Trond Elstad

trond.elstad@lomedia.no

Kasper Holgersen (foto)

– For meg personlig er godkjenning av fagutdanning en viktig anerkjennelse fra norske myndigheter. Å få bekreftet sin profesjon gir meg motivasjon i arbeidet videre som platearbeider, sier Piotr Piekarski (42).

Da han fikk godkjent fagbrevet, ga det umiddelbart resultat på lønna. Den økte med 9 kroner i timen.

En faglært platearbeider tjener mellom 250–300 kroner i timen når en inkluderer skifttillegget.

– Jeg er godt fornøyd med lønnsbetingelsene. Det er ordnede forhold, og vi følger verkstedoverenskomsten, sier Piekarski.

Han ble organisert i Fellesforbundet i 2012, og har også en godkjenning som industrimekaniker.

NORSK GODKJENNING: Piotr Piekarski har fått godkjent sin fagutdanning fra Polen.

Kasper Holgersen

Sterk lojalitet

Piekarski er fra Polen, og har arbeidet ved forskjellige verft i Norge siden 2008. For tiden er han innleid ved Worsley Rosenberg Verft i Stavanger.

Arbeidsgiver er GOT Vinje Industri, som har base i Kristiansand.

Randi Stokke, er personalleder til Piotr i GOT Vinje Industri, og er særdeles imponert over at han vært så aktiv med å få godkjent fagbrevet.

– Piotr er ikke bare en fin fyr, han er dyktig, og er opptatt av å tilegne seg ny kunnskap. Vi er stolte over Piotr, og norsk industri trenger flere dyktige fagarbeidere av hans kaliber, sier Stokke.

MEDLEM I FELLESFORBUNDET: Piotr Piekarski (t.h.) er for tiden innleid ved Rosenberg Verft i Stavanger. Her er han sammen med klubbleder Erlend Nygård ved Worley Rosenberg.

Kasper Holgersen

Sidestilt

Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) – tidligere NOKUT – som godkjenner søknader fra arbeidstakere med fag- og yrkesutdanning fra hjemlandet.

Direktoratet kartlegger opplæringen og sammenligner den med opplæringen i det norske lærefaget. 

En godkjenning fra HK-dir innebærer at den ansattes kompetanse blir vurdert som sidestilt med et norsk fag- eller svennebrev.

Det er foreløpig fagutdanning fra sju land som er med i ordningen: Danmark, Estland, Island, Latvia, Litauen, Polen og Tyskland.

Etablert i 2016

Fram til 2016 fantes det ingen ordning for godkjenning av utenlandsk fagopplæring.

Dermed var det mange med fagutdanning fra utlandet som ikke fikk jobber de var kvalifisert for, eller som måtte jobbe som ufaglærte.

I forbindelse med tariffoppgjøret i 2014 skrev Norsk Industri og Fellesforbundet et felles brev til Kunnskapsdepartementet hvor de ba om en slik nasjonal ordning for godkjenning av utenlandsk fagopplæring.

I 2016 kom ordningen på plass. Den gang med fem norske lærefag og to land.

Siden da har 3000 arbeidstakere fått godkjent sine utenlandske kvalifikasjoner, og ordningen har blitt utvidet til å gjelde flere land og flere fagutdanninger.

Stor interesse

Søkertallet har også steget jevnt de siste årene.

I 2023 opplevde HK-dir en dobling i antall søknader i forhold til foregående år, og en betydelig økning i antall godkjenninger.

Seniorrådgiver Trine Martinussen i avdeling for godkjenning av fagutdanning er overveldet av hvor mange søknader de mottok i 2024.

Per 5. desember hadde de mottatt 1522 søknader, og godkjent 988 av dem.

– På hvilke måter arbeider dere med å gjøre ordningen kjent?

– Det har vært gjennomført flere webinarer og såkalte veiledningsrom på flere språk for arbeidsgivere og søkere. Når vi gjennomfører webinarer er det mulig å sende inn spørsmål i forkant, men også under presentasjonen. Som regel avsluttes webinarene med spørsmål og svar, opplyser Martinussen.

Hun forteller at de får gode tilbakemeldinger på de webinarene og veiledningsrommene som har vært holdt på originalspråket, for eksempel polsk eller litauisk.

MANGE GODKJENNINGER: 988 har fått godkjent utenlandsk fag- og yrkesopplæring i år. Mange av søkerne er fra Polen.

Kasper Holgersen

Langvarig samarbeid

Ved Rosenberg Verft er det travel virksomhet i hallen for å støpe modulen til plattformen som skal til Vallhall-feltet. Aker BP i Haugesund skal ferdigstille plattformen.

Piotr Piekarskis arbeidsgiver, GOT Vinje Industri, har hatt et langvarig samarbeid med verftet.

– Vi er svært opptatt av å følge tariffavtalene med for eksempel Fellesforbundet, hvor Piotr er organisert, sier personalleder Randi Stokke.

Selv om den norske krona har tapt seg i forhold til polske zloty, tjener han mye bedre i Norge enn han ville gjort i Polen.

– Det kan ikke sammenlignes. Jeg vil nok fortsette å jobbe i Norge i mange år ennå, sier han.

Familie i Polen

Piekarski bor i en brakkerigg inntil verftet i Stavanger. Turnusordningen er 12-timers skift i to uker, for deretter å ha tre uker avspasering. Da drar han hjem til kone og barn i Szczecih.

– Det er flott å få anledning til å følge opp barna Milena (8) og Emilian (7) når jeg er hjemme. Vi har et hus som også trenger å vedlikeholdes jevnlig. Det er nok å gjøre hjemme også, sier han.