JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kraftbransjen

Dette må du vite om kraftproduksjon i Norge

Olje, gass og fisk har gjort Norge til et søkkrikt land. Kanskje kan fornybar energi bli vår neste gullgruve.
Fornybar energi kan sikre framtida for Norge

Fornybar energi kan sikre framtida for Norge

Johan Reisang og Ela Buria

05.05.2022
13:29
10.05.2022 14:23

trond@lomedia.no

Nå haster det med å skaffe mer energi til Norge og Europa. Vi kan hente enorme ressurser fra havvind, vannkraft og vindkraft. Men det vil ta lang tid å bygge ut mer fornybar energi. Det kan ta fra 10 til 20 år, alt etter hvilken energiform vi snakker om.

Ekspertene har ulike tall på hvor mange terawattimer (TWh) det er mulig å produsere i Norge.

1 TWh tilsvarer det Drammen bruker av strøm på ett år. Hele Norge bruker omtrent 150-160 TWh i løpet av et normalt år.

90 prosent av energien kommer i dag fra vår egen vannkraft, ifølge Statkraft.

I 2040 vil vi, i følge prognoser fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), kunne produsere 186 TWh. Da vil Norge ha et overskudd av kraft på 12 TWh.

Men tallene er veldig usikre.

Fire om kraft: Hvor skal strømmen komme fra i framtida? Se svarene fra Norsk Industri, Bellona, Sintef og LO

Enorme muligheter

Norge har mulighet til å bygge ut enormt mye mer fornybar energi. Vi kan for eksempel satse på havvind, både flytende og bunnfast. Det kan gi mellom 20 og 30 TWh. Men det vil ta minst 10–20 år å få på plass, viser regjeringens egne beregninger.

Vi kan oppgradere vannkraftverkene vi allerede har. Det er noe av det raskeste vi kan gjøre. Men det vil bli dyrt. Effektiv skattesats for vannkraftprosjekter er nesten fem ganger høyere enn for olje og gass. Det viser foreløpige beregninger fra Energi Norge.

 Norge har 1.500 vassdrag som ikke er oppdemmet. Her har vi mulighet til å hente minst 200 TWh fram mot evigheten, ifølge Sintefs direktør for bærekraft Nils Røkke. Men mange av disse vassdragene er verneverdige. Skal vi gå løs på dem, vil det skape et helvete. Det sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen til e24.

Kontroversielt

Vindkraft på land kan gi mellom 25 og 45 TWh i et perspektiv på 20 år, ifølge NVE. Men all ny vindkraft på land vil trolig skape enorme protester. Når det gjelder solenergi, spriker anslagene fra 30 TWh til 50 TWh. NTNU og Sintef lander på 30 TWh.

 Våre naboland Sverige og Finland lager mye strøm fra kjernekraft. Diskusjonen om kjernekraft har så vidt startet også i Norge. Men foreløpig er det ingen konkrete planer om å bygge kjernekraft-verk.

Grepet som skaper minst diskusjon, er å gjøre eksisterende bygninger mer energieffektive.

Det er blant annet mulig å etterisolere og skifte vinduer. Dette kan skje ganske raskt. Og vi kan spare 23 TWh. Men det avhenger blant annet av bevilgninger fra Enova.

Norge kan tjene milliarder på blått hydrogen. Det blir laget ved å skille CO2 fra norsk gass. Så blir CO2-gassen lagret under havbunnen.

Nå har EU godkjent blått hydrogen som fornybar energi. Foreløpig gjelder det samme for naturgass uten CO2-rensing.

Krigen i Ukraina har gjort at EU vil gjøre seg uavhengig av russisk gass. Europas enorme behov for energi lover godt for norsk eksport av naturgass og blått hydrogen.

Økt forbruk og kjøpekraft: Biologiprofessor utfordrer LO til å ta diskusjonen om hvilket samfunn vi skal leve i framover

Eksport av energi

Det er ikke bare utbygging av fornybar energi som vil skape store konflikter i Norge. En må også regne med harde fronter når det gjelder eksport av energi, enten det gjelder havvind eller andre energiformer.

Regjeringen har oppnevnt en egen energikommisjon. Den skal undersøke behovet for energi og foreslå økt produksjon. I løpet av året skal kommisjonen komme med sine konklusjoner. Den får en utfordrende jobb.

Strømpriskrise: Analytiker spår rekordhøye strømpriser i sommer

Kjernekraft

42,6 % av Sveriges elektrisitet kommer fra kjernekraft. Spørsmålet er om Sverige likevel faser ut kjernekraft innen 2035-2040, som de har vedtatt i Riksdagen.

Når det nye kjernekraftverket Olkiluoto 3 står ferdig i 2022, kommer 38 % av Finlands elektrisitet fra kjernekraft.

Prisen på utbygging

Med dagens høye strømpriser vil det være lønnsomt å bygge ut alle former for kraft i Norge. Men med mer normale priser på strøm, vil kostnadene være langt høyere enn inntektene.

Her ser vi hva det koster å bygge ut ny kraft. Prisen er i ører per kilowattime:

Kilder: Bellona/snl.

05.05.2022
13:29
10.05.2022 14:23