Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Et ekspertutvalg foreslår en rekke endringer for Sykehus-Norge.

Blant annet mener de finansieringen må legges om, og at noen prosjekter kanskje må vurderes på ny.

Utvalget foreslår:

• Å gjøre rammefinansiering av sykehusene til et hovedprinsipp.

• Mer gunstig finansiering når sykehus skal bygges.

• Bedre samspill mellom kommunehelsetjenesten og sykehus.

• Større demokratisk medvirkning.

LO-gjennomslag

Sissel M. Skoghaug har selv vært medlem av utvalget.

Hun trekker fram rammefinansiering av sykehusene, økt tillit til fagfolk og begrensninger på bruk av private som noen av gjennomslagene som LO – og Fagforbundet – har fått gjennomslag for i utvalgets innstilling.

– For LO er det en stor seier at utvalget ønsker å gå bort fra innsatsstyrt finansiering og over til rammestyrt finansiering, sier Sissel M. Skoghaug til FriFagbevegelse.

Innsatsstyrt finansiering vil si at sykehusene får betalt stykkpris for de ulike operasjonene, mens rammefinansiering innebærer at sykehusene får en rammebevilgning som fagfolkene og sykehuset må prioritere innenfor.

Skoghaug mener rammefinansiering gir større rom for de ansattes faglighet og vurderingsevne, og større insentiver for forebygging.

Hun forventer at regjeringen følger opp de gode forslagene fra utvalget.

Kommentar: «Diagnosen for sykehusene er stilt»

Bremse private

LO-nestlederen er også godt fornøyd med å ha fått med seg flertallet i utvalget på tiltak som vil bremse bruken av private tilbydere i helsevesenet.

Utvalget vil fjerne såkalt «nøytral moms», som ble innført under den forrige, borgerlige regjeringen. Det ga sykehusene insentiver til å privatisere og konkurranseutsette viktige ikke-medisinske tjenester, som renhold, vakthold, kjøkken og vaskeri.

Å avvikle nøytral moms er en del av Hurdalsplattformen, og vil gjøre det mindre attraktivt med konkurranseutsetting og privatisering av viktige kjerneoppgaver ved sykehusene.

– Under pandemien fikk vi virkelig håndfaste bevis på hvordan sykehusene som selv hadde kontrollen, leverte mye raskere og bedre, både for pasienter og ansatte, mener Skoghaug.

I tillegg mener hun det er mer fleksibelt å drive ledelse når man har styring og kontroll over egne tjenester. Og man vil raskere kunne omstille seg ved kriser, hevder Skoghaug, som selv er sykepleier og har vært leder i helsetjenesten.

Godkjenningsordning

Sissel M. Skoghaug er også godt fornøyd med at utvalget foreslår at det utredes en form for godkjenningsordning for etablering av privatfinansierte helsetjenester.

– Under Solberg-regjeringen økte bruken av private helsetjenester finansiert av det offentlige. Samtidig er det en sterk økning i private helseforsikringer som bidrar til at det blir flere kommersielle som tilbyr helsetjenester. Helsepersonell har derfor blitt tappet fra det offentlige, og bruken av dyr innleie i offentlige sykehus har økt, mener Skoghaug.

– Vi må løse problemet med at private tapper helsepersonell fra det offentlige. Det haster, legger hun til.

Hun ser det også som en seier at tillitsvalgte skal lyttes mer til i samarbeidet mellom kommunene og sykehusene i helsefellesskapene.

Flertallet mener også at konserntillitsvalgte- og ombud i større grad skal inn i alle styrer, også i de felleseide foretakene.

– Dette vil sikre økt åpenhet og medbestemmelse, påpeker hun.

Endringer i sykehusfinansieringen mener hun vil gjøre at sykehus kan bygges raskere og større enn før.

– Så er det viktig at fagfolkene får en hånd på rattet i utformingen av sykehusbygg. Det er de som skal bruke byggene, og som vet hvor skoen trykker, sier Skoghaug.

Kommisjon advarer: Helsevesenet kan bryte sammen hvis det drives som i dag

Også litt skuffet

LO og Fagforbundet er samtidig skuffet over at utvalget ikke gikk lenger i å foreslå økt demokratisk og regional styring av sykehusene.

Skoghaug ble stående alene med et forslag som ville bety en vesentlig styrking av helseforetaksstyrenes kompetanse på dette området.

Senterpartiet, som sitter i regjering med Arbeiderpartiet, gikk på sitt landsmøte nylig inn for å endre dagens helseforetaksmodell på flere områder. Flere fylkeslag tok til orde for å skrote hele modellen, men fikk ikke gjennomslag for dette.

Men allerede før utvalget leverte sin innstilling, gikk Senterpartiet inn for at folkevalgte skal inn i helseforetakenes styrer. I tillegg vil partiet at den innsatsstyrte finansieringen, der sykehusene får betalt et visst beløp per utført behandling, reduseres til fordel for større rammefinansiering, akkurat slik Sykehusutvalget foreslår.

– Bedre samhandling

Nestleder i Norsk Sykepleierforbund, Kai Øivind Brenden, mener det viktigste bidraget fra utvalget er at innstillingen reduserer presset på inntjening og bedre samhandling som møter pasientenes behov.

Også han trekker fram utvalgets mål om å styrke ansattes medvirkning gjennom å gi tillitsvalgte i helseforetakene observatørstatus med tale- og forslagsrett i styrene for de felleseide nasjonale selskapene.

– Dette har vært en kampsak for oss i NSF og de andre arbeidstakerorganisasjonene gjennom mange år, sier Brenden i en pressemelding.

Debatt: «Sykehuskrisa er politisk skapt»