JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Fagbrev og maks uttelling på ansiennitetstilleggene har gitt Bjørn Søgnen et solid lønnsløft.

Fagbrev og maks uttelling på ansiennitetstilleggene har gitt Bjørn Søgnen et solid lønnsløft.

Martin Guttormsen Slørdal

Lønn

Bjørn (64) har aldri fått en så stor lønnsøkning: – Vi har vært underbetalt

I et helt yrkesliv har Bjørn Søgnen jobbet som lastebilsjåfør. Men 64-åringen har aldri fått et så solid lønnsløft.

ragnhild@lomedia.no

Det ble mye telefonering. Folk ringte hverandre og spurte: «Har du hørt det?».

Bjørn Søgnen (64) forteller om dagen da nyheten om lønnsoppgjøret spredte seg som ild i tørt gress i transportfirmaet Suldal transport. Selv de sjåførene som fikk minst i oppgjøret, hadde gått opp 20 kroner eller mer. Startlønna var økt fra rundt 200 til 230 kroner. Dessuten hadde erfarne ansatte fått flere kroner i tillegg etter en ny ansiennitetsstige.

For Bjørn Søgnen, som har mer enn 40 års fartstid som lastebilsjåfør, har summen av det sentrale og det lokale oppgjøret gitt et solid lønnsløft. Timelønna hans har økt fra 222 kroner i timen til 257 kroner. Det er en økning på nesten 16 prosent – langt over lønnsrammen som industrien avtalte i vår.

Denne saken er en del av en serie. LO-aktuelt har intervjuet sju arbeidstakere i ulike yrker og bransjer, og med ulike lønnsnivåer. Serien handler om årets lønnsoppgjør, og om hvordan prisvekst og rentehopp slår ut for folk i ulike situasjoner.

 – Et godt løft

Bjørn Søgnen er nøye med å presisere at han ikke representerer gjennomsnittet i bedriften. Fordi han nærmer seg pensjonsalder, får han maks uttelling på ansiennitetstilleggene. Dessuten har han fagbrev, noe som gir et tillegg på 11 kroner i timen.

Likevel mener både han og hovedtillitsvalgt i Fellesforbundet, Arne Garvik, at den gjengse oppfatningen i firmaet er at dette har vært et svært godt oppgjør.

 – Vi har aldri fått noe i nærheten av dette tidligere, sier Søgnen.

Også kollegaen Geir Eikeland er fornøyd.

 – Jeg føler det var et godt løft i år. Nå synes jeg lønna er akseptabel, sier han.

Kollega Geir Eikeland er også fornøyd med årets oppgjør.

Kollega Geir Eikeland er også fornøyd med årets oppgjør.

Martin Guttormsen Slørdal

– Fortjent

Nede på Bring-terminalen på Møhlenpris i Bergen er Søgnen i ferd med å gjøre seg klar for en ny tur. 64-åringen kjører fast mellom Bergen og Stavanger. Arbeidsdagen begynner klokka fem på ettermiddagen. Søgnen kjører med andre ord om kvelden og på natta. Det har han gjort i mange år.

Da barna var små, jobbet han mye overtid. Gjerne et par timer hver dag. Den gangen var det et nødvendig tilskudd til økonomien. Det trenger han ikke lenger. I dag jobber Søgnen i 90 prosent stilling, og tar ut AFP i tillegg til lønna.

– Jeg har nedbetalt gjeld og har leieinntekter i tillegg til lønn og pensjon. Jeg har det greit, sier 64-åringen.

Samtidig vet han at mange av de yngre kollegaene tar ekstra turer og jobber overtid for å spe på lønna.

– Jeg har vært igjennom det der. Vi har vært underbetalt. Derfor føler jeg at vi har fortjent dette lønnsløftet, sier Søgnen.

– Suldal transport er en seriøs arbeidsgiver, skryter Bjørn Søgnen.

– Suldal transport er en seriøs arbeidsgiver, skryter Bjørn Søgnen.

Martin Guttormsen Slørdal

Kollega Geir Eikeland er enig. Sjåførjobben innebærer mye ubekvem arbeidstid. Det er tungt hele tiden å måtte å snu døgnet, påpeker han.

Om en utelukkende regner med grunnlønna, vil en sjåfør i Suldal transport med ti års ansiennitet få en brutto årslønn på drøyt 462.000 kroner. De fleste sjåførene kommer imidlertid godt over det på grunn av ulempetillegg, overtid, diettpenger og bonusordning.

Skal ha lik lønn

Suldal transport er i dag et underselskap i Nor-log Gruppen. Fra 1. desember skifter selskapet navn, og Suldal Transport blir en del av transportselskapet Nor-log. Det solide lønnsløftet er en del av prosessen med å etablere like lønn for likt arbeid i det nye selskapet, forteller Søgnen. Alle sjåførene i det nye selskapet skal ha tariffavtale.

At mange aktører i bransjen sliter med å få tak i sjåfører, spiller også inn, tror han. Med gode lønnsbetingelser er det lettere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

Denne saken er en del av en serie. LO-aktuelt har intervjuet sju arbeidstakere i ulike yrker og bransjer, og med ulike lønnsnivåer.

Penger ut til drivstoff og bom

Enda sjåførene i Suldal transport har fått et ekstra godt lønnsløft i år, er det likevel ikke nok til å møte kostnadsøkningene som mange av medlemmene opplever, påpeker hovedtillitsvalgt Arne Garvik.

Bjørn Søgnen klager ikke, men synes transportutgiftene har blitt høye. Han kjører egen bil til og fra jobb, og merker de økte drivstoffkostnadene. 31. oktober åpnet dessuten den nye veistrekningen mellom Os og Bergen. Den nye veien alene har gitt ham en ekstraregning på 88 kroner dagen i bompenger. De økte kostnadene til reisen til og fra jobb tar altså en ordentlig jafs av lønnsøkningen.

Med en pumpepris på 26,49 kroner literen må Søgnen betale 415 kroner for drøyt 15 liter diesel. Lønnsøkningen denne høsten kommer godt med.

Med en pumpepris på 26,49 kroner literen må Søgnen betale 415 kroner for drøyt 15 liter diesel. Lønnsøkningen denne høsten kommer godt med.

Martin Guttormsen Slørdal

Bjørn Søgnen er likevel ikke bekymret. Han og kona har trygg økonomi.

 – Men vi er prisbevisste. Vi kaster ikke bort penger på tull og tøys, sier han.

Bjørn Søgnen (64)

Arbeidsplass: Suldal transport

Ny månedslønn: 43.450 kroner før skatt med 11 turer i måneden.

Lønnsøkning: 35 kroner i timen.

Flere har fått dårligere råd

De fleste arbeidstakere i Norge må regne med å miste kjøpekraft i år.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har regnet ut at en gjennomsnittlig husholdning får 18.000 kroner mindre å rutte med i år enn forventet.

At mange nordmenn nå har fått dårligere råd, kommer tydelig fram i en undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Her har forskerne delt husholdningene inn i fire kategorier ut fra deres økonomiske situasjon. For ett år siden var to av tre husholdninger det forskerne definerte som «økonomisk trygge». I august i år hadde denne andelen falt til under 50 prosent. Det betyr at det er mange vanlige familier som er økonomisk utsatt og som nå kjenner på bekymringer rundt egen økonomi.

Det er særlig lavinntektsfamilier, barnefamilier, uføre, arbeidstakere på usikre kontrakter og de som tapte inntekter under koronaen, som sliter nå.

5 prosent av husholdningene er «ille ute», ifølge SIFO-forskerne. Det vil si at de befinner seg i alvorlige økonomiske problemer. Av disse oppgir to av tre at det å betale regninger er et konstant problem.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss