JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
4 Oktober 2013: Sveitsiske aktivister fra "Generation Grundeinkommen" feirer at de har greid å samle inn 125 000 signaturer for en folkeavstemning om innføring av borgerlønn.
Folkeavstemningen ble avholdt i juni i år, men endte i disfavør for ja-folket.

4 Oktober 2013: Sveitsiske aktivister fra "Generation Grundeinkommen" feirer at de har greid å samle inn 125 000 signaturer for en folkeavstemning om innføring av borgerlønn. Folkeavstemningen ble avholdt i juni i år, men endte i disfavør for ja-folket.

Stefan Bohrer via Wikimedia Commons

Derfor kan borgerlønn være aktuelt

Forskjellene øker. Teknologien overtar jobbene og velferdsordningene er kostbare og byråkratiske.



03.08.2016
12:50
05.08.2016 12:50

sym@lomedia.no

I en rekke land pågår debatten om innføringen av en universell inntekt til alle som svaret på disse utfordringen.

Argumentene er mange og sterke:

• Borgerlønn vil fjerne fattigdom og redusere forskjeller.
• Det vil fremdeles lønne seg å arbeide, men folk får større frihet til å realisere egne ideer og skape egne arbeidsplasser.
• Sosial dumping vil avskaffes
• Flere vil delta i frivillig arbeid.
• Kvinner vil få betalt for alt gratisarbeidet de nedlegger i familien og for samfunnet.
• Flere unge vil velge utdanning.
• Velferdssamfunnet vil forenkles og ressurser vil bli frigjort.
• Næringslivet styrkes fordi flere får bedre økonomi.
• De sosiale spenningene i samfunnet reduseres.
• Aktiviteten og kreativiteten i samfunnet vil øke.
• Tidsklemma reduseres.
• Samfunnstilliten styrkes.

Motargumentene er også mange, ikke minst stilles det spørsmål ved finansieringen.

Like fullt har Nobelprisvinnere i økonomi, som Milton Friedman, argumentert for slike løsninger. Og han er langt fra alene.

Nobelprisvinner i økonomi, Milton Friedman, argumenterer for løsninger som innebærer samfunnslønn

Nobelprisvinner i økonomi, Milton Friedman, argumenterer for løsninger som innebærer samfunnslønn

Berganus via Wikimedia Commons

Mistet troen

– Fagbevegelsen er på defensiven og må løftet blikket. I framtida er løsningen en universell inntekt til alle. Budskapet kommer fra Andy Stern.

I ti år ledet han USAs største fagforbund, SEIU. På toppen av sin karriere overrasket han alle i 2010 og gikk av.

De siste årene har han studert utviklingen i arbeidslivet og jaktet på løsninger som kan sikre folk en bedre framtid. Han erkjenner at fagbevegelsen er så svekket i USA at den er ikke lenger har nødvendig makt til å fylle sin rolle i samfunnet.

I et dramatisk endret arbeidsliv med store teknologiske omveltninger er borgerlønn, en universell inntekt til alle, den eneste veien å gå, mener Stern. I sommer lanserte han boken «Raising the floor» som har utløst en bred debatt.

Ikke bare en utopi

Tanken om en samfunnslønn til alle voksne mennesker, kan spores mange hundre år tilbake i tid. Allerede i Thomas More sin bok «Utopia», publisert i 1516, lanseres tanken som et virkemiddel for å stoppe folk fra å stjele mat.

Opp gjennom årene har en rekke sentrale politikere og økonomer trukket fram borgerlønn som et godt virkemiddel for å avskaffe fattigdom og redusere økonomiske ulikheter.

USAs president Richard Nixon klarte i 1969 nesten å få vedtatt en ordning som ville sikret alle familier en garantert inntekt. Hans etterfølger Gerald Ford, fikk i 1975 flertall for en redusert ordning målrettet mot fattige arbeidere.

I Norge har det vært få politikere som har argumentert for borgerlønn. Ett unntak er Arbeiderpartiets tidligere leder, Reiulf Steen, som i 1999 foreslo å innføre en samfunnslønn som alle skulle få, uten noen form for prøving.

Ordningen skulle erstatte en stor del av dagens trygdeordninger, studiefinansiering og støtte til næringer med svak lønnsevne.

Arbeiderpartiets tidligere leder, Reiulf Steen, foreslo i 1999 å innføre en samfunnslønn som alle skulle få, uten noen form for prøving.

Arbeiderpartiets tidligere leder, Reiulf Steen, foreslo i 1999 å innføre en samfunnslønn som alle skulle få, uten noen form for prøving.

Nina Hanssen

I 1986 ble BIEN, the Basic Income Earth Network, etablert for å skape et internasjonalt engasjement. I heftet «Borgerlønn» utgitt av BIEN Norge, defineres borgerlønn som en «inntekt som gis ubetinget til alle på individuell basis, uten behovsprøving eller krav om arbeide».

Og det er denne brede definisjonen som i stor grad preger dagens voksende debatt.

I sommer skrev også The Economist om tema og påpekte at borgerlønn bidrar til likestilling mellom kjønnene. For første gang vil da millioner av kvinner få betalt for alt arbeidet de gratis utfører i familien og for samfunnet.

Sveits sa nei, Finland ja

Økende forskjeller, lønninger du ikke kan leve av og en voksende arbeidsløshet er noe av bakteppet for dagens debatt. Konturene av et arbeidsliv hvor teknologien overtar stadig flere arbeidsoppgaver krever også nye løsninger.

Men selv i land med lav ledighet og små forskjeller, pågår det debatt om borgerlønn. Her ser man at mengden av sosiale ordninger både er kompliserte og kostbare. Alternativet kan være borgerlønn.

I Sveits var det i juni folkeavstemning om innføring av en universell borgerlønn som ikke var tallfestet. Det ble antydet at nivået måtte være rundt 21 000 kroner i måneden. Regjeringen anbefalte nei og fikk et stort flertall med seg på å avvise forslaget. Like fullt viser undersøkelser at langt flere enn dem som stemte ja, mener at dette er en mulig framtidig løsning.

I Finland har regjeringen satt i gang forskjellige prosjekter som kan vise om borgerlønn er veien å gå for å møte utfordringene i arbeidslivet og løse byråkratiseringen av velferdssystemet. Her støtter sju av ti innbyggere en borgerlønn på rundt 1000 euro i måneden.

En utredning med konkrete forslag skal lanseres 15. november i år. Og det er meningene at prosjektene gjennomføres i perioden 2017 – 2018, med evaluering i 2019.

Mange utfordringer

Innføringen av borgerlønn vil ikke løse alle sosiale utfordringer. I Finland er én av problemstillingene hvordan man skal ivareta for eksempel aleneforeldre som har store boutgifter og trenger økonomisk støtte ut over en universell borgerlønn.

Det betyr heller ikke at vi avskaffer alt arbeid. Tvert imot vil det i stor grad være skatt av lønnsarbeid som finansierer ordningen. Og mange kritikere advarer mot å innføre en ordning hvor det ikke er noen motytelse. I norsk LO er man kritiske. Og LOs førstesekretær Peggy Hessen Følsvik har i LO-Aktuelt blant annet pekt på utfordringene rundt kapitalinntekter. Skal rene kapitalister få borgerlønn, undrer hun.

En mengde forsøk

Gjennomfører Finland sine prosjekter som planlagt, kan det svare på mange av utfordringene en nordisk velferdsstat vil møte ved innføringen av borgerlønn. Men Finland er langt fra alene om å utforske tanken. I Canada har den nye regjeringen til statsminister Justin Trudeau varslet at de vil undersøke om borgerlønn – basic income – er veien å gå for å sikre bedre helsetilbud og sosiale ordninger. Man skal også teste om det fungerer bedre enn dagens garanterte minstelønn.

I land som Namibia, India, Brasil, Uganda, Nederland, USA, Canada og England er det enten gjennomført eller planlegges begrensede prosjekter. Gjennomgående viser prosjektene positive effekter på helse, utdanning og reduserer sosiale skiller. I Alaska har alle permanente innbyggerne siden 1976 mottatt «oljefond-penger». Beløpet har variert fra 800 til rundt 2000 dollar per innbygger. Alaska er den eneste staten i USA hvor forskjellene ikke har økt.

Truer arbeidslivet

Mange frykter at borgerlønn vil føre til at folk ikke jobber. Prosjekt i USA på syttitallet viste at unge valgte utdanning framfor å gå tidlig ut i arbeidslivet. Ett av argumentene for innføring av borgerlønn er at folk får en økonomisk trygghet til å skape egne arbeidsplasser. Det vil utløse kreativt og nyskapning.

Den tidligere amerikanske fagforeningstoppen Andy Stern mener at selve årsaken til fattigdom og økende forskjeller er mangel på inntekt. Borgerlønn vil løse dette. Han frykter også konsekvensen av den teknologiske utviklingen som vil fjerne en mengde arbeidsplasser.

– Mangel på gode jobber og tilfredsstillende arbeid vil føre til at den neste generasjonen vil ønske å bygge et liv utenfor fattigdom og lavlønnsarbeid. Vi må forsøke å gi dem den muligheten, skriver Stern i et blogginnlegg.

KILDER: Askeland og Waage: «Borgerlønn – veien videre for velferdsstaten». Andy Stern: Blogginnlegg, artikler og intervjuer. UBI Nordic: «Pilots and policies». Wikipedia. Forsker Werner Christie Mathisen: «Borgerlønn – en befriende utopi». Forsker Nanna Kildal: «Hvorfor snakker vi ikke om borgerlønn». Professor Ove Jakobsen: «Borgerlønn – en god idé i Norge.» BIEN Europe: «A brief history of basic income ideas». Kela/finske NAV.

Borgerlønn

• Den er betingelsesløs, uten krav til gjenytelse eller behovsprøving.

• Den skal gis til alle, men beløpet kan variere ut fra alder.

• Den er individuell, betales til den enkelte.

• Nivået skal være høyt nok til at vi kan leve verdige og aktive liv.

Kilde: Borgerlønn BIEN Norge

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.08.2016
12:50
05.08.2016 12:50



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

– Syke og uføre mennesker mister all sin inntekt, ofte over natten og uten noe varsel. De orker ikke mer

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Håvard Sæbø

Ansatte i oljeservice får ny lønn. Her er resultatet

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

Roy Ervin Solstad

– Det er jo litt rart å kalle det lønnsforhandlinger, når vi aldri forhandler om lønn

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn


Flere saker