JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Dagens situasjon: Av EUs 28 medlemsland har 21 en lovfestet minstelønn. Ingen av de nordiske landene har slike ordninger. Det er stor variasjon i nivået på de nasjonale minstelønnssatsene, både i faktiske og relative beløp. De høyeste faktiske minstelønnene i Europa ligger rundt 12 000 kroner i måneden, mens nivået er betraktelig lavere i Øst-Europa der den er på rundt 3000 kroner. I 2010 lå minstelønnssatsene på fra 29 prosent (Tsjekkia) til 48 prosent (Frankrike) av gjennomsnittslønnen. Langt flere kvinner, ungdom, arbeidsinnvandrere og etniske minoriteter har minstelønn. I typiske lavlønnsbransjer i servicesektoren, som varehandel og hotell- og restaurant, har mange minstelønn.

Dagens situasjon: Av EUs 28 medlemsland har 21 en lovfestet minstelønn. Ingen av de nordiske landene har slike ordninger. Det er stor variasjon i nivået på de nasjonale minstelønnssatsene, både i faktiske og relative beløp. De høyeste faktiske minstelønnene i Europa ligger rundt 12 000 kroner i måneden, mens nivået er betraktelig lavere i Øst-Europa der den er på rundt 3000 kroner. I 2010 lå minstelønnssatsene på fra 29 prosent (Tsjekkia) til 48 prosent (Frankrike) av gjennomsnittslønnen. Langt flere kvinner, ungdom, arbeidsinnvandrere og etniske minoriteter har minstelønn. I typiske lavlønnsbransjer i servicesektoren, som varehandel og hotell- og restaurant, har mange minstelønn.

Torgny Hasås

De som har minst får mest

I Tyskland heier fagbevegelsen på lovbestemt minstelønn, gjerne også en europeisk minstelønnsordning. Håpet er at det skal gi tyske arbeidstakeren lønn å leve av.



03.12.2013
12:00
05.12.2013 13:52

line@lomedia.no

1, 3 millioner tyskere tjener så dårlig at de ikke klarer å forsørge seg selv. Det satt diskusjonen om en nasjonal minstelønn på dagsordenen under høstens valgkamp. Det sosialdemokratiske partiet SPD hat stått hardt på kravet om lovbestemt minstelønn i Tyskland. Forhandlingspartner Angela Merkel var imot, men måtte gi seg. Fra 2015 innfører Tyskland minstelønn på 8, 50 euro, cirka 70 kroner timen.

I norsk LO er det usikkerhet omkring minstelønn er redningen for tyske arbeidstakere.

«Lovbestemt nasjonal minstelønn har betydelige ulemper blant annet ved at man overfører ansvar for lønnsdannelsen fra partene i arbeidslivet til myndighetene, og kan også bety at lønnen for mange presses ned mot dette nivået. Når man først har havnet i en situasjon med et allerede stort B-lag i arbeidsmarkedet, og en svekket fagbevegelse med dårlig dekning i servicesektoren, er det likevel ikke overraskende at krav om lovbestemt minstelønn kommer», heter det i LOs samfunnsnotat om Tyskland.

Dette kan illustrere den nordiske fagbevegelsens skepsis til minstelønnsordninger, også en felles minstelønn for Europa. Skepsisen bunner i at fagbevegelsen i Norden mener at lønn skal bestemmes av kollektivavtaler, og fordi de frykter at en europeisk minstelønn skal presse lønningene i Norden ned.

I Norge er det kun Frp som har luktet på minstelønnsordninger.

Deler av den europeiske fagbevegelsen er forkjempere for en europeisk minstelønn og opplever Norden som til dels «usolidariske». Forkjemperne håper en europeisk standard kan gi dagens nasjonale minstelønner et løft.

Land som har minstelønn har mange flere lavlønte, «working poor». I EU-land som har lovfestet minstelønn er organisasjonsgraden lav, og et flertall av arbeidstakerne er ikke omfattet av tariffavtaler. Jevnt over har den lovfestede minstelønnen ligget på om lag halvparten av gjennomsnittslønnen.

Minstelønn har vært en sentral sak på flere kongresser i Den europeiske faglige samorganisasjonen. Spliden mellom «sør» og «nord» har ført til kompromiss. DEFS krever høyere minstelønnssatser i hver enkelt bransje, i hvert enkelt land.

Europeiske arbeidsgivere har så langt advart mot minstelønn. De mener det vil hindre vekst i økonomien og flere jobber.

Krisetider og innsparingstiltak øker forskjellene mellom fattige og rike i EU-landene. Den økonomiske krisen har rammet mange arbeidstakere hardt. Med 8 prosent av europeiske arbeidstakere på lønninger under EUs fattigdomsgrense, har EU-kommisær Laszlo Andor gått langt i å argumentere for en felles minstelønnsordning i EU.

I Europa settes grensen for «fattige» som dem som har lønninger under 60 prosent av medianlønn. Enkelt forklart er medianlønnen «lønnsnivået til den personen som ligger på midten i lønnshierarkiet».

En av modellene som er lansert for en europeisk standard for minstelønnsnivå er at minstelønnen må være nettopp 60 prosent av medianlønn, «medianlønn-modellen». Så hvem vil faktisk nyte godt av en europeisk minstelønn på dette nivået? Ganske mange, ifølge forskere på det EU-støttede Eurofound.

Her er noen av resultatene av regneøvelsene:

• Mellom 10 og 15 prosent arbeidstakere i nær alle EU-land vil oppleve å få høyere lønn. I de baltiske landene, Storbritannia, Irland og Tyskland vil opp til 20 prosent få høyere lønn. Minst betydning får det for arbeidstakere i Portugal og Frankrike der minstelønnen allerede ligger på omtrent det foreslåtte nivået og andelen arbeidstakere under 60 prosent av medianlønn er liten.

Eurofound-forskerne har også vurdert resultatet av andre modeller for europeisk minstelønn.

Et alternativ er å sette minstelønnsnivået til 50 prosent av nasjonal gjennomsnittslønn. I alle EU-landene er den nasjonale gjennomsnittslønnen høyere enn medianlønnen. Det er en konsekvens av at mange arbeidstakere har relativt lave lønninger og at få tjener veldig mye. I de fleste landene vil valget av en «gjennomsnittsmodell» gi omtrent det samme utslaget som «medianlønnmodellen». Men det er noen unntak. Det mest ekstreme tilfellet er Portugal der andelen av arbeidstakere under 50 prosent av nasjonal gjennomsnittslønn er flere enn det dobbelte av andelen arbeidstakere som tjener under 60 prosent av median. Også i Storbritannia, Latvia og Litauen vil «gjennomsnittsmodellen» gi flere arbeidstakere et lønnsløft enn ved bruk av «medianlønn-modellen».

Av diskuterte modeller er også muligheten for sektorspesifikk minstelønn. Modellen er langt fra så god for lavlønnede i servicesektoren som de øvrige modellene. Vi dropper det detaljerte regnestykket, men forteller konklusjonen: I alle land vil andelen av arbeidstakere som berøres i de lavlønnede sektorene bli dramatisk redusert, fra 13,4 til 6,7 prosent, mens andelen av arbeidstakere som berøres i de høyt betalte sektorer vil øke betydelig, fra 8,0 til 17,7 prosent. «Den sterkeste effekten vil ikke være på de dårligst betalte arbeiderne i økonomien, men på de dårligst betalte arbeiderne i de best betalte sektorene (som kanskje ikke er så lavlønnet)», slår rapporten fast.

Politiske tilhengere av minstelønn snakker gjerne om hvordan minstelønn som tiltak kan få flere arbeidstakere ut av fattigdom. Men lønn er bare en av mange faktorer som kan bidra til en generell fattigdomsreduksjon. En europeisk minstelønnsstandard vil ha begrenset effekt som direkte fattigdomsbekjemper. Kun 13 prosent av fattige husholdninger i Europa har en eller flere medlemmer som tjener under «60 prosent medianlønnen» og som dermed ville nyte godt av en minstelønnsordning, ifølge Eurofounds rapport.

Fattigdom i Europa er i liten grad knyttet til lønn, men er heller et resultat av at man ikke har jobb i det hele tatt.

Kilder:

«A coordinated EU minimum wage policy?», Enrique Fernández-Macías and Carlos Vacas-Soriano, Eurofound

«Lovfestet minstelønn. Norden og Europa», Line Eldring og Kristin Alsos, Fafo

«Minimum wages in Europe: does the diversity of systems lead to a diversity of outcomes?», Stephan Kampelmann, Andrea Garnero and François Rycx

LOs samfunnsnotat «Tyskland»

Diverse artikler magasin/aviser/nettsteder

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.12.2013
12:00
05.12.2013 13:52



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

– Syke og uføre mennesker mister all sin inntekt, ofte over natten og uten noe varsel. De orker ikke mer

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Håvard Sæbø

Ansatte i oljeservice får ny lønn. Her er resultatet

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

Jan-Erik Østlie

Midt i streiken har to store vaktselskaper permittert sine hovedtillitsvalgte: – Rystende

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Brian Cliff Olguin

Securitas permitterer klubbleder Robert midt under vekterstreiken

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Jan-Erik Østlie

De lavest lønte i staten kommer dårligst ut to år på rad. Det provoserer de tillitsvalgte

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

Morten Hansen

Frp snudde og stemte med venstresida: Dette skjer videre når Høyesterett skal vurdere EUs jernbanereform


Flere saker