Tekst: Trond Elstad

trond@lomedia.no

LO-Aktuelt stilte sju spørsmål om hva slags kraft bør Norge satse på i framtida. De som svarer er: Are Tomasgard fra LO, Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri, Christian Eriksen fra Bellona og Nils Røkke fra Sintef.

1. NVEs analyser viser at kraftproduksjonen i Norge vil øke fra 158 TWh i 2021 til 186 TWh i 2040. Vil det være tilfredsstillende ut fra behovene til industri, næringsliv og det private forbruket?

– Sintef legger til grunn at vi skal nå Parisavtalens mål om å unngå global oppvarming over 1,5 grader. Dette betyr en stor overgang der energisektoren blir viktig. Veldig mye må gå fra å bruke fossil energi til å bruke strøm.

 – Statnett har beregninger for framtiden med tre ulike scenarioer. Det trengs ulike tiltak for hvert av disse mulige scenarioene. Energieffektivisering, oppgradering og utvidelse av vannkraft, onshore og offshore vind og solkraft vil kunne dekke behovet.

– Sintef har tidligere gitt innspill til dette. Det har vi gjort gjennom vårt bidrag til NHO sitt veikart «Energi og Industri». Vi har også gjort rede for koblingen mellom næringsutvikling, klima og energiforsyning. Det har vi gjort i rapporten «Nordsjøen som plattform for grønn omstilling».

Framtidsnorge: Kan fornybar energi bli vår neste gullgruve? Dette må du vite om kraftproduksjon i Norge

2. Hva er de viktigste grepene som må tas for å sikre kraftbehovet vårt framover?

– De viktigste grepene er å sikre økt produksjon av fornybar kraft, samt å gjennomføre energieffektivisering hos private og i industrien. Økt produksjon omfatter også effektivisering, oppgradering og noen utvidelser i vannkraftanlegg. Dette kan gi om lag 10 TWh mer ut av våre anlegg. Det handler om å bruke felles ressurser på en fornuftig måte.

– Energieffektivisering gjør at vi kan spare mellom 13 og 23 TWh. Ny fornybar kraft har de siste ti årene handlet mest om ny vindkraft i Norge. Dette er lønnsomt på land, men omstridt. Bunnfast og flytende vindkraft har et enormt potensial. Men til det trenger vi mer kabler i Nordsjøen enn noen gang før.  

– Det koster mer å produsere vindkraft til sjøs enn på land. Og det koster over dobbelt så mye å lage strøm fra flytende turbiner som fra bunnfaste turbiner. Men i løpet av ti år vil det trolig være mulig å nå samme pris for flytende som for bunnfast vindkraft. Flytende vind kan også gi store muligheter til næringslivet. Vi kan dra nytte av vår offshore-kompetanse til å utvikle en hel industri.

– Hvert år eksporterer vi vindkraftteknologi for 10 milliarder kroner. Vi kan tjene mye mer med riktige grep. Dette må vi også ta med i vurderingen når vi tenker strategisk på havvind. Strømnettet til utlandet må også bygges ut, sånn at vi kan utveksle mer strøm med utlandet. Det vil være fornuftig for økonomien i samfunnet vårt.

– Nasjonale markeder basert på kapasitet er ikke den beste løsningen i et system med stor variasjon av produksjon. Det får vi når vi brått skal over på fornybare energikilder som er vanskelige å kontrollere. Krigen i Ukraina har også endret rammebetingelsene for kraft og energimarkedene. EU satser nå på å bli mye mer uavhengig av kraft fra resten av verden. Da vil de jobbe mye raskere for å komme i gang med fornybar kraft.

– Det er også viktig at vi ser nærmere på egne planer for økt produksjon, mer energieffektivisering og til og med kraftverk med CO2-håndtering. Det gjelder særlig elektrifiseringen av oljeplattformene. Endringen går mye raskere enn før, og da må vi også henge med. Det er ikke en naturlov at ting ikke kan skje før 2030.

3. Utbygging av ny vannkraft og vindkraft er omstridt. Er det aktuelt å bygge ut anlegg hvis det er sterk lokal motstand?

– Det er ikke slik at all ny vindkraft på land og all ny vannkraft er veldig omstridt. De fleste vil synes at det er fornuftig å oppgradere kraftverk. Det samme gjelder å gjøre eksisterende anlegg mer effektive på en skånsom måte.

– Sintef og Nina samarbeidet i forskningssenteret Cedren. Der fikk vi fram hvilke muligheter som finnes for å gjøre vannkraftverk mer effektive. Vi viste også at det er mulig å forene kraft og laks.

– Nye og oppgraderte vannveier mellom ulike vannreservoar kan gi ganske mye mer ny produksjon. Det kan også gi muligheter for effektkjøring. Det trengs i et system med mer sol og vind. Igjen handler dette om hvor raskt vi omstiller oss. Behovet kommer mot oss enn det gjorde for to måneder siden.

4. Hva må gjøres for at flytende og bunnfast havvind blir et gode for industri og samfunnet?

– Vi må sørge for effektive prosesser. Vi må ha konsesjons- og tildelingsrunder som tar hensyn til utvikling av teknologi. Og som sørger for at vi får en konkurransedyktig pris. Vi trenger en raskere utvikling. Derfor bør staten vurdere å gjøre forundersøkelser og forberede for utvikling av de områdene de legger ut.

– Det handler også om hvordan vi kan få til synergier. Flytende vind kan bidra med strøm offshore, dersom vi bygger et system som kan overføre strøm både fra og til land.

5. Bør vi sa ja til ny industri som krever enorme mengder energi – som batteriproduksjon; eller er det riktig å prioritere dagens kraftkrevende industri?

– Svaret er ja takk, begge deler. Det er ikke slik at vi må velge én av disse. Norge har sikker tilgang på ren energi og høy kompetanse blant folk. Det er et fortrinn for oss. Det vil være uklokt av Norge ikke å videreføre vår rolle som en energinasjon. I framtiden skal vi ha et samfunn og en industri med null utslipp. Vi må bygge videre på våre fortrinn i denne framtida.

6. Bør vi overlate energiprisene til markedet, eller bør myndighetene i sterkere grad styre prisene til industri, næringsliv og husholdninger?

– Hovedproblemet i dagens situasjon er fordelingen av risiko og avkastning. Denne fordelingen er urimelig og går i stor grad ut over forbrukeren. Myndighetene bør legge til rette for at forbrukerne i Norge får mer forutsigbare priser på strøm. Det kan de blant annet gjøre ved å skape en kultur for fastprisavtaler på kraft.

– Samtidig må avtalene om fastpris bli enklere og mulig å etterprøve. De må ha en normal margin for risiko. Regjeringen har tatt fornuftige grep med tak på strømpris og kompensering over et visst nivå. Det er også nødvendig å sikre at strømprisen ikke tar bort motivasjonen for ny kraftproduksjon og energieffektivisering.

7. Hvordan vurderer du framtida til kjernekraft, både i europeisk perspektiv og som energikilde til Norge?

– Her må vi skille mellom globalt og europeisk, og norsk perspektiv. Det er ingen tvil om at sikker kjernekraft vil spille en viktig rolle i overgangen til nullutslipps-samfunnet.

– EU har en fornuftig holdning til kjernekraft. Det må oppfylle kravet til «do no other significant harm». Dette er kjernen i spørsmålet om kjernekraft. Kjernekraft er typisk grunnlast og relativ dyr kraft. Det er veldig dyrt og tidkrevende å etablere og avvikle. Mens driftskostnadene er relativt lave.

– Både sol og vind er normalt rimeligere enn kjernekraft. Kjernekraftanlegget Hinkley Point i England skal stå ferdig i 2026. Kraften derfra vil koste 120 øre/kWh for engelske forbrukere. Dette er godt over flytende havvind i dag. I Norge er det vanskelig å forestille seg kjernekraft som et reelt alternativ. Det vil ta for lang tid, bli for dyrt og kreve mye kompetanse.