RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

Gårsdagen ble en stor dag for arbeidsfolk i to av USAs mest folkerike delstater. I California signerte guvernør Jerry Brown en plan som sier at minstelønna i delstaten gradvis skal heves til 15 dollar i timen fram mot 2022. Og i New York underskrev guvernør Andrew Cuomo en tilsvarende lovendring som vil øke minstelønna i New York by til 15 dollar innen utgangen av 2018. I resten av delstaten skal minstelønna heves til 15 dollar innen 2021 i tre fylker, og til 12,50 dollar i de øvrige fylkene innen 2020. Det skriver New York Times.

California og New York blir dermed de første delstatene til å heve minstelønna til dette nivået. 15 dollar er mer enn det dobbelte av den nasjonale minstelønna, og langt over nivået i alle andre delstater.

Hyllet av Clinton

Økningen til 15 dollar er en hendelse med stor symbolverdi. I godt over tre år har lavlønte arbeidere og fagforeningsaktivister over hele USA gjort en minstelønn på 15 dollar i timen til et synlig krav i amerikansk offentlighet. Flere amerikanske medier skriver i dag at den såkalte Fight for $15-bevegelsen har beveget seg fra periferien til å bli en mainstream-bevegelse.

Lovendringene i California og New York ble da også feiret av Hillary Clinton, presidentkandidat for Det demokratiske partiet.

– Dette er et resultat av det beste ved New York og det beste ved USA, uttalte Clinton og ga uttrykk for at gårsdagens hendelser vil kunne skape presedens for nye stater.

Starten: Streik ved McDonald’s

Det hele startet i november 2012 da 200 arbeidere ved fast food-restauranter i New York gikk til streik for å få en lønn å leve av. De krevde 15 dollar i timen og retten til å organisere sin egen fagforening. Streiken spredte seg raskt til en rekke byer, og ble – blant annet med drahjelp fra fagorganisasjonen SEIU – til en folkelig bevegelse med aktivister over hele USA

Les også: Vil ha global burgerstreik

Nå dreier det seg ikke lenger bare om fast food-arbeidere, men om å sikre en lønn å leve av for lastebilsjåfører, flyplasspersonell, barnehageansatte og butikkmedarbeidere – kort sagt alle dem som sliter med å få endene til å møtes på det amerikanske arbeidsmarkedet.

Og dem er det mange av. Middel- og arbeiderklasseamerikanere har sakket stadig lenger akterut i lønnsutviklingen de senere årene. Den nasjonale minstelønna på 7,25 dollar har vært uendret siden 2009, og et stigende antall arbeidere jobber nå for en lønn de ikke kan leve av.

President Obama har riktignok forsøkt å heve den føderale minstelønna, men har blitt stoppet av Republikanerne i Kongressen. I stedet har presidenten appellert til delstatsmyndigheter, borgermestre og arbeidsgivere om å gjøre noe med minstelønnssatsene.

Sanders støtter $15

Framt til nå har Fight for $15-bevegelsens største seire vært på bynivå. I 2014 gikk borgermesteren og byrådet i Seattle i bresjen ved å innføre minstelønn på 15 dollar i timen for byens arbeidstakere. Siden har store byer som Los Angeles og San Fransisco fulgt etter.

At to delstater nå gjør det samme, er imidlertid et langt skritt fram for hele den bevegelsen som jobber for å øke lønningene.

– Det har aldri vært en uke i USAs historie hvor så mange arbeidere så mange steder har vunnet fram med et felles krav, sa Mary Kay Henry, presidenten i Service Employees International Union (SEIU) i en uttalelse.

Nå håper mange at den siste tidens hendelser vil kunne rokke også ved den nasjonale minstelønna.

Den demokratiske presidentkandidaten Bernie Sanders har lovet å gå inn for en nasjonal minstelønn på 15 dollar i timen, mens motkandidaten Hillary Clinton har sagt at hun støtter en føderal minstelønn på 12 dollar i timen.