Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

I en rekke land pågår debatten om innføringen av en universell inntekt til alle som svaret på disse utfordringen.

Argumentene er mange og sterke:

• Borgerlønn vil fjerne fattigdom og redusere forskjeller.
• Det vil fremdeles lønne seg å arbeide, men folk får større frihet til å realisere egne ideer og skape egne arbeidsplasser.
• Sosial dumping vil avskaffes
• Flere vil delta i frivillig arbeid.
• Kvinner vil få betalt for alt gratisarbeidet de nedlegger i familien og for samfunnet.
• Flere unge vil velge utdanning.
• Velferdssamfunnet vil forenkles og ressurser vil bli frigjort.
• Næringslivet styrkes fordi flere får bedre økonomi.
• De sosiale spenningene i samfunnet reduseres.
• Aktiviteten og kreativiteten i samfunnet vil øke.
• Tidsklemma reduseres.
• Samfunnstilliten styrkes.

Motargumentene er også mange, ikke minst stilles det spørsmål ved finansieringen.

Like fullt har Nobelprisvinnere i økonomi, som Milton Friedman, argumentert for slike løsninger. Og han er langt fra alene.

Nobelprisvinner i økonomi, Milton Friedman, argumenterer for løsninger som innebærer samfunnslønn

Berganus via Wikimedia Commons

Mistet troen

– Fagbevegelsen er på defensiven og må løftet blikket. I framtida er løsningen en universell inntekt til alle. Budskapet kommer fra Andy Stern.

I ti år ledet han USAs største fagforbund, SEIU. På toppen av sin karriere overrasket han alle i 2010 og gikk av.

De siste årene har han studert utviklingen i arbeidslivet og jaktet på løsninger som kan sikre folk en bedre framtid. Han erkjenner at fagbevegelsen er så svekket i USA at den er ikke lenger har nødvendig makt til å fylle sin rolle i samfunnet.

I et dramatisk endret arbeidsliv med store teknologiske omveltninger er borgerlønn, en universell inntekt til alle, den eneste veien å gå, mener Stern. I sommer lanserte han boken «Raising the floor» som har utløst en bred debatt.

Ikke bare en utopi

Tanken om en samfunnslønn til alle voksne mennesker, kan spores mange hundre år tilbake i tid. Allerede i Thomas More sin bok «Utopia», publisert i 1516, lanseres tanken som et virkemiddel for å stoppe folk fra å stjele mat.

Opp gjennom årene har en rekke sentrale politikere og økonomer trukket fram borgerlønn som et godt virkemiddel for å avskaffe fattigdom og redusere økonomiske ulikheter.

USAs president Richard Nixon klarte i 1969 nesten å få vedtatt en ordning som ville sikret alle familier en garantert inntekt. Hans etterfølger Gerald Ford, fikk i 1975 flertall for en redusert ordning målrettet mot fattige arbeidere.

I Norge har det vært få politikere som har argumentert for borgerlønn. Ett unntak er Arbeiderpartiets tidligere leder, Reiulf Steen, som i 1999 foreslo å innføre en samfunnslønn som alle skulle få, uten noen form for prøving.

Ordningen skulle erstatte en stor del av dagens trygdeordninger, studiefinansiering og støtte til næringer med svak lønnsevne.

Arbeiderpartiets tidligere leder, Reiulf Steen, foreslo i 1999 å innføre en samfunnslønn som alle skulle få, uten noen form for prøving.

Nina Hanssen

I 1986 ble BIEN, the Basic Income Earth Network, etablert for å skape et internasjonalt engasjement. I heftet «Borgerlønn» utgitt av BIEN Norge, defineres borgerlønn som en «inntekt som gis ubetinget til alle på individuell basis, uten behovsprøving eller krav om arbeide».

Og det er denne brede definisjonen som i stor grad preger dagens voksende debatt.

I sommer skrev også The Economist om tema og påpekte at borgerlønn bidrar til likestilling mellom kjønnene. For første gang vil da millioner av kvinner få betalt for alt arbeidet de gratis utfører i familien og for samfunnet.

Sveits sa nei, Finland ja

Økende forskjeller, lønninger du ikke kan leve av og en voksende arbeidsløshet er noe av bakteppet for dagens debatt. Konturene av et arbeidsliv hvor teknologien overtar stadig flere arbeidsoppgaver krever også nye løsninger.

Men selv i land med lav ledighet og små forskjeller, pågår det debatt om borgerlønn. Her ser man at mengden av sosiale ordninger både er kompliserte og kostbare. Alternativet kan være borgerlønn.

I Sveits var det i juni folkeavstemning om innføring av en universell borgerlønn som ikke var tallfestet. Det ble antydet at nivået måtte være rundt 21 000 kroner i måneden. Regjeringen anbefalte nei og fikk et stort flertall med seg på å avvise forslaget. Like fullt viser undersøkelser at langt flere enn dem som stemte ja, mener at dette er en mulig framtidig løsning.

I Finland har regjeringen satt i gang forskjellige prosjekter som kan vise om borgerlønn er veien å gå for å møte utfordringene i arbeidslivet og løse byråkratiseringen av velferdssystemet. Her støtter sju av ti innbyggere en borgerlønn på rundt 1000 euro i måneden.

En utredning med konkrete forslag skal lanseres 15. november i år. Og det er meningene at prosjektene gjennomføres i perioden 2017 – 2018, med evaluering i 2019.

Mange utfordringer

Innføringen av borgerlønn vil ikke løse alle sosiale utfordringer. I Finland er én av problemstillingene hvordan man skal ivareta for eksempel aleneforeldre som har store boutgifter og trenger økonomisk støtte ut over en universell borgerlønn.

Det betyr heller ikke at vi avskaffer alt arbeid. Tvert imot vil det i stor grad være skatt av lønnsarbeid som finansierer ordningen. Og mange kritikere advarer mot å innføre en ordning hvor det ikke er noen motytelse. I norsk LO er man kritiske. Og LOs førstesekretær Peggy Hessen Følsvik har i LO-Aktuelt blant annet pekt på utfordringene rundt kapitalinntekter. Skal rene kapitalister få borgerlønn, undrer hun.

En mengde forsøk

Gjennomfører Finland sine prosjekter som planlagt, kan det svare på mange av utfordringene en nordisk velferdsstat vil møte ved innføringen av borgerlønn. Men Finland er langt fra alene om å utforske tanken. I Canada har den nye regjeringen til statsminister Justin Trudeau varslet at de vil undersøke om borgerlønn – basic income – er veien å gå for å sikre bedre helsetilbud og sosiale ordninger. Man skal også teste om det fungerer bedre enn dagens garanterte minstelønn.

I land som Namibia, India, Brasil, Uganda, Nederland, USA, Canada og England er det enten gjennomført eller planlegges begrensede prosjekter. Gjennomgående viser prosjektene positive effekter på helse, utdanning og reduserer sosiale skiller. I Alaska har alle permanente innbyggerne siden 1976 mottatt «oljefond-penger». Beløpet har variert fra 800 til rundt 2000 dollar per innbygger. Alaska er den eneste staten i USA hvor forskjellene ikke har økt.

Truer arbeidslivet

Mange frykter at borgerlønn vil føre til at folk ikke jobber. Prosjekt i USA på syttitallet viste at unge valgte utdanning framfor å gå tidlig ut i arbeidslivet. Ett av argumentene for innføring av borgerlønn er at folk får en økonomisk trygghet til å skape egne arbeidsplasser. Det vil utløse kreativt og nyskapning.

Den tidligere amerikanske fagforeningstoppen Andy Stern mener at selve årsaken til fattigdom og økende forskjeller er mangel på inntekt. Borgerlønn vil løse dette. Han frykter også konsekvensen av den teknologiske utviklingen som vil fjerne en mengde arbeidsplasser.

– Mangel på gode jobber og tilfredsstillende arbeid vil føre til at den neste generasjonen vil ønske å bygge et liv utenfor fattigdom og lavlønnsarbeid. Vi må forsøke å gi dem den muligheten, skriver Stern i et blogginnlegg.

KILDER: Askeland og Waage: «Borgerlønn – veien videre for velferdsstaten». Andy Stern: Blogginnlegg, artikler og intervjuer. UBI Nordic: «Pilots and policies». Wikipedia. Forsker Werner Christie Mathisen: «Borgerlønn – en befriende utopi». Forsker Nanna Kildal: «Hvorfor snakker vi ikke om borgerlønn». Professor Ove Jakobsen: «Borgerlønn – en god idé i Norge.» BIEN Europe: «A brief history of basic income ideas». Kela/finske NAV.