JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KREVENDE: Å organisere utenlandske arbeidere i bem anningsbransjen krever andre metoder enn tradisjonell verving, påpeker Rose Maiken Flatmo. Ikke minst er det behov for mer oppfølging.

KREVENDE: Å organisere utenlandske arbeidere i bem anningsbransjen krever andre metoder enn tradisjonell verving, påpeker Rose Maiken Flatmo. Ikke minst er det behov for mer oppfølging.

Sissel M. Rasmussen

– Arbeiderne er redde

Utenlandske arbeidere i bemanningsbransjen risikerer jobben dersom de organiserer seg, og tør bare treffe fagforeningsrepresentanter i det skjulte.
I denne virkeligheten prøver Rose Maiken Flatmo å verve medlemmer til Fellesforbundet.



13.01.2015
12:00
21.01.2015 10:44

ragnhild@lomedia.no

Episode 1: Hun hadde avtalt å treffe dem utenfor samvirkelaget klokka ni om kvelden. Noen arbeidere fra Polen og noen fra Romania. De er innleide til et verft på Sunnmøre, og har fortalt at de trenger hjelp. Hun møter opp til avtalt tid. Venter og venter. Til slutt ser hun en av arbeiderne. Han legger en pekefinger over munnen. Flatmo får beskjed om å følge etter. Det viser seg at de har oppdaget formannen inne på butikken. De må møtes et annet sted. Et sted de kan prate usett.

Episode 2: Hun holder et møte for Fellesforbundets medlemmer ute på et av verftene. I døråpningen står en estlender med en telefon mot øret. Flatmo ber han komme inn og sette seg ned. Men mannen vil ikke. Han forteller at han har arbeidskamerater som står vakt. De skal varsle ham over telefonen dersom det kommer noen som ikke bør se ham der.

To ulike episoder, to ulike arbeidsplasser, men uttrykk for det samme:

– Arbeiderne er redde. De er redde for å stille krav, de er redde for å snakke med oss, og de er redde for å snakke med andre arbeidere.

Rose Maiken Flatmo er avdelingssekretær i Fellesforbundets avdeling 65 i Møre og Romsdal. Få kjenner bemanningsbransjen på mørekysten som henne. Da hun ble ansatt for vel fire år siden, ble hun kontakten av mange utenlandske arbeidere som ønsket hjelp. Hun har siden jobbet systematisk med å organisere migrantarbeidere i bemanningsforetak – og blitt skremt over det hun har sett. Hun forteller om fagforeningsknusing, frykt og omfattende sosial dumping.

– Hvis jeg ikke selv hadde opplevd hvor tøft arbeidslivet har blitt, ville jeg aldri trodd det var sant, sier hun.

Mange nasjonaliteter

På verftet Vard Langsten i Tomrefjord i Møre og Romsdal er et skip i ferd med å ta form. Det myldrer både ute og inne. Elektrikere, sveisere, mekanikere, stillasarbeidere og malere er i sving. Også språkene blandes sammen. Det går i engelsk, polsk, litauisk, rumensk og norsk. Minst i det siste.

På verftet jobber om lag 700 arbeidere i produksjon. Av disse er rundt 150 fast ansatte. Resten er innleide fra bemanningsforetak, produksjonsbedrifter og entrepriser. For klubblederen for Fellesforbundet, Jørn Inge Hestnes, er det en tilnærmet umulig oppgave å ha oversikt over hva som rører seg i alle de ulike firmaene. Men han vet at deler av virksomheten foregår i lovens gråsoner, av og til utenfor lovens rammer.

– I påska hadde vi et malerfirma inne. Vi avdekket at 60-70 ansatte ikke fikk overtidsbetaling. Det dreide seg om mer enn en halv million i manglende utbetaling, forteller Hestnes.

Få av de innleide er fagorganisert. I likhet med Flatmo forteller han om arbeidere som ikke tør fordi de frykter for jobbene sine.

– Har de grunn til det?

– Ja. Den frykten er reell. Vi hadde et firma inne der ganske mange organiserte seg. Så kom det dårligere tider, og firmaet nedbemannet. Nesten alle de organiserte mistet jobben. I denne bransjen er det alltid svingninger. Det kommer alltid en anledning til å kvitte seg med folk, sier Hestnes.

Tør ikke snakke

Slawomir Szczepaniak torde det andre arbeidsmigranter ikke tør. De siste to årene har han vært klubbleder ved Brødrene Langset, avdeling Langsten. Brødrene Langset er i dag en av få utleiebedrifter som har tariffavtale og en godt etablert klubb blant utleieselskapene ved Vard.

Gjennom Szczepaniak forsøker LO-Aktuelt å få noen av de uorganiserte arbeiderne fra et annet firma i tale. Vi har lovet anonymt intervju. Ingen bilder, ingen opplysninger som kan identifisere dem. Vi har fått et løfte om at de kanskje vil komme innom klubbkontoret, men når Szczepaniak gjør et siste forsøk på overtalelse over telefon, får vi nei.

– De sier det er for mye arbeid. Det er nok en unnskyldning. De er veldig redde for jobbene sine. Skal de organisere seg, må alle melde seg inn samtidig. Hvis bare ti organiserer seg, vil de ikke ha arbeid i morgen. Det er jeg sikker på, sier Szczepaniak.

Historie og klassekamp

– Min påstand er at organisasjonsfriheten ikke gjelder for utenlandske arbeidere i bemanningsbransjen, sier Rose Maiken Flatmo.

Det finnes unntak, som nevnte Brødrene Langset, presiserer hun. Men omfanget av fagforeningsknusing er stort.

Likevel mener hun det bare finnes ett alternativ: Å organisere. Men det må gjøres med forsiktighet. Flatmo verver sjelden ett og ett medlem, men forsøker å verve flere sammen.

– Jeg har vervet mange som har mistet jobben fordi de har meldt seg inn i fagforeningen. Så når jeg verver, er jeg tydelig på at jeg ikke kan love gull og grønne skoger. Vi skal være klar over at for den enkelte arbeider er ulempene ofte minst like store som fordelene ved å fagorganisere seg.

Derfor har Flatmo for lengst puttet tradisjonelle medlemsfordeler i en skuff. Når avdelingssekretæren møter utenlandske arbeidere i bemanningsbransjen, snakker hun om norsk fagbevegelses historie og ideologi. Hun forteller om fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889, om Menstadslaget i 1931, om hvordan norsk fagbevegelse har vokst fram gjennom felles kamp og solidaritet. Hun forteller at den norske modellen er et klassekompromiss som må gjenskapes hver dag. Uten en sterk fagbevegelse mister vi den maktbasen som er en forutsetning for kompromisset. Og hun trekker linjene inn i framtida; hvilke utfordringer fagbevegelsen av i dag står overfor.

– Jeg prøver å få dem til å forstå hvilken strategisk viktig rolle den utenlandske arbeidskraften har i styrkeforholdet mellom arbeid og kapital.

En kan velge ikke å organisere seg, det er frivillig og en privatsak. Men når de utenlandske arbeiderne velger å være uorganiserte, er de med på å svekke lønnen til så vel norske arbeidstakere som andre utenlandske kolleger. Da er de i praksis på de useriøse arbeidsgivernes side, forteller hun.

– Jeg pleier å si at det ikke nytter å klage. «Nå må dere manne dere opp og stå sammen», sier jeg. For har de egentlig noe annet valg? De kan velge mellom å være underdogs for alltid og reise fra land til land uten verdighet, eller de kan være en del av et solidarisk arbeiderkollektiv, ta opp kampen og være pionerer blant arbeidsmigrantene.

Oppsøker brakkene

Flatmo understreker at hun ikke driver med «vekkelsesmøter». Å organisere arbeidsmigranter er krevende og tar tid. Flatmo er opptatt av at arbeiderne er godt nok skolert til å ta konsekvensene. Derfor er hun ikke interessert i at de skal melde seg inn første gang. Hun driver oppsøkende virksomhet, og treffer gjerne de innleide to-tre ganger før de velger å gå inn i fagforeningen.

– Ikke minst er det viktig å følge dem opp i etterkant og ta saker som alltid kommer etter slike vervinger. Når man først har fått tillit, må man vise seg tilliten verdig.

Å organisere utenlandske arbeidere på korttidskontrakter krever helt andre metoder enn overfor fast ansatte nordmenn. Hun oppsøker dem på kveldstid i brakkene der de bor, og bruker alle anledninger til å samle så mange som mulig. Og hun passer på at møtene ikke er kjent for arbeidsgiver.

– Arbeidsmigrantene har ingenting å gjøre når arbeidsdagen er over. Derfor er det ikke noe problem å få dem til å høre på det jeg har å fortelle i både to og tre timer, sier Flatmo.

41 bedrifter på ett verft

Hennes erfaring er at arbeidsmigrantene er både lydhøre og solidariske. Det er derfor ikke selve vervingen som er problemet, men «bemanningsregimet», mener Flatmo. Siden forbudet mot utleie av arbeidskraft ble opphevet i 2000, og særlig etter EU-utvidelsen i 2004, har sysselsettingen i bemanningsbransjen økt kraftig. På det meste har avdelingssekretæren registrert 41 ulike innleide bedrifter på ett verft. Med så mange bedrifter til stede, og med innleide arbeidere som kommer og går, er det en umulig oppgave å holde tritt.Derfor er det viktig at arbeidsmigrantene blir skolert på en slik måte at de kan stå opp for seg selv, kjempe sine egne kamper og organisere sine arbeidskamerater fra konkurrerende bemanningsbyrå.

Demning som kan briste

På Vard Langsten bistår klubbleder Jørn Inge Hestnes alle som ber om hjelp, enten de er organiserte eller ei. Mange av de innleide produksjonsbedriftene er «postkassefirmaer». De er registrert lokalt, men har liten egen produksjon og fungerer i realiteten som bemanningsbyråer. Dermed slipper de å gi de innleide samme vilkår som de fast ansatte. Det gjør det vanskelig for seriøse firmaer å konkurrere.

Det kan kjennes som å kjempe mot vindmøller.

– Arbeidstilsynet ser bare den øverste linja. Er det et firma der de ansatte har jobbet for mange timer, får de et lite pålegg og beskjed om å «ordne opp». Jeg kaller det sosial dumping, sier han.

Han vet at flere foretak truer med at bedriften vil miste oppdrag dersom de ansatte organiserer seg.

– Kanskje er det en demning som en dag brister, sier han.

Bemanningsbransjen

• Bransjen er relativt ny i Norge. Et forbud mot utleie av arbeidskraft eksisterte fram til 2000, da forbudet ble opphevet.

• EU-utvidelsen i 2004 bidro til en kraftig vekst i sysselsettingen i bransjen. I 2010 var én av fem sysselsatte i bemanningsforetak fra de nye EU-landene i øst.

• Én av fire tillitsvalgte sier de har fått kjennskap til uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak.
Kilder: Fafo-rapportene «Bruk av innleid arbeidskraft» og «Utleie av arbeidskraft 2011».

– Vard stiller krav

Verftsdirektør Dag Vikestrand ved Vard Langsten skriver i en e-post til LO-Aktuelt at Vard er opptatt av å holde seg innenfor gjeldende lovverk og av å ha et ryddig og profesjonelt forhold til alle leverandører.

– Vi stiller blant annet krav til at innleide selskaper skal avlønne sine ansatte i henhold til gjeldende lovverk, at de skal følge norsk arbeidsmiljølov og videre at de innretter seg etter Vard sine retningslinjer innenfor helse, miljø, sikkerhet (HMS) og kvalitet, skriver Vikestrand.

Han understreker samtidig at ledelsen har et godt og viktig samarbeid med fagforeningene, og at disse har innsynsrett i Vards avtaler med innleide firma.

– Selskapet har lagt særlig vekt på at informasjon som er nødvendig for å utøve innsynsretten skal være lett tilgjengelig for de tillitsvalgte. I de tilfeller det oppdages avvik, blir dette fulgt opp. Etter min vurdering håndterer vi dette på en god måte i fellesskap med de tillitsvalgte.

– Sosial dumping ikke en utfordring

Finn Langeland, kommunikasjonsdirektør i Norsk Industri, avviser at sosial dumping er en utfordring i industrien. Til LO-Aktuelt forteller han at arbeidsgiverorganisasjon ikke har mottatt rapporter om ansatte i bemanningsbransjen, som ikke tør å organisere seg.

– Det er helt naturlig at slike rapporter kanaliseres til fagbevegelsens stedlige representanter. Norsk Industri og våre medlemsbedrifter er selvsagt for ordnede forhold i arbeidslivet. Når industrien leier inn arbeidstakere, er det svært ofte slik at bemanningsbedriften må igjennom en prekvalifisering og dokumentere at ting og tang er på stell. Seriøse bemanningsbedrifter har gjerne tariffavtale, skriver Langeland i en e-post.

Han understreker at samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er en forutsetning for å skape ordnede forhold.

– Vår oppfatning er at en god og åpen dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, basert på gjensidig respekt, er veien å gå. Dette gjelder selvsagt også for det samarbeidet Norsk Industri og Fellesforbundet har, og som er en viktig forutsetning for styrket seriøsitet i den delen av arbeidslivet der vi har et felles ansvar, skriver Langeland.

13.01.2015
12:00
21.01.2015 10:44

Bemanningsbransjen

• Bransjen er relativt ny i Norge. Et forbud mot utleie av arbeidskraft eksisterte fram til 2000, da forbudet ble opphevet.

• EU-utvidelsen i 2004 bidro til en kraftig vekst i sysselsettingen i bransjen. I 2010 var én av fem sysselsatte i bemanningsforetak fra de nye EU-landene i øst.

• Én av fire tillitsvalgte sier de har fått kjennskap til uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak.
Kilder: Fafo-rapportene «Bruk av innleid arbeidskraft» og «Utleie av arbeidskraft 2011».




Mest lest

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

Jan-Erik Østlie

Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben

Berit Roald / NTB

Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Knut Viggen

Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Colourbox

Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Helge Rønning Birkelund

Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Brian Cliff Olguin

Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje

Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix

Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Morten Hansen

Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Erlend Angelo

Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie

Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

Privat

Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Bane NOR

Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil

Anita Arntzen

500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Eilin Lindvoll / Dagsavisen

Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Hanna Skotheim

Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger

Jan-Erik Østlie

Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Snart får lærerne vite hva den nye lønna blir

Håvard Sæbø

Fryktar for fagrørslas framtid: – Redselen er at folk ikkje tør å stille


Flere saker