Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Tirsdag skrev LO-Aktuelt om helsefagarbeider Kristine Leistad som til tross for at hun har vært i jobb i seks år, ikke har råd til å kjøpe egen bolig.

LOs ferske boligindeks viser at mange som jobber i helt vanlige yrker, sliter med å komme inn på boligmarkedet.

En enslig helsefagarbeider i en 75 prosent stilling har i dag råd til 6 prosent av alle omsatte boliger på landsbasis.

Og boligprisene forventes å stige. Samfunnsøkonomisk analyse anslo tidligere i år at boligprisene for landet sett under ett øke vil med 27,8 prosent fram mot 2029.

Samme nivå som i år

Skal det gjøres noe med utfordringen, må det mer fart i boligbyggingen, mener LO.

Sammen med NHO har LO krevd en økning av Husbankens utlånsramme på 10 milliarder kroner i 2026.

I sitt opprinnelige forslag til statsbudsjett for neste år hadde Arbeiderpartiet foreslått å gi Husbanken en utlånsramme på 32 milliarder kroner.

Det er 2 milliarder mindre enn det Husbanken har fått i år.

I budsjettforhandlingene med SV, Senterpartiet, Rødt og MDG er dette blitt økt til 34 milliarder.

Altså til samme nivå som i år.

– Vi er glade for at lånerammen har blitt økt med 2 milliarder i forhandlingene. Det er på samme nivå som i år, og det er viktig at det ikke ble en nedgang. Men vi hadde gjerne sett at Husbanken hadde blitt styrket enda mer, sier LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen til LO-Aktuelt.

Husbankens låneramme er den årlige rammen som Husbanken får for å låne ut til ulike boligformål. Låneramma brukes blant annet til å bygge og oppgradere boliger.

Lånerammen har blitt økt betydelig de siste årene, fra 20 milliarder i 2021 til 34 milliarder i 2025.

Men LO mener mer til Husbanken er nødvendig for å få fart på boligbyggingen.

– Det er flere veier til å nå det målet. Men Husbanken er et veldig viktig virkemiddel, og vi er redd for at det ikke blir nok trykk på boligbyggingen, sier Haugland Martinsen.

130.000 nye boliger

– Nå går boligbyggingen for halv maskin i forhold til befolkningsutviklingen.

Det sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Regjeringen har satt som mål at det skal bygges 130.000 nye boliger innen 2030. Samtidig har boligbyggingen de siste årene vært på et rekordlavt nivå.

Ikke siden 1946 har det vært satt i gang bygging av så få boliger som i fjor.

Ifølge Boligprodusentenes Forening er det hittil i år igangsatt drøyt 11.000 boliger. Det er altså bare rundt halvparten av det som trengs for å være i rute med målet om 130.000 nye boliger.

– Det er bra at de to milliardene kommer tilbake på budsjettet, men det hadde vært mulig å bidra til et høyere tempo i boligbyggingen, påpeker NBBL-direktøren.

Han viser til at Husbanken i år har mottatt søknader for 4,5 milliarder kroner til boligprosjekter, som de har måttet gi avslag på fordi rammen var brukt opp.

Det tilsvarer 1000 nye boliger, ifølge NBBL.

7100 arbeidsplasser har forsvunnet

Også Fellesforbundet, som organiserer mange av de ansatte i byggenæringen, mener det haster med å få opp aktiviteten i boligbyggingen.

– Hvis ikke vi klarer å få i gang boligbygginga nå, så blir det en ond spiral. Jo større etterslepet blir, jo vanskeligere blir det å få bygget de 130.000 boligene, sier forbundssekretær Joachim Espe.

Espe er glad for økningen på 2 milliarder til Husbanken og sier det er et skritt i riktig retning. Samtidig er det behov for mer, påpeker han.

Forbundssekretæren viser til at det fra januar til august i år forsvant 7100 arbeidsplasser ut av byggenæringen, ifølge SSB.

– Det vi ser nå er at mange har gått permittert en god stund, oppsigelsene begynner å komme, og vi mister kompetanse i bransjen, som vi er helt avhengige av for å bygge de boligene vi skal i gang med.

– Den kompetansen kommer ikke nødvendigvis automatisk tilbake til næringen når vi trenger den, sier Espe.

– Husbanken er vårt beste verktøy for å sikre en mer rettferdig og sosial boligpolitikk. Enhver økning er et skritt i riktig retning, sier forbundssekretær Joachim Espe.

Leif Martin Kirknes

Den bekymringen deler han med NHO Byggenæringen.

«Vi er inne i det fjerde året med nedgang. Aktiviteten er redusert med 67 milliarder kroner, tusenvis av fagarbeidere forsvinner ut av næringen, og boligbyggingen er på et historisk lavt nivå. Det betyr at både folk som trenger bolig, og bedrifter som skaper arbeidsplasser, står igjen uten løsninger», uttaler administrerende direktør Nina Solli i NHO Byggenæringen, i en pressemelding.

Ekstrabevilgningen til Husbanken dekker i praksis bare inn tidligere kutt, påpeker Solli. Hun frykter at lånerammen til Husbanken vil være brukt opp allerede tidlig på nyåret 2026, og krever kraftig økte utlånsrammer til Husbanken i revidert budsjett.

– Ikke realistisk

«Jeg er helt enig med LO og NHO om at vi skal satse på Husbanken», skriver kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en epost til LO-Aktuelt.

Han påpeker at Ap-regjeringen har økt lånerammene for Husbanken med 15 milliarder side de overtok regjeringsmakten.

«Vi fortsetter altså å holde rammene på rekordhøye nivåer, men jeg tror ikke kravet om enda en økning på 10 milliarder kroner er realistisk i en tid der vi må prioritere trygghet og sikkerhet høyere. Vi lever i en urolig tid, som krever trygg styring. Det aller viktigste for boligbyggingen er å føre en ansvarlig økonomisk politikk», svarer han.

Regjeringen godt i gang med flere av tiltakene LO og NHO etterlyser, sier statsråden. Han peker blant annet på at regjeringen fortsetter satsingen på studentboliger og jobber med å forenkle og modernisere de tekniske kravene til bygg.

«Vi er også opptatt av å få mer tempo i kommunene. Vi har gitt en klar beskjed om at det skal være et selvstendig mål å få opp boligbyggingen. I tillegg har vi nylig kartlagt at det er 158.100 byggeklare tomter i og rundt de største byene», skriver Skjæran.

SV: – Skulle gjerne gått lenger

Ett av partiene som har ønsket en styrking av Husbanken, er SV.

Partiet har i sitt alternative budsjett for 2026 foreslått en økning til Husbanken på 19 milliarder kroner.

– Vi skulle gjerne gått mye lenger, sier partiets boligpolitiske talsperson Anne Lise Fredlund i etterkant av budsjettforhandlingene.

Likevel mener hun 2 milliarder er en relativt stor økning.

– Vi har gjort så godt vi har kunnet med de som vi har forhandlet med. Vi er kjempeglade for at det er to milliarder der, og det har vi bidratt til at ligger der, sier hun.