Bjørn mener hytteutbygging er umoralsk: – Fjerner livsmuligheter for dyr for at vi skal ha et sted å henge noen helger i året

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Bjørn Henrik Stavdal Johansen peker oppover i lia rett ovenfor der han bor i Flå i Hallingdal. Veien han viser meg, er av nyere dato. Den snirkler seg oppover mot hyttefeltet Turufjell, en mil nordvest for Flå sentrum. Hyttefeltet skal sikre kommunen i Hallingdal inntekter og skape helårsturisme i bygda.

Bjørn Henrik er utdannet naturveileder og jobber på Besøkssenter rovdyr Flå. Hvis du har vært i Bjørneparken i Flå en sommerdag og hørt på engasjerende foredrag om rovdyrene våre, er det stor sannsynlighet for at det er han du har hørt på. Akkurat nå er det ikke rovdyrene Bjørn Henrik er opptatt av.

– Hytteutbygging er egentlig hundre prosent unødvendig. Det fjerner livsmuligheter for dyr, planter, insekter og fugler for at vi skal ha et sted å henge noen helger i året. Dette skurrer veldig både moralsk og etisk for meg, sier naturveilederen.

Skogen sprengt i fillebiter

Det var veien opp til Turufjell som gjorde at han først merket endringer i naturen i nærområdet sitt. Før kunne han gå ut av døra hjemme og rett opp en gammel setervei på vei inn mot skogsområder og fjell. Her var det trekkrute for elg og hjort, og her opplevde Bjørn Henrik tiuren spille på våren. En dag for fire år siden møtte han på rørledninger og maskiner i stedet for storfugl og vilt.

– Det var en oppgravd vei hvor skogen og terrenget nærmest var sprengt i fillebiter. Det satte et stort støkk i meg, forteller han.

GRØFTER OG VEIER: Selv om det er vinter graves det på Turufjell. Her graves det grøfter til vannledninger i et nytt hytteområde på Turufjell, Sprenåsgrenda.

Martin Guttormsen Slørdal

Urørt natur forsvinner

Når du snur deg rundt i Flå, ser du skog og trær så langt øynene rekker, og du finner store områder med snaufjell på begge sider av dalen. Arealet som er dekket av skog i Flå, er på 440 kvadratkilometer. Til sammenligning er arealet dekket av bygninger på 0,59 kvadratkilometer. Det burde være god grunn til å si at Flå har nok areal å ta av til hyttetomter. Bjørn Henrik Stavdal Johnsen blir provosert og sier det er direkte feil når han blir fortalt at det er så mye natur i Flå og i resten av Norge. Han forklarer at en av de viktigste grunnene til at arter forsvinner og at naturmangfold trues, er tap av leveområder ved arealendringer som ved hytteutbygging.

– Stadig mer av den urørte naturen i Norge blir borte. Det er mye natur i Flå, men det er ikke sammenhengende natur. Hyttebygging, veier og strømlinjer har fragmentert naturen og gjort det vanskeligere for arter, både fugler, dyr og planter, sier han.

Bjørn Henrik Stavdal Johansen har rett i at den urørte naturen i Norge minker. Kartet viser de siste områdene i landet med villmarkspreget natur, altså natur som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, som en skogsbilvei, har krympet betraktelig fra begynnelsen av 1900-tallet. Den gang var halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspreget. I dag har 11,5 prosent av arealet i Norge den betegnelsen. I Sør-Norge står det dårligere til. Der er kun fem prosent av arealet villmarkspreget.

Martin Guttormsen Slørdal

Om kort tid blir Bjørn Henrik pappa for første gang. Naturveilederen vil ikke sitte stille og se på at den siste villmarka blir borte.

– Mye i naturen er ikke-fornybare ressurser. Når du har brukt den opp, så er den brukt opp for godt. Det ender opp med at vi ikke har noe å gi til dem som kommer etter oss, sier han.

2750 arter står i fare for å dø ut i norsk natur: – Dypt urovekkende, sier biolog

Fikk jobb, vendte hjem

På den samme veien som bekymrer Bjørn Henrik, kjører Vebjørn Bræck Støen opp til jobb. Han er ansatt i Turufjell AS som prosjektkoordinator, og han er vert på Turutunet, den lokale kafeen for hyttefolket her oppe. Her arrangeres det ølsmakekurs, og det serveres god mat og drikke til hyttefolket etter at de har vært i skiløypene. Flåværingen hadde aldri trodd at han skulle få med seg kjæresten hit, sette i gang med husbygging og få en jobb som var forlokkende nok til å gi opp livet i hovedstaden. Vebjørn hadde nemlig drømmejobb som resepsjonssjef på Thon Hotel Ullevaal Stadion. For to år siden ble han kontaktet av daglig leder i Turufjell AS som lurte på om han kunne tenke seg jobb i Flå.

– For ti år siden så alt annerledes ut i Flå. Det var bare en kro og en bensinstasjon her. Nå skjer det veldig mye spennende som jeg får være med på å utvikle. Jeg kunne ikke la denne muligheten gå fra meg, sier Vebjørn.

SATSER PÅ FLÅ: Vebjørn Bræck Støen sa farvel til livet i Oslo og fikk seg jobb i hjembygda.

Martin Guttormsen Slørdal

Skal utvikles videre

På Turufjell er rundt 70 hytter ferdigstilt, og rundt 300 tomter er solgt. Håndverkerbiler står parkert langs hytteveggene, og lenger ned i lia durer det i en gravemaskin som graver grøfter til vannledninger til enda et hyttefelt på Turufjell. Området dekker 13.700 mål og åpner for utvikling av 2.000 hytter. Vebjørn sier at utbyggingsplanene i Flå bare er i startgropen. Det jobbes med en strategisk plan for hvordan hele området skal utvikles framover, og den skal være klar til våren. En ny alpinbakke står ferdig utenfor Turutunet, og planene for en ny stolheis er i gang. Det er opparbeidet tur- og sykkelstier i hele området, og skiløypene ligger rett utenfor hyttedørene.

SOL OG SKILØYPER: Kundene til Vebjørn kommer fra Oslo-området. De kan traske noen få hundre meter ned til kafeen hans

Martin Guttormsen Slørdal

Vebjørn sier at mellom tre og fem prosent av kommunens areal er satt av til hytteutvikling, og at dette ikke er i områder som er definert som villmarkspreget natur.

– I Flå er det satt av tre områder til hytteutbygging, Turufjell, Høgevarde og Reinsjøfejell. Det er bedre å holde utbyggingen konsentrert om disse områdene slik at det ikke blir fritt fram over alt, så får vi heller holde andre områder i Flå urørte, mener Vebjørn.

Han forteller at mange av hytteeierne her er fra Oslo-området, og at det er både småbarnsfamilier og eldre mennesker. De setter pris på at de har kort vei til hytta og tilbudene som tilbys her på Turufjell, sier Vebjørn. Han mener at hyttuviklingen bidrar til å gjøre norsk natur mer tilgjengelig.

– Jeg kan tenke meg at de synes det er godt å komme bort fra en leilighet i byen, til et større sted der de har nærheten til fjellet og naturen, sier han.

Ingen hytter, færre oppdrag

Skal det bli fart på hytteutbyggingen, må det være noen som kan grave, sprenge og kjøre masser ut og inn av hyttefeltet. SEG er et lokalt entreprenørfirma som eies og drives av Svein Erik Ganderudbakken. Han har hatt oppdrag i Flå i 25 år og merker satsingen på hytter i hjemkommunen.

– Jeg har ni ansatte i firmaet og kunne ikke hatt så mange hvis ikke det var for hytteutbygging, sier han.

GODE TIDER: Svein Erik Ganderudbakken er daglig leder i SEG, et lokalt enterpernørfirma. Hytteboomen i Flå gir dem mange oppdrag.

Martin Guttormsen Slørdal

Han sier at hyttefolket skaper grunnlaget for flere næringer i Flå. Nå jobber SEG med å utvide Bjørneparken Kjøpesenter i sentrum av Flå. Det skal bli flere butikker, større parkeringsplass og plass til flere besøkende.

– Hytteturismen skaper arbeidsplasser. Det ser veldig positivt ut for oss nå. Ingen kan spå verden om ti år, men vi har sikre jobber slik som tidene er nå, sier entreprenøren.

Følger farens bilspor

Hanne Jobine Eriksen er en av de ansatte i SEG. Hun er fra Kvinesdal, men har bodd i Flå i to år nå. Nå har hun fått seg samboer, kjøpt seg småbruk og har fast jobb som lastebilsjåfør i bygda. I høst fikk hun meget godt bestått på fagprøven som yrkessjåfør.

– Jeg har alltid likt maskiner og kjøretøy. Da jeg var mindre, var jeg med pappa på jobb. Han kjørte tippbil i Sirdal, forteller hun.

FAST JOBB: Hanne Jobine Eriksen tok fagprøven som yrkessjåfør i høst. Hun stortrives i Flå bak rattet på sin Volvo 540.

Martin Guttormsen Slørdal

Forrige sommer jobbet hun mye oppe på Turufjell. Hun kjørte stein ut og inn på de nye hyttetomtene.

– Nå som det er vinter, er det litt roligere der oppe, men jeg har nok å gjøre for det, sier hun og svinger inn med stein på det som skal bli den nye parkeringsplassen på Bjørneparken Kjøpesenter. Hanne Jobine har merket at turistene er i Flå i helger og ferier.

– Det er mye folk på senteret når helga nærmer seg. Du kan nesten ikke gå på butikken på torsdager og fredager. Det er hyttefolk som skal på hytta i Flå eller andre steder i Hallingdal, sier hun.

Har gravd i myr

Naturveileder Bjørn Henrik Stavdal Johansen har ikke noe problem med å se at det er det er positivt at det skapes arbeidsplasser i bygda. Han skulle bare ønske at de var tuftet på noe annet enn storstilt hytteutbygging. På Turufjell frarådet statsforvalteren å bygge hytter, opplyser Bjørn Henrik. Grunnen var at området besto av «et større sammenhengende naturområde». Naturveilederen forteller at Turufjell består av mye våtmark og myr. Dette vil nå tørke ut. Myra er blant annet viktig for lagring av karbon, forklarer Bjørn Henrik. Også mange «tørrgadder», døde furustammer som er levested for blant annet den utrydningstruede ulvelaven er registrert i det regulerte hyttefeltet. Nå forsvinner tørrgaddene og ulvelaven som en følge av hyttebyggingen.

– Det er lett å tenke at når du har begynt å ta litt, så er det ikke så farlig om du fortsetter. Jeg mener at Turufjell aldri burde eksistert. Sårene som er laget i naturen der er brutale, sier han oppgitt.

Martin Guttormsen Slørdal

Han regner ikke med å bli populær for meningene sine om hytter og hytteutbygging. Det er lettere å demonstrere mot monstermaster eller vindturbiner. Da er du den lille mannen mot den store aktøren, og du blir applaudert for å snakke dem imot, mener han.

– Motstand mot hytteutbygging er det vanskeligere å snakke høyt om. Da rakker du ned på naboen din, eller onkelen din. Vi nordmenn er besatt av hyttedrømmen, og den som snakker negativt om den, er jo gal, humrer han.

Må tenke nytt

Bjørn Henrik har ikke så mye til overs for hyttedrømmen til Ola nordmann. Han mener at vi breier oss for mye, og at hyttedrømmen males inn i et glansbilde med preppa skiløyper, bilvei helt fram og ski in, ski out. Alt er tilrettelagt, og vi glemmer at naturen er fjernet bit for bit for å gi plass til oss, mener rovvilteksperten.

Han tror flere kommuner som satser på hytteturisme, heller kunne tjent penger på å vise fram sin urørte natur. Kan du tilby varme senger og servering er hans erfaring at betalingsviljen for naturopplevelser er høy.

– Jeg mener Norge er blant de dårligste i verden på å tilby naturopplevelser til turister. Dette kunne gitt mer varige arbeidsplasser enn hytteutbyggingen. Vi er nødt til å tenke annerledes på hvordan vi bruker naturen, sier han.

Gir inntekter til kommunen

Ordfører Merete Høntorp Gandrud (Ap) sier at hytteutbyggingen og hytteturismen betyr mye positivt for Flå kommune. Det skaper arbeidsplasser og aktivitet i bygda, sier hun. På grunn av hyttefolket blir det oppdrag til lokale firmaer og det skapes nye næringer som ulike typer hytteservice. Ordføreren sier at hyttefolket gir inntekt til kommunen først og fremst fordi det gir arbeid til folk. I 2016 vedtok kommunestyret å innføre eiendomsskatt på alle typer boliger i Flå. Dette innførte de fordi det sjelden er under 2.500 mennesker i bygda som har 1.050 innbyggere.

– Skulle kommunen klare å tilby gode nok tjenester til alle i Flå, både hyttefolk og fastboende, måtte de gå til det skrittet å innføre kommuneskatt, sier ordføreren. Kommunen har oppgradert både helsetilbudet og beredskapen mot brann.

ET EVENTYR: Ordfører Merete Høntorp Gandrud kaller hyttessatsingen i Flå for et eventyr. Hun mener at kommunen har plass og natur nok til å bygge hytter.

Martin Guttormsen Slørdal

Og det er mye som har skjedd i Flå på grunn av hyttefolket.

– Kjøpesenteret her er ikke bygd bare for innbyggerne i Flå. Olav Thon bygger ikke et kjøpesenter for 1.050 innbyggere. Det er for hyttefolket, og for at det er et potensial for å tjene penger her, sier hun.

KOM, KOM!:På Bjørneparken kjøpesenter er det stille midt i uka. Men når helgen nærmer seg, fylles butikker og hytter opp.

Martin Guttormsen Slørdal

Skal forske på myr

I 2020 leverte to studenter i Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur inn en bacheloroppgave på Høgskulen på Vestlandet. Oppgaven handler om hvor mye karbonlagring i myr som går tapt ved hytteutbyggingen i Turufjell. De kom fram til det opprinnelige myrarealet på Turufjell ble redusert med 48 prosent, og at over 52.000 tonn med karbon blir sluppet ut av myrområdene som en konsekvens av utbyggingen, noe som tilsvarer 190.000 tonn CO2. Det kan sammenliknes med utslippet fra 200.000 personbiler på et år.

Fra høsten 2021 ble Flå kommune med i et internasjonalt forsk-ningsprosjekt i regi av Høgskole på Vestlandet. Prosjektet – Repeat, som er finansiert av Norges Forskningsråd, skal fremme bærekraftig forvaltning av myr og gå over tre år.

– Vi skal se hvilke konsekvenser og skader det gir når vi bygger der det er myr. Når vi er med i dette store forskningsprosjektet, får vi mange fakta på bordet som er nyttige for oss, sier ordføreren.

Merete Høntorp Gandrud tror de fleste flåværinger er stolte av og positive til at bygda begynner å ta form som en hyttekommune. Hva hadde distriktet vært uten hyttefolket, spør hun seg.

– Hytteutbyggingen i Flå er ikke rasering av naturen. Men skal du få opp ei hytte, så må du se noen maskiner der. I Flå har vi mye natur og god plass. Jeg tenker at så lenge vi konsentrerer hytteutbyggingen om noen få områder og samler infrastrukturen med strøm og vann og vei, så blir ikke dette så inngripende i naturen vår, mener ordføreren.

Katastrofe for naturen

Naturveileder Bjørn Henrik Stavdahl Johansen orker ikke å kjøre opp til hyttefeltet. Han blir trist av å se det.

Martin Guttormsen Slørdal

Han svinger av veien før han kommer så langt og inn i landskapet som er annerledes, selv om det ligger rett ved hovedveien opp til Turufjell. Skogen er tettere, og sårene er ikke så store. Bjørn Henrik trives bedre her inne.

– Det er frustrerende når naturen i nærområdet blir borte. Når det skapes økonomisk vekst for vekstens skyld, så er det en katastrofe for naturen. Naturen skal brukes, men på en slik måte at den kan brukes i morgen også. Hyttebygging fjerner natur for alltid, avslutter han.