JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Dagens situasjon: Av EUs 28 medlemsland har 21 en lovfestet minstelønn. Ingen av de nordiske landene har slike ordninger. Det er stor variasjon i nivået på de nasjonale minstelønnssatsene, både i faktiske og relative beløp. De høyeste faktiske minstelønnene i Europa ligger rundt 12 000 kroner i måneden, mens nivået er betraktelig lavere i Øst-Europa der den er på rundt 3000 kroner. I 2010 lå minstelønnssatsene på fra 29 prosent (Tsjekkia) til 48 prosent (Frankrike) av gjennomsnittslønnen. Langt flere kvinner, ungdom, arbeidsinnvandrere og etniske minoriteter har minstelønn. I typiske lavlønnsbransjer i servicesektoren, som varehandel og hotell- og restaurant, har mange minstelønn.

Dagens situasjon: Av EUs 28 medlemsland har 21 en lovfestet minstelønn. Ingen av de nordiske landene har slike ordninger. Det er stor variasjon i nivået på de nasjonale minstelønnssatsene, både i faktiske og relative beløp. De høyeste faktiske minstelønnene i Europa ligger rundt 12 000 kroner i måneden, mens nivået er betraktelig lavere i Øst-Europa der den er på rundt 3000 kroner. I 2010 lå minstelønnssatsene på fra 29 prosent (Tsjekkia) til 48 prosent (Frankrike) av gjennomsnittslønnen. Langt flere kvinner, ungdom, arbeidsinnvandrere og etniske minoriteter har minstelønn. I typiske lavlønnsbransjer i servicesektoren, som varehandel og hotell- og restaurant, har mange minstelønn.

Torgny Hasås

De som har minst får mest

I Tyskland heier fagbevegelsen på lovbestemt minstelønn, gjerne også en europeisk minstelønnsordning. Håpet er at det skal gi tyske arbeidstakeren lønn å leve av.


03.12.2013
12:00
21.08.2023 17:14

line@lomedia.no

1, 3 millioner tyskere tjener så dårlig at de ikke klarer å forsørge seg selv. Det satt diskusjonen om en nasjonal minstelønn på dagsordenen under høstens valgkamp. Det sosialdemokratiske partiet SPD hat stått hardt på kravet om lovbestemt minstelønn i Tyskland. Forhandlingspartner Angela Merkel var imot, men måtte gi seg. Fra 2015 innfører Tyskland minstelønn på 8, 50 euro, cirka 70 kroner timen.

I norsk LO er det usikkerhet omkring minstelønn er redningen for tyske arbeidstakere.

«Lovbestemt nasjonal minstelønn har betydelige ulemper blant annet ved at man overfører ansvar for lønnsdannelsen fra partene i arbeidslivet til myndighetene, og kan også bety at lønnen for mange presses ned mot dette nivået. Når man først har havnet i en situasjon med et allerede stort B-lag i arbeidsmarkedet, og en svekket fagbevegelse med dårlig dekning i servicesektoren, er det likevel ikke overraskende at krav om lovbestemt minstelønn kommer», heter det i LOs samfunnsnotat om Tyskland.

Dette kan illustrere den nordiske fagbevegelsens skepsis til minstelønnsordninger, også en felles minstelønn for Europa. Skepsisen bunner i at fagbevegelsen i Norden mener at lønn skal bestemmes av kollektivavtaler, og fordi de frykter at en europeisk minstelønn skal presse lønningene i Norden ned.

I Norge er det kun Frp som har luktet på minstelønnsordninger.

Deler av den europeiske fagbevegelsen er forkjempere for en europeisk minstelønn og opplever Norden som til dels «usolidariske». Forkjemperne håper en europeisk standard kan gi dagens nasjonale minstelønner et løft.

Land som har minstelønn har mange flere lavlønte, «working poor». I EU-land som har lovfestet minstelønn er organisasjonsgraden lav, og et flertall av arbeidstakerne er ikke omfattet av tariffavtaler. Jevnt over har den lovfestede minstelønnen ligget på om lag halvparten av gjennomsnittslønnen.

Minstelønn har vært en sentral sak på flere kongresser i Den europeiske faglige samorganisasjonen. Spliden mellom «sør» og «nord» har ført til kompromiss. DEFS krever høyere minstelønnssatser i hver enkelt bransje, i hvert enkelt land.

Europeiske arbeidsgivere har så langt advart mot minstelønn. De mener det vil hindre vekst i økonomien og flere jobber.

Krisetider og innsparingstiltak øker forskjellene mellom fattige og rike i EU-landene. Den økonomiske krisen har rammet mange arbeidstakere hardt. Med 8 prosent av europeiske arbeidstakere på lønninger under EUs fattigdomsgrense, har EU-kommisær Laszlo Andor gått langt i å argumentere for en felles minstelønnsordning i EU.

I Europa settes grensen for «fattige» som dem som har lønninger under 60 prosent av medianlønn. Enkelt forklart er medianlønnen «lønnsnivået til den personen som ligger på midten i lønnshierarkiet».

En av modellene som er lansert for en europeisk standard for minstelønnsnivå er at minstelønnen må være nettopp 60 prosent av medianlønn, «medianlønn-modellen». Så hvem vil faktisk nyte godt av en europeisk minstelønn på dette nivået? Ganske mange, ifølge forskere på det EU-støttede Eurofound.

Her er noen av resultatene av regneøvelsene:

• Mellom 10 og 15 prosent arbeidstakere i nær alle EU-land vil oppleve å få høyere lønn. I de baltiske landene, Storbritannia, Irland og Tyskland vil opp til 20 prosent få høyere lønn. Minst betydning får det for arbeidstakere i Portugal og Frankrike der minstelønnen allerede ligger på omtrent det foreslåtte nivået og andelen arbeidstakere under 60 prosent av medianlønn er liten.

Eurofound-forskerne har også vurdert resultatet av andre modeller for europeisk minstelønn.

Et alternativ er å sette minstelønnsnivået til 50 prosent av nasjonal gjennomsnittslønn. I alle EU-landene er den nasjonale gjennomsnittslønnen høyere enn medianlønnen. Det er en konsekvens av at mange arbeidstakere har relativt lave lønninger og at få tjener veldig mye. I de fleste landene vil valget av en «gjennomsnittsmodell» gi omtrent det samme utslaget som «medianlønnmodellen». Men det er noen unntak. Det mest ekstreme tilfellet er Portugal der andelen av arbeidstakere under 50 prosent av nasjonal gjennomsnittslønn er flere enn det dobbelte av andelen arbeidstakere som tjener under 60 prosent av median. Også i Storbritannia, Latvia og Litauen vil «gjennomsnittsmodellen» gi flere arbeidstakere et lønnsløft enn ved bruk av «medianlønn-modellen».

Av diskuterte modeller er også muligheten for sektorspesifikk minstelønn. Modellen er langt fra så god for lavlønnede i servicesektoren som de øvrige modellene. Vi dropper det detaljerte regnestykket, men forteller konklusjonen: I alle land vil andelen av arbeidstakere som berøres i de lavlønnede sektorene bli dramatisk redusert, fra 13,4 til 6,7 prosent, mens andelen av arbeidstakere som berøres i de høyt betalte sektorer vil øke betydelig, fra 8,0 til 17,7 prosent. «Den sterkeste effekten vil ikke være på de dårligst betalte arbeiderne i økonomien, men på de dårligst betalte arbeiderne i de best betalte sektorene (som kanskje ikke er så lavlønnet)», slår rapporten fast.

Politiske tilhengere av minstelønn snakker gjerne om hvordan minstelønn som tiltak kan få flere arbeidstakere ut av fattigdom. Men lønn er bare en av mange faktorer som kan bidra til en generell fattigdomsreduksjon. En europeisk minstelønnsstandard vil ha begrenset effekt som direkte fattigdomsbekjemper. Kun 13 prosent av fattige husholdninger i Europa har en eller flere medlemmer som tjener under «60 prosent medianlønnen» og som dermed ville nyte godt av en minstelønnsordning, ifølge Eurofounds rapport.

Fattigdom i Europa er i liten grad knyttet til lønn, men er heller et resultat av at man ikke har jobb i det hele tatt.

Kilder:

«A coordinated EU minimum wage policy?», Enrique Fernández-Macías and Carlos Vacas-Soriano, Eurofound

«Lovfestet minstelønn. Norden og Europa», Line Eldring og Kristin Alsos, Fafo

«Minimum wages in Europe: does the diversity of systems lead to a diversity of outcomes?», Stephan Kampelmann, Andrea Garnero and François Rycx

LOs samfunnsnotat «Tyskland»

Diverse artikler magasin/aviser/nettsteder

03.12.2013
12:00
21.08.2023 17:14



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker