JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark

Ansatte ved fylkeshuset skal slå sammen et storfylke nesten ingen finnmarkinger vil ha. Slik er stemninga rett før valget

Ni av ti finnmarkinger stemte nei til sammenslåing med Troms, men vedtaket ble likevel satt i verk. Ved Fylkeshuset i Vadsø er det mange som håper på en reversering etter valget.
FØR REGIONREFORMEN: På veggen i møtesalen i Fylkeshuset henger et bilde av Fylkestingets representanter 2015 -2019.

FØR REGIONREFORMEN: På veggen i møtesalen i Fylkeshuset henger et bilde av Fylkestingets representanter 2015 -2019.

Sissel M. Rasmussen

19.08.2021
10:21
20.08.2021 08:34

sissel@lomedia.no

Tvangsvedtaket om sammenslåing av de to nordligste fylkene ble aldri en suksess.

– Det har blitt verre enn vi trodde. Det har vært kaos og maktkamp hele veien. Ansatte, tillitsvalgte og fagforeninger har meldt fra og bedt de øverste politisk ansvarlige ta grep, mange ganger, men ingenting skjer.

Fagforbundets to øverste lokale ledere i Vadsø er mildt sagt oppgitte over situasjonen. Kristin Rushfeldt og Aron Haraldsen er henholdsvis leder og nestleder i Fagforbundet i Vadsø.

Ansatte ved fylkeskommunens hovedkontor i Vadsø føler seg tilsidesatt og fratatt myndighet. Folk slutter, blir sykemeldte og tør ikke stå åpent fram med kritikk, heller ikke i møte med LO-Aktuelt.

De er redde for å bli sett på som vanskelige arbeidstakere. Mange er bekymret for at det vil svekke mulighetene deres til å få ny jobb.

Heller ikke alle ansatte i Tromsø har vært fornøyd med arbeidsforholdene, men siden det var Tromsøs styringsmodell som ble valgt, har ikke overgangen vært like vanskelig, forteller de tillitsvalgte.

Folkeavstemningen i Finnmark: Ni av ti finnmarkinger stemte nei til sammenslåing med Troms (mai 2018)

KRITISK: – Jeg kan ikke, med hånda på hjertet, komme på noe positivt som har kommet ut av denne sammenslåingen, sier Kristin Rushfeldt.

KRITISK: – Jeg kan ikke, med hånda på hjertet, komme på noe positivt som har kommet ut av denne sammenslåingen, sier Kristin Rushfeldt.

Sissel M. Rasmussen

Parlamentarisme

Troms og Finnmark fylkeskommune har to hovedkontor, ett i Tromsø og ett i Vadsø, i tillegg til kontorer i sju andre byer i fylket. Det nye fylket styres etter parlamentarisk styreform og har derved et fylkesråd som leder administrasjonen.

Stein Ovesen er administrasjonssjef og sitter i Tromsø. Ovesen var fylkesrådmann i Tromsø tidligere.

Øystein Ruud er assisterende administrasjonssjef og divisjonsdirektør for plan og økonomi.

Ruud var tidligere fylkesrådmann i Finnmark og jobber i Vadsø.

Rødgrønn splittelse: Disse sakene kan det bli bråk om

Regionreform

Troms og Finnmark ble offer for en regionsreform ingen ville ha, da det borgerlige flertallet på Stortinget i juni 2017 bestemte at 19 fylker skulle bli til 11.

Høyre og Frp ville egentlig legge ned fylkene, men det var det ikke flertall for. Sammen med KrF og Venstre fikk de reformforslaget gjennom.

De rødgrønne var imot regionsreformen. Finnmark var imot fra dag én. Det aller største fylket i Norge – i areal – ville ikke slås sammen med Troms. Det ble protester og kamp i de fleste leire. Politikerne fra Troms og Finnmark ble ikke enige om noen ting.

I mai 2018 arrangerte Finnmark en folkeavstemning, hvor hele 87 prosent sa nei til ekteskapet med Troms. Men deltakelsen var bare på 58 prosent. Og Monica Mæland sa at folkeavstemningen hadde ingen betydning.

Erna Solberg sa det var nytteløst. Finnmarkingene følte seg overkjørt.

FYLKESHUSET: Ansatte ved fylkeskommunens hovedkontor i Vadsø føler seg tilsidesatt og fratatt myndighet.

FYLKESHUSET: Ansatte ved fylkeskommunens hovedkontor i Vadsø føler seg tilsidesatt og fratatt myndighet.

Sissel M. Rasmussen

Sterk identitet

– Tvangssammenslåingen mellom Troms og Finnmark førte til et folkeopprør i Finnmark. Folket lengst nord har en dårlig følelse når staten griper inn i deres liv med tvang, sier Aron Haraldsen, nestlederen i Fagforbundet Vadsø.

Fornorskningsprosessen mot kvener og samer, der barn ikke fikk snakke sitt eget morsmål, men ble straffet hvis de snakket sitt eget språk, sitter dypt i folkesjela, forteller han.

I Vadsø er det mange med finsk, samisk og russisk opprinnelse. Selv om en oppdeling av denne konstruksjonen også vil ta tid og er krevende, er det ikke tvil om at flertallet av de ansatte ønsker en reversering.

– Historien om tvangsevakueringen fra Finnmark under krigen og folket som ikke fikk flytte tilbake, men startet gjenoppbyggingen av samfunnet uten statens hjelp, er ikke glemt av befolkningen. Denne tvangen fra «Oslofjordbotn», som vi liker å kalle den, trigger følelsen av ikke å bli hørt, forstått eller respektert, forklarer Aron Haraldsen.

TILLITSVALGTE: Fylkeshuset i Vadsø har sett bedre dager. Slitasjen er merkbar. Kristin Rushfeldt er leder Fagforbundet i Vadsø og Aron Haraldsen er nestleder.

TILLITSVALGTE: Fylkeshuset i Vadsø har sett bedre dager. Slitasjen er merkbar. Kristin Rushfeldt er leder Fagforbundet i Vadsø og Aron Haraldsen er nestleder.

Sissel M. Rasmussen

Boikotten

Fylkestinget i Finnmark boikottet sammenslåingen ved ikke å sende representanter til den nye fellesnemnda som skulle forberede prosessen. Til slutt truet kommunalminister Monica Mæland med å gi Troms all makt i sammenslåingsprosessen om Finnmark ikke ville samarbeide. Men da sa Troms også nei. Prosessen ble lagt på is, men tatt opp igjen i september 2018.

NRK gjennomførte en undersøkelse i mars samme år, som da viste at 86 prosent av befolkningen i Finnmark var imot tvangssammenslåingen. I Troms sa hele 73 prosent det samme som i Finnmark.

Troms og Finnmark fikk 30 millioner fra regjeringen til gjennomføringen. Det er like mye som Kvalsund og Hammerfest kommuner fikk da de skulle bli ett. Fylkespolitikerne var ikke helt fornøyd med beløpet. Den reelle prisen for sammenslåingen er langt høyere. Både sammenslåingsprosessen og den politiske motstanden fortsetter i Finnmark.

Regionreformen: For mye flyttes til Tromsø på bekostning av gamle Finnmark, mener Fagforbundet

Flertall i fylkestinget

Etter fylkestingsvalget høsten 2019 får Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV flertall i Troms og Finnmark. Det nye og første Fylkesrådet for Troms og Finnmark fylkeskommune, utgått av de tre partiene, presenterer sin politiske plattform 8. november 2019. Forslaget om oppdeling av storfylket kom fort på bordet og ble vedtatt ved neste korsvei. Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) får oppdraget med å sette vedtaket ut i livet. Den politiske kampen for skilsmissen er allerede i gang.

Men for de ansatte er det omvendt. De er så vidt i gang med å få den nye fylkesstrukturen til å fungere. Fra 1. januar 2020 skal det nye fylket være i drift. Det er mye som ikke er på plass. To helt ulike kulturer og systemer fra de gamle fylkene skal samordne og fungere. Det er lettere sagt enn gjort.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV lover å løse opp konstruksjonen Troms og Finnmark fylkeskommune om de vinner valget i 2021. Fylkesrådet i Troms og Finnmark har allerede sendt anmodningen om oppdeling til Stortinget.

Bråk blant de ansatte

Om Monica Mælands trusler om å gi Troms all makt om ikke Finnmark samarbeider virkelig slo til, skal være usagt, men det er slik mange i Finnmark føler det.

Avisoppslag etter avisoppslag forteller om misfornøyde ansatte og fagforeninger som protesterer på arbeidsforholdene i den nye fylkeskommunen. Tillitsvalgte i en lang rekke forbund, både fra YS og Akademikerne, protesterer på mangelfullt innsyn og regelbrudd da ansettelsene av administrasjonssjef og divisjonsdirektører ble gjort. De meldte saken til Sivilombudsmannen.

På bakgrunn av dette ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra de ulike forbundene som organiserer de ansatte. Her skulle de tillitsvalgtes deltakelse i rekrutteringsprosessene avklares, og en felles forståelse av lovverket skulle skapes.

Fagforbundets tillitsvalgte i Vadsø bekrefter at det har vært mye misnøye og uro blant de ansatte. Fagforbundet har ikke lenger en plasstillitsvalgt i fylkeshuset i Vadsø. Tillitsvalgte trekker seg fordi belastningen blir for stor.

– Vi har sendt flere bekymringsmeldinger til det politiske lederskapet i fylkeskommunen, uten at noe har skjedd, sier Kristin Rushfeldt, leder i Fagforbundet i Vadsø.

Se svar fra fylkesdirektør Stein Ovesen nederst i saken.

FYLKESVÅPEN: Fylkeskommunen Troms og Finnmark har fremdeles sine fylkesvåpen, de klarte ikke å enes om ett nytt som kunne samle det nye fylket. I fylkeshuset i Vadsø.

FYLKESVÅPEN: Fylkeskommunen Troms og Finnmark har fremdeles sine fylkesvåpen, de klarte ikke å enes om ett nytt som kunne samle det nye fylket. I fylkeshuset i Vadsø.

Sissel M. Rasmussen

Finnmark mister innflytelse

Både i mai og september i fjor sendte Fagforbundet i Vadsø og Finnmark notat om arbeidsforholdene for de ansatte i Vadsø til Fylkesrådet. De ønsker at politikerne skal ta grep. Varslene beskriver en arbeidshverdag preget av uro, frustrasjon og usikkerhet.

«Ansatte opplever mangelfulle medbestemmelsesprosesser, lite reell inkludering og elendig informasjonsflyt i det som er i ferd med å utvikle seg til en byråkratisk, gammeldags organisasjon med mange lederledd og lite åpenhet», skriver Fagforbundet.

«Tilliten til ledelsen er lav i øst, etter at man gjentatte ganger har sagt fra om hva som skjer via ulike kanaler, uten å bli hørt. Den skjeve maktbalansen mellom øst og vest og den subtile nedbyggingen av Finnmark er tydelig kommunisert. Fagforbundet mener at fylkeskommunens avdeling i Vadsø ikke tas hensyn til i sammenslåingsprosessen – til tross for politikernes tydelige lovnader om ikke å bygge ned kompetanse i øst. Fagforbundet er kjent med at flere ansatte i øst søker andre jobber grunnet misnøye med sammenslåingsprosessen som har medført tap av ansvar og arbeidsoppgaver og en ny ledelseskultur som ikke oppleves som lydhør, tilstedeværende eller inkluderende», skriver forbundet videre.

FYLKESTINGSSALEN: Fylkeshuset i Finnmark har fremdeles sin egen fylkestingssal, med sine ledere på veggen. Aron Haraldsen ser helst at de igjen blir herrer i eget hus.

FYLKESTINGSSALEN: Fylkeshuset i Finnmark har fremdeles sin egen fylkestingssal, med sine ledere på veggen. Aron Haraldsen ser helst at de igjen blir herrer i eget hus.

Sissel M. Rasmussen

Omstilling er vanskelig

Arbeiderpartipolitiker Bjørn Inge Mo er den øverste politiske lederen i Troms og Finnmark fylke i dag. Ansatte-representantenes kritikk går til Mo og de øvrige fylkesrådene.

– Mitt inntrykk er at det går litt begge veier. Vi har vært i dialog med de tillitsvalgte. På noen områder fungerer det bra, på andre ikke. Vi skal ivareta alle, både Troms og Finnmark, understreker Bjørn Inge Mo. Og fortsetter:

– Det har gått veldig bra på den politiske siden, men omstillingsprosesser er alltid vanskeligst for de ansatte. Omorganisering er belastende og tar tid.

BELASTENDE: – Omstillingsprosesser er alltid vanskeligst for de ansatte, påpeker fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap).

BELASTENDE: – Omstillingsprosesser er alltid vanskeligst for de ansatte, påpeker fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap).

Lars Åke Andersen

Naturlovens kraft

– Naturloven er at det går mest dit det er flest folk. Makta siger sørover, sier Henrik Seppola Larsen, hovedtillitsvalgt i Juristforbundet i fylkeskommunen. Han jobber som juridisk rådgiver i Samferdselsdivisjonen, lokalisert i Vadsø.

– Mellom oss som er rådgivere går samarbeidet lettere, vi har ikke et øst-vest problem. Det er på divisjonsnivå og ledernivå problemene og maktkampen oppstår. I saker som skal samordnes, blir det fire ledertrinn før avgjørelser tas. Når ting skal opp til diskusjon i alle divisjoner, blir beslutningsprosessene lange og tungvinte. Det oppleves som trenering, mener Seppola Larsen.

RÅDGIVERNE ENIGE: Det er på ledernivå maktfordelingen skaper problemer, mener Henrik Seppola Larsen, hovedtillitsvalgt i Juristforbundet.

RÅDGIVERNE ENIGE: Det er på ledernivå maktfordelingen skaper problemer, mener Henrik Seppola Larsen, hovedtillitsvalgt i Juristforbundet.

Sissel M. Rasmussen

Hjerneflukt

I Vadsø sliter de ikke bare med interne arbeidsforhold, men også med frykten for å bli forlatt. De er redd for hjerneflukten. Folketallet i Vadsø synker. Tillitsvalgte og ansatte vi snakker med i Vadsø er bekymret for utviklingen. Mange arbeidsplasser har blitt borte de siste årene.

– Når folk blir redde for å miste jobben, eller at deres ansvarsområde blir flyttet til Tromsø, velger de selv å forlate Vadsø. Folk med kompetanse og hele familier blir borte. Vi har aldri hatt problemer med å rekruttere mennesker med høyere utdanning her i Vadsø, men nå forlater de byen. De blir ikke lett å erstatte, sier Aron Haraldsen, nestleder i Fagforbundet i Vadsø.

Siden dagens regjering tok over i slutten av 2013, har folketallet i Vadsø falt fra 6.223 til 5.788 i 2020. Det er en nedgang på rundt 10 prosent på sju år.

FINNMARK SA NEI: I mai 2018 arrangerte Finnmark en folkeavstemning, hvor hele 87 prosent sa nei til ekteskapet med Troms.

FINNMARK SA NEI: I mai 2018 arrangerte Finnmark en folkeavstemning, hvor hele 87 prosent sa nei til ekteskapet med Troms.

Sissel M. Rasmussen

Fram og tilbake

Lillian Bakken Iversen er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Troms og Finnmark fylkeskommune. Hun er ikke så forundret over at det har vært vanskelig å få til denne omveltningen.

– Jeg mener at hastverk er en faktor som har gjort prosessene dårlige. At sammenslåingen ikke var ønsket verken av befolkning eller politikere, gjorde at vi kom mye seinere i gang med arbeidet enn resten av de sammenslåtte fylkene. Da var det ikke annet å vente, sier Bakken Iversen.

Hun understreker at økonomien også har vært en utfordring. De 30 millionene til sammenslåingen holdt ikke lenge. Avstanden er stor mellom Finnmark og Troms, noe som gjør tilstedeværelse på ulike lokasjoner vanskelig.

– Uten friske midler inn, har de store lønnsforskjeller heller ikke blitt utjevnet. Det går begge veier, både i Finnmark og Troms. Prosessene har vært mange og tøffe, og som tillitsvalgt må du være både «psykolog» og «megler».

– Vi tillitsvalgte føler at vi ikke strekker til, det er utfordrende å gjøre alle fornøyde. Nå står alt på vent, og vi er alle i en limbo-situasjon. Hvor lenge skal man gå slik? spør Lillian Bakken Iversen, som håper at de kan ta lærdom av den erfaringen de nå har fått.

Bakken Iversen forteller at det nå er reversering som står høyt oppe på dagsordenen. Forberedelsene er i gang. Dermed må de ansatte inn i en ny omstilling.

– Hverdagen blir uansett ikke som den var før, og vi vet ikke hvor lang tid det vil ta. Politikernes ønsker og våre ønsker er ikke nødvendigvis de samme, sier Lillian Bakken Iversen.

FAGFORBUNDET: Lillian Bakken Iversen er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Troms og Finnmark fylkeskommune.

FAGFORBUNDET: Lillian Bakken Iversen er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Privat

Finnmark vil gjenoppstå

Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo er ikke i tvil om at Finnmark fylke vil gjenoppstå, dersom det blir en ny rødgrønn regjering etter valget i høst.

– Fylkesrådets vedtak er et klart flertall for å oppheve sammenslåingen av de to fylkene. Demokratiet har sagt sitt. Nå bereder vi grunnen, men setter ikke i gang før en eventuell ny regjering er på plass. Dersom flertallet på Stortinget blir et annet, må vi bare fortsette fra der vi er nå, understreker Bjørn Inge Mo.

– Troms og Finnmark hadde tidligere mellom 200–300 millioner i regionale utviklingsmidler for tildeling til prosjekter og nyetableringer og næring i fylkene, mens vi nå har 15 millioner i frie midler – til sammen. Det er ingen tvil om at dette er en spare- og sentraliseringsreform.

– Man kan spekulere på om det er en måte å sultefore fylkeskommunen på, slik at den mister sin legitimitet. Svaret fra regjeringen er at de har gitt skattelettelser for tilsvarende summer, og at det fungerer like godt som tildelingsmidler, sier Mo, som er tydelig uenig i det.

Kommunalpolitisk talsperson i Høyre, Ove Trellevik, uttalte til NRK i desember i fjor, at kostnadene med å løse opp storfylkene ville bli så høye at det var lurere bare å legge ned fylkene, dersom en var misfornøyd med de nye storfylkene. Trellevik sa også at erfaringene med regionreformen, gjør det enda mer aktuelt med en nedlegging av fylkene som forvaltningsnivå.

Jonas Gahr Støre sier at dersom fylkene vil deles opp igjen, så vil Arbeiderpartiet gå inn for det. For Finnmark og Troms sin del trenger han ikke tvile noe særlig på det.

Fylkesdirektøren: – En mental spagat

Fylkesdirektør Stein Ovesen understreker at når to så store og ulike organisasjoner skal slå seg sammen, er det ikke overraskende at det er kulturforskjeller.

– Det er ulik størrelse på de gamle fylkene og ulik styringsform. En parlamentarisk modell og en formannskapsmodell har forskjellige beslutningsformer. På den måten var gamle Troms mer vant med den styringsformen, hvor beslutningsveiene er annerledes, sier Ovesen.

Om klager og henvendelser fra de ansattes forskjellige organisasjoner, gjennom brev til fylkespolitikere og i media, sier Stein Ovesen at han har etterlyst konkrete saker de kan ta opp direkte.

– Det er vanskelig å ta tak i problemer så lenge de fremføres på et generelt grunnlag. Vi har alle formelle kanaler på plass, som samarbeidsutvalget og drøftingsmøter, hvor konflikter kan tas opp. Nå er vi en organisasjon med 3200 ansatte, fordelt på 60 ulike lokasjoner, det er klart at vi må ha formaliserte strukturer med samarbeidsarenaer på plass.

For gamle Finnmarks del er hele organisasjonen endret og kommunikasjonen annerledes, understreker Ovesen.

AVKLARING: Fylkesdirektør Stein Ovesen ønsker seg et klart signal på hva som skal gjøres etter valget.

AVKLARING: Fylkesdirektør Stein Ovesen ønsker seg et klart signal på hva som skal gjøres etter valget.

Troms og Finnmark fylkeskommune

Fylkesdirektøren er ikke overrasket over at det er uro og frustrasjon blant de ansatte i den nye fylkeskommunen.

– Vi har hatt veldig kort tid på sammenslåingen. Troms og Finnmark kom i gang ett år senere enn de andre som slo seg sammen, fordi den politiske prosessen tok så lang tid. Og når vi nå står i den situasjonen at vi skal forberede en eventuell oppdeling av det nye fylket igjen, vil de ansatte stå i en tøff situasjon. Det er en mental spagat, sier Ovesen.

I tillegg kommer den økonomiske situasjonen for storfylket. Økonomien er anstrengt, forteller Ovesen. De 30 millionene de fikk fra staten til omorganisering, holdt ikke lenge. Bare omlegging av IT-systemene kostet nesten den summen. Lønnsutjevningen har latt vente på seg.

Fylkesdirektør Stein Ovesen ønsker seg nå et klart og tidlig signal på hva som skal gjøres etter valget. For alle sin del.

Styringsform

• Etter regionreformen er det elleve fylkeskommuner i Norge, inkludert Oslo.

• Fylkestinget er det øverste politiske organet i fylkeskommunen, og i Troms og Finnmark består det nå av 57 representanter fra hele regionen.

• Fylkestingets politikere bestemmer hva de ansatte i fylkeskommunen skal prioritere, innenfor det våre sentrale politikere har bestemt at fylkeskommunen har ansvaret for.

• Fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere hvert fjerde år, ved kommune- og fylkestingsvalg.

• Fylkesordfører leder fylkestinget og er fylkeskommunens øverste leder. I Troms og Finnmark er det nå Senterpartiets Ivar B. Prestbakmo som er den valgte fylkesordføreren.

• Fylkeskommunene kan styres enten etter formannskapsmodellen eller etter en parlamentarisk modell.

• Fylkesrådmannen er fylkeskommunens administrasjonssjef der hvor formannskapsmodellen benyttes, og de har fylkesutvalg med valgte medlemmer fra fylkestinget.

• I fylkeskommuner med parlamentarisk styring er det fylkesrådet som leder administrasjonen. I Troms og Finnmark er det Bjørn Inge Mo som er fylkesrådsleder.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
19.08.2021
10:21
20.08.2021 08:34