Det «går en faen» i Farukh (33) når han blir sjikanert i kommentarfeltene

KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

Helt siden Farukh Qureshi (33) ble tillitsvalgt i Oslo fengsel har han vært synlig i media. Våren 2014 uttalte han seg kritisk i VG til at regjeringa sendte fanger til soning i Nederland. Samme kveld fikk han en melding i innboksen fra en ukjent person: «Prøv å bli litt norsk eller reis hjem til hjemlandet ditt».

– Jeg ble veldig overrasket og var ikke forberedt, sier Qureshi.

For fengselsbetjenten er det rart å høre at han skal reise hjem. Hvor skal han reise? Han er født, oppvokst og bor fortsatt på Søndre Nordstrand i Oslo. Hjemlandet hans er Norge.

Meldingen var den første av mange. Qureshi sveiper tommelen rutinert over mobiltelefonen for å vise meldinger og skjermdumper av kommentarer.

UBEHAG: Da Farukh Qureshi annonserte sitt kandidatur til Aps bystyreliste, ble han sammenlignet med et skadedyr.

Skjermdump fra Facebook

Slitsomt å lese kommentarene

– Jeg har mottatt grove personkarakteristikker og indirekte trusler. Flere av kommentarene er åpenbart rasistiske. De går på farge, min muslimske bakgrunn og at jeg ikke hører til her, sier han.

Enkelte av sakene Qureshi har frontet, har resultert i et ras av negative og rasistiske kommentarer. Han er blitt kalt psykisk syk, og ukjente mennesker har knyttet han til jødehat i moskeene.

Qureshi var overrasket over mengden, men forstod etterhvert at netthetsere organiserer seg i lukkede grupper på nettet og avtaler hvem de skal angripe. Noen ganger velger de seg Oslo-borgeren fra Søndre Nordstrand.

Selv om Qureshi har opplevd mye trakassering, er han ikke redd for å delta i nettdebatter. Når han opplever hets og trusler, går han i høflig dialog med avsenderne som han tror mangler kunnskap.

– Jeg er skrudd sammen sånn at det går en faen i meg. Jeg skal i hvert fall ikke gjør det de ønsker, nemlig å slutte å delta i det offentlige ordskifte. Det er nesten blitt en prinsippsak, men det er energitappende å lese kommentarene om meg og imøtegå dem.

Tillitsvalgt i Oslo fengsel har ikke bare opplevd sjikanerende kommentarer på nettet. Han har også mottatt indirekte trusler i private meldinger. Venner og kolleger har oppfordret han til å politianmelde truslene, men han har ikke meldt fra til politiet ennå.

– Om hetsen og truslene fortsetter framover mot valget til høsten, kommer jeg kanskje til å anmelde hetserne til politiet, sier Qureshi.

TRUSSEL: Farukh Qureshi har fått tilsendt bildet over og meldingen «du bør klappe igjen kjæften din og reise hjem for du er ikke hjemme her i Norge». Han anser det som en indirekte trussel.

Skjermdump fra Facebook

HVA ER NETTHETS?

• Trakassering, sjikane eller trusler om vold formidlet gjennom internett, for eksempel på egne nettsider eller i sosiale medier, definert av FO.
• Ytringene er rettet mot en gruppe individer, for eksempel muslimer, kvinner, LHBT-personer eller en yrkesgruppe.
• Netthets er ikke en juridisk begrep, men ifølge straffelovens § 185 kan mennesker dømmes for diskriminerende eller hatefull ytringer mot mennesker på grunn av deres hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.

Politikere trekker seg etter hets

Høsten 2019 er det kommune- og fylkesvalg. Farukh Qureshi står på bystyrelista til Arbeiderpartiet (Ap) i Oslo.

En del av kritikken mot han er knyttet til Ap, som for mange netthetsere er hatobjekt nummer én. Mange tror på konspirasjonsteorier om at medlemmer av partiet er kommunister i forkledning.

På oppdrag fra kommunesektorens organisasjon, KS, har analysebyrået Ipsos nylig kartlagt hvordan folkevalgte reagerer på trakassering. Her er noen nøkkeltall:

• 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler.
• Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette.
• 15 prosent har sluttet.
• To av tre kvinnelige politikere i Norge har opplevd netthets i varierende grad, melder Amnesty.

Ap skor seg til valgkamp

Arbeiderpartiet har tatt inn over seg hvor stygg og usaklig nettdebatten kan bli og har utviklet et tipshefte til partiorganisasjonen hvor Ap-politikere oppfordres til å delta i nettdebatter, til å støtte hverandre og til å tilkalle hjelp via emneknaggen #komigjen om det trengs.

Men partiet ber også lokalpolitikere om å forberede seg på at digital mobbing kan være svært vanskelig.

LES OGSÅ: LO må gire opp innsatsen mot hatefulle ytringer, mener ungdomstillitsvalgt Axel Fjeld

Et demokratisk problem

Hvis folk trekker seg fra samfunnsdebatten eller legger en demper på seg selv, er trakassering og trusler blitt et demokratisk problem, mener Farukh Qureshi.

Sosiolog Marjan Nadim ved Institutt for samfunnsforskning er langt på vei enig med fengselsbetjenten. Hennes forskning viser at en betydelig minoritet som har opplevd netthat, blir mer forsiktige med å si sin mening offentlig.

– Sånn sett kan vi si at netthat begrenser folks ytringsfrihet. Tallene våre viser at kvinner klart oftere enn menn blir mer forsiktige. Hvis konsekvensen av netthat er at folk trekker seg tilbake fra offentlig debatt og at noen stemmer og perspektiver systematisk blir underrepresentert, har vi et demokratisk problem, sier Nadim.

Saken fortsetter under bildet.

HATPRAT: – På nettet fins det en kultur med svært høy takhøyde for krenkende ytringer, sa Marjan Nadim.

Katharina Dale Håkonsen

Kvinner reagerer med tilbaketrekning

I Norge har 7,2 prosent av befolkningen opplevd hatefulle ytringer i sosiale medier, viser forskning fra Institutt for samfunnsforskning. Studien avdekket også at flere menn enn kvinner opplever netthets, men at kvinnene i langt større grad enn menn reagerer med å trekke seg unna nettdebattene.

– Kvinner reagerer sterkere enn menn. Det kan være fordi de mottar en annen type hets, blant annet mer rettet mot deres personlighet, utseende og at de er kvinner. Eller det kan være at de er mindre tykkhudet?

Sosiologen forteller at grupper som er dobbelt utsatt, både fordi de er kvinner og en minoritet, rammes enda hardere.

– Ved å bli hetset blir du påminnet om at du tilhører en utsatt gruppe, sier sosiologen på et seminar i regi av Fagforbundet.

LES OGSÅ: Hva gjør jeg hvis jeg blir trakassert på nett? Her får du råd

«Hijab skulle vært forbudt»

Det var det som skjedde med Ümmü Aylin Cukurova (25). Som ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Østfold har Cukurova stått foran tusenvis av skoleelever og snakket om hvorfor de bør fagorganisere seg.

Hun har brukt hodeplagg og aldri tenkt på hijaben som et problem. Men én hendelse på nettet endret hennes oppfatning.

Saken fortsetter under bildet.

GODT INNTRYKK: Etter at Ümmü Aylin Cukurova opplevde netthets, føler hun at hun må smile ekstra mye når hun møter mennesker.

Martine Grymyr

For to år siden skulle Fagforbundet Ung Østfold fronte kampanjen «Tannhelse inn i egenandelsordningen». Facebook-sida fikk raskt over 100 000 likes, og mange engasjerte seg i debatten.

Cukurova brant også for å sende tannlegeregninga til det offentlige. Fagforbundet la ut et smilende bilde av henne med påskriften «Tennene er en del av kroppen!» på den populære Facebook-sida.

Bildet nådde mange, noe Fagforbundet og 25-åringen synes var stas. Men så tok en bekjent av Cukurova kontakt. Han hadde oppdaget et par lite hyggelige kommentarer under bildet.

En skrev «Finds det ikke en norske jente i dette bildet? Er det mulig? Hijab skulle vært forbudt». En annen la ut et bilde av ni kvinner i heldekkende nikab med underteksten «Arbeiderpartiets stortingsgruppe i 2040?»

– Hetsen var ikke rettet mot meg personlig, men likevel gikk det inn på meg, sier Cukurova.

HETS: Ümmü Aylin Cukurova var ikke forberedt på at nettrollene ville reagere på et bilde av henne.

Skjermdump fra Facebook

– Det er veldig sårt

For seks år siden begynte Ümmü Aylin Cukurova å bruke hijab. Hun var forberedt på tilbakemeldinger og spørsmål og svarte gjerne på dem. Hun godtok at folk var nysgjerrige. Det var verken faren eller ektemannen som hadde tatt valget. Å bruke hijab var noe hun bestemte seg for på egenhånd. For Cukurova betyr hodeplagget frihet.

– Nå klarer jeg likevel ikke å legge vekk tanken på at folk tenker at der kommer den vandrende muslimen fra Fagforbundet. Jeg føler at jeg må bevise at jeg står for mine valg, sier den ungdomstillitsvalgte på telefon fra Jeløya i Østfold hvor hun bor.

Fagforbundet tok raskt grep og slettet de hatefulle kommentarene. Cukurova fikk mange støttende tilbakemeldinger. Men likevel – to år etter:

– Det er veldig sårt. Jeg føler at jeg må være ekstra glad for at folk ikke skal tenke negative ting om meg, at jeg må overbevise mennesker om at jeg er snill og omtenksom, sier hun.

I dag er Cukurova mer påpasselig med hva hun legger ut på Facebook tilknyttet Fagforbundet.

– Jeg tar flere forhåndsregler nå, men på samme tid vil jeg ikke at netthetserne skal hindre meg fra å fronte kampanjer og aktiviteter i regi av Fagforbundet.

Mange nordmenn er negative til muslimer, viser forskning

Den minoritetspolitisk tenketanken Minotenk har samlet forskning og kunnskap om muslimfiendtlige holdninger i Norge. Dette kom de fram til:

• 28 prosent er motvillige mot muslimer.
• 20 prosent vil ikke ha en muslim som sin nabo.

• Over halvparten mener muslimene selv har skyld i økt hets.

• 39 prosent mener muslimer er en trussel mot norsk kultur.

• 31 prosent er enige i påstanden «muslimer ønsker å ta over Europa».

• 36 prosent av muslimer har ofte eller noen ganger følt at de ikke tilhører det norske samfunnet.

Nettaktivister tar til motmæle

Graver man seg ned i kommentarfeltet på nettavisene, Facebook og nettsider på ytre høyre fløy, er det mørkt. Kommentarene er usaklige, rasistiske og usammenhengende. Men det fins lyspunkt, noen som tar til motmæle. En av dem har sunket ned i en dyp lenestol på Stovner bibliotek i Oslo. Hun heter Helena Frisk Delija (32).

Saken fortsetter under bildet.

AKTIV PÅ NETT: – Vi må vise at vi ikke er enig. Hatefulle kommentarer bifalles om de får stå, sier nettaktivisten Helena Delija.

Sissel M. Rasmussen

På fanget sitter Adelina (5 måneder) og pludrer, smiler og sikler. Delija er i fødselspermisjon og bruker dagene flittig.

Sykepleieren er firebarnsmor og student, men også en av administratorene bak nettaktivistene #ViErHer. Det er et folkelig dugnadsprosjekt, en motstemme til alle de hatefulle ytringer i kommentarfeltene på Facebook. Nettaktivistene har over 2200 medlemmer på Facebook og er en søsterorganisasjon til svenske #JagÄrHer med 76 000 medlemmer.

– Vi som vokser opp i hvite bobler av privilegier, må engasjere oss for de som utsettes for rasisme. Jeg klarer i hvert fall ikke å la være, sier Delija som bruker alt fra en til tre timer hver dag på nettdebatter.

Det hjelper å motsi hetserne

#ViErHer har noe som heter dagens aksjon hvor de trekker fram en Facebook-tråd med hissige og stygge kommentarer. Tråden er ofte en hale etter en nettartikkel lagt ut på sosiale medier.

I det siste har debatten om norske myndigheter skal hente hjem barn av IS-foreldre fra Syria fått det til å koke i kommentarfeltene.

– Dagens aksjon er litt sånn alle mann på dekk. Nå trengs vi i den aktuelle tråden, sier hun.

Gruppa oppfordrer medlemmer til å argumentere saklig mot netthetserne og avslutte med #ViErHer. Noen ganger rapporterer de hets og hatytringer til Facebook eller aktuelle nettaviser.

Det hender Helena Frisk Delija blir sint og lei seg over alt hun leser på nettet. Men andre ganger lykkes hun og de andre aktivistene. Det er en deilig følelse og inspirerer til å stå på.

De får også tilbakemeldinger om at de klarer å kjøle ned tonen i kommentarfeltene, fra nettpatruljen til politiet og mennesker som opplever rasisme.

– Dagens aksjon har god effekt. Vi har snudd mange debatter. Har du ikke tid til å skrive et motargument, hjelper det også å slenge fra deg et hjerte. Hundre hjerter teller mer enn to.

LES OGSÅ: Brøytebilsjåfør Erlend (35) ble hetset og truet på livet for å ha gjort jobben sin

OPPRYDDING: "ViErHer mener mange nettaviser burde røkte kommentarfeltene mye bedre enn de gjør.

Sissel M. Rasmussen