stiller blant annet krav til at innleide selskaper skal avlønne sine ansatte i henhold til gjeldende lovverk, at de skal følge norsk arbeidsmiljølov og videre at de innretter seg etter Vard sine retningslinjer innenfor helse, miljø, sikkerhet (HMS) og kvalitet, skriver Vikestrand.

Han understreker samtidig at ledelsen har et godt og viktig samarbeid med fagforeningene, og at disse har innsynsrett i Vards avtaler med innleide firma.

– Selskapet har lagt særlig vekt på at informasjon som er nødvendig for å utøve innsynsretten skal være lett tilgjengelig for de tillitsvalgte. I de tilfeller det oppdages avvik, blir dette fulgt opp. Etter min vurdering håndterer vi dette på en god måte i fellesskap med de tillitsvalgte.

– Sosial dumping ikke en utfordring

Finn Langeland, kommunikasjonsdirektør i Norsk Industri, avviser at sosial dumping er en utfordring i industrien. Til LO-Aktuelt forteller han at arbeidsgiverorganisasjon ikke har mottatt rapporter om ansatte i bemanningsbransjen, som ikke tør å organisere seg.

– Det er helt naturlig at slike rapporter kanaliseres til fagbevegelsens stedlige representanter. Norsk Industri og våre medlemsbedrifter er selvsagt for ordnede forhold i arbeidslivet. Når industrien leier inn arbeidstakere, er det svært ofte slik at bemanningsbedriften må igjennom en prekvalifisering og dokumentere at ting og tang er på stell. Seriøse bemanningsbedrifter har gjerne tariffavtale, skriver Langeland i en e-post.

Han understreker at samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er en forutsetning for å skape ordnede forhold.

– Vår oppfatning er at en god og åpen dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, basert på gjensidig respekt, er veien å gå. Dette gjelder selvsagt også for det samarbeidet Norsk Industri og Fellesforbundet har, og som er en viktig forutsetning for styrket seriøsitet i den delen av arbeidslivet der vi har et felles ansvar, skriver Langeland.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
13.01.2015
12:00
21.01.2015 10:44



Mest lest

TAKKET NEI: Ansatte i Bane Nor som kan gå av med pensjon har for tilbud om høyere lønn for å stå i jobben. Gunn Kulstad takket nei til tilbudet. Hun reagerer på forskjellsbehandlingen.

TAKKET NEI: Ansatte i Bane Nor som kan gå av med pensjon har for tilbud om høyere lønn for å stå i jobben. Gunn Kulstad takket nei til tilbudet. Hun reagerer på forskjellsbehandlingen.

Morten Hansen

Gunn ble tilbudt 10.000 ekstra i måneden for å vente med å gå av med pensjon

Statsministerens kontor

Åtte år med regjeringen Solberg: Disse kuttene har rammet arbeidere, syke, uføre og aleneforeldre

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Illustrasjonsfoto: Motortion/Colourbox

Telefonbetjenter blir drapstruet på jobb. Her forteller tre ansatte sine historier

Marian Abdi Hussein (SV) , Maria-Karine Aasen-Svensrud (Ap) og Tobias Drevland Lund (Rødt) var blant fagkandidatene som ble stemt inn på Stortinget

Marian Abdi Hussein (SV) , Maria-Karine Aasen-Svensrud (Ap) og Tobias Drevland Lund (Rødt) var blant fagkandidatene som ble stemt inn på Stortinget

Hanna Skotheim, Sidsel Valum og Brian Cliff Olguin

Se hvem som kom inn på Stortinget fra fagbevegelsen

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

Eivind Senneset

Først to år etter, er yrkesskaden til Yngve godkjent av Nav

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

Jan-Erik Østlie

AAP-generalen øyner håp om bedre forhold for syke og skadde i norsk arbeidsliv

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

Tormod Ytrehus

Solberg om EUs fjerde jernbanepakke: – Tradisjon for å gjennomføre stortingsvedtak

Jan-Erik Østlie / Atle Espen Helgesen

Industri Energi med tydelige forventninger til ny regjering

ULOVLIG PRAKSIS: Unibuss må betale 5000 kroner til Ruter dersom sjåfører bryter mobiltelefonreglementet til Ruter, men Oslo tingrett mener Unibuss sin praksis med å la sjåførene selv betale den «boten» er ulovlig.

ULOVLIG PRAKSIS: Unibuss må betale 5000 kroner til Ruter dersom sjåfører bryter mobiltelefonreglementet til Ruter, men Oslo tingrett mener Unibuss sin praksis med å la sjåførene selv betale den «boten» er ulovlig.

Roy Ervin Solstad

Bussjåfør ble bøtelagt for mobilbruk, men nektet å betale. Nå har han vunnet i retten

Helsefagarbeider Heidi Johansen (64) håper hennes historie kan gjøre livet lettere for neste generasjon løsmedarbeidere.

Helsefagarbeider Heidi Johansen (64) håper hennes historie kan gjøre livet lettere for neste generasjon løsmedarbeidere.

Eivind Senneset

Heidi (64) håper hennes historie kan gjøre livet lettere for neste generasjon løsmedarbeidere

Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening mener bemanningsbransjen og entreprenørene har fått mange nok sjanser til å skikke seg.

Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening mener bemanningsbransjen og entreprenørene har fått mange nok sjanser til å skikke seg.

Erlend Angelo

Joachim har kjempet mot bemanningsbyråene i mange år. Nå kan bygningsarbeideren juble

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Kranfører Rafal: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt

Leif Martin Kirknes

LOs tre mektigste krever at Støre endrer loven

Jan Erik Østlie

Støre kan juble: Norge skifter fra blått til rødt

Kommentar

Erna Solberg vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering, skriver Kjell Werner.

Erna Solberg vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Erna vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering»

TRAPPER OPP: LO Stat trapper opp kulturstreiken med 121 nye streikende neste uke.

TRAPPER OPP: LO Stat trapper opp kulturstreiken med 121 nye streikende neste uke.

Anders Hauge-Eltvik

Kulturstreiken for rettferdig pensjon trappes opp. Se oversikten her

LO-leder Peggy Hessen Følsvik

LO-leder Peggy Hessen Følsvik

Jan-Erik Østlie

LO-leder Peggy gleder seg: – Valgseier for Arbeiderpartiet er resultat av en laginnsats

Kommende statsminister Jonas Gahr Støre sier at han vil starte samtaler med alle partier som vil ha et skifte, også MDG og Rødt.

Kommende statsminister Jonas Gahr Støre sier at han vil starte samtaler med alle partier som vil ha et skifte, også MDG og Rødt.

Jan-Erik Østlie

Støre varsler at han også vil lytte til MDG og Rødt

PÅ FRIERFERD: Ap-leder Jonas Gahr Støre har reist mye i valgkampen.

PÅ FRIERFERD: Ap-leder Jonas Gahr Støre har reist mye i valgkampen.

Helge Rønning Birkelund

Dette viser bakgrunnstallene om framgangen til Ap i valginnspurten

Statsminister Erna Solberg (H) under partilederdebatt på Stortinget.

Statsminister Erna Solberg (H) under partilederdebatt på Stortinget.

Jan-Erik Østlie

Solberg: Den nye regjeringen kommer til å møte seg selv i døren


Flere saker