Kommentar: Svein-Yngve Madssen, redaktør i LO-Aktuelt

Noen ganger er det riktig – og viktig – å spissformulere. Slik 1. nestlederen i FLT, gjorde da hun slo fast at «skal du ha medbestemmelse bør du være mann og tjene godt.» På denne måten fikk Aud Marit Sollid fram et budskap som ellers ville druknet i det informasjonshavet vi alle kaver rundt i hver eneste dag. FLT er ett av forbundene som sørger for at Arbeidsforskningsinstituttet, AFI, årlig kan presentere sitt medbestemmelsesbarometer. Årets utgave forteller oss, noe spissformulert, følgende om norsk arbeidsliv og medbestemmelse:

• Jobber du i virksomheter i omstilling, har du mindre medbestemmelse enn andre.

• Lavlønte kvinner har svakere innflytelse enn høyt lønte menn.

• Fast ansatte som er fagorganiserte og følger tariffavtalen, kommer best ut.

• Virksomheter organisert i Spekter eller Virke benytter i stor grad kontroll og standardisering. De er dårligst av alle på medbestemmelse.

• Forskjellene mellom norsk- og utenlandskeide virksomheter øker når det gjelder medbestemmelse.

• Den norske modellen utfordres av utenlandske.

• Tillitsvalgte opplever en synkende grad av innflytelse på styring og organisering.

• Arbeidslivet er todelt.

Et annet poeng er at AFI-forskerne mener både deres egen rapport og annen arbeidslivsforskning, langt på vei skjønnmaler situasjonen i norsk arbeidsliv. En overvekt av kildene jobber i den godt organiserte delen av arbeidslivet. De som sliter på skyggesiden svarer ikke på forskernes spørsmål.

ph

Vi skal ikke svartmale det norske arbeidslivet. Samtidig må vi ikke være så naive å tro at bedriftsdemokrati og innflytelse på egen arbeidssituasjon er selvfølgeligheter. Den norske modellen er viktig fordi den bidrar til økt lønnsomhet. Men den representerer også en sentral del av det norske demokratiet. Et demokratisk samfunn består av noe langt mer enn å kunne stemme på politikere ved et valg hvert fjerde år. Det er derfor alvorlig når Fafo-forsker Inger Marie Hagen i en kronikk i LO-Aktuelt, trekker fram at bare hvert femte selskap har ansatte med i sine styrer. Og antallet er synkende.

LO-kongressen 2017 vedtok at både bedriftsdemokratiet og de ansattes rett til medbestemmelse på arbeidsplassene må styrkes. Utviklingen går i motsatt retning. Og i tillegg er det i ferd med å bli en stor «demokratisk kløft» mellom den organiserte og uorganiserte delen av arbeidslivet.

Det er bare to år til neste LO-kongress.