Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Vi ønsker å gå fra en mer laugsorientert tankegang til å bli mer lik en vanlig fagforening som tar opp lønns- og arbeidsforhold, sier Ellisiv Lindkvist, leder av Dramatikerforbundet.

Derfor passer medlemskapet i LO utmerket for ett av LOs minste forbund som i all hovedsak har medlemmer som er sjølstendig næringsdrivende.

Viktig å stå samlet

Dramatikerforbundet holdt sitt årsmøte 15. april i år. Der skiftet de ikke bare navn fra Norske Dramatikeres Forbund, men endret også medlemskriteriene for både ordinært medlemskap og hospitantmedlemskap.

Endringen betyr at alle som jobber aktivt som dramatiker eller manusforfatter i den profesjonelle bransjen, kan bli medlem.

Ellisiv Lindkvist, leder med ansvar for scenefeltet, forteller at deres arbeidsvilkår og rettigheter er presset. Derfor er det viktigere enn noensinne at de står samlet.

Endringen betyr også at terskelen for å bli medlem er blitt senket.

Diskusjonen om medlemskriterier har lenge vært en stridbar sak innad i forfatterorganisasjonene – særlig mellom de skjønnlitterære voksenforfatterne og deres to organisasjoner: Den norske Forfatterforening (DnF) og Forfatterforbundet (FF), som er med i LO.

Litt forenklet dreier det seg om de vil være et laug eller en fagforening.

Intervju med forbundslederen: Ellisiv Lindkvist kjemper for at dagens Ibsen'er får lønna si mens de lever

Ingen medlemsnedgang

Tall som LO Media nylig har offentliggjort, viser at Dramatikerforbundet er ett av de forbundene i LO-familien som mistet flest medlemmer – ja, at forbundet har hatt en dramatisk medlemssvikt.

Dette stemmer ifølge Lindkvist ikke.

Hun ble sjøl medlem i Dramatikerforbundet i 2006 og er også medlem av DnF.

Dramatikerforbundet har den siste tida, i likhet med Forfatterforbundet, hatt en jevn medlemsøkning. Med den nye endringen fra årsmøtet der de har åpnet mer opp, håper de på fortsatt vekst.

Nå kan du bli medlem om du har fått oppført ett dramatisk verk med varighet i minst 30 minutter ved en teaterscene.

Tidligere var denne grensa såkalt helaftens, som da gjerne skulle være 60–70 minutter.

Dessuten kan du søke hospitantmedlemskap, om du har godkjent utdanning som dramatiker eller har relevant praksis.

– Er hospitantmedlemmene fullverdige medlemmer?

– De har en litt rimeligere kontingent, de har ikke stemmerett på årsmøte og kan ikke bli styremedlemmer, sier Lindkvist til FriFagbevegelse, og legger til.

– Vi ønsker sjølsagt at de skal bli ordinære medlemmer.

Dramatikerforbundet hjelper også ikke-medlemmer med rådgivning og juridisk bistand, men har en lavere grense på hvor mange timer man kan få som ikke-medlem, sammenligna med å være medlem.

Gjerne ett forfatterforbund

Ved årsskiftet hadde Dramatikerforbundet 443 ordinære medlemmer og 87 hospitantmedlemmer – totalt 530 medlemmer.

De er dermed litt større enn Forfatterforbundet, og om lag like store som Norske barne- og ungdomsforfattere (NBU) og Norsk Oversetterforening (NO).

Bare Den norske Forfatterforening er vesentlig større, med vel 700 medlemmer.

Til sammenligning har Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, NFFO, 5.500 medlemmer.

– Og med endringene i medlemskriteriene skal Dramatikerforbundet vokse seg store og sterke?

– Vi ønsker først og fremst å få inn de som jobber innen vårt felt, ikke primært å vokse, forteller Lindkvist.

Hun følger diskusjonen om Forfatterforbundets ønske om en sammenslåing av forfatterorganisasjonene nøye, og er ingen motstander av tanken.

Lindkvist presiserer at før Forfatterforbundet kom på banen, ønsket Dramatikerforbundet en dreining fra laug til fagforening.

Mangler streikevåpen

Dramatikerne har ingen normalkontrakt som de forhandler om på kollektiv basis sånn DnF og FF har med forleggerne. Isteden har de en rammeavtale med Spekter.

Innenfor rammeavtalen jobber de imidlertid med å få en normalavtale.

På det sterkt voksende film og TV-området forhandler de nå om en rammeavtale som de har vært foruten i åtte år, forteller Øyvind Rune Stålen, som har ansvaret for dette feltet i forbundet.

– Vi har ingen verktøy som kan tvinge fram kollektive avtaler, sier Stålen, og tenker da for eksempel på et verktøy som streikevåpenet.

Kunstig intelligens

Også Dramatikerforbundet følger utviklingen av kunstig intelligens med interesse, men mener at problemstillingen kanskje er mer teoretisk enn praktisk.

Og enn så lenge mer relevant i det engelske språkområdet.

At kunstig intelligens skal overta, er de like bekymret for som mange andre, men tviler på om det er relevant i nær framtid.

– Kanskje kan kunstig intelligens skape et dramatisk verk, men det blir antakelig veldig mekanisk og lite menneskelig. For mennesker kan jo føle, det kan ikke datamaskiner. Det er noe med det sensitive her, det som i kunsten ofte er udefinerbart, sier Stålen.

Men legger til for ikke å bli altfor bakstreversk:

– Kunstig intelligens kan gi deg mange verktøy sånn at vi som mennesker og dramatikere kan jobbe bedre og lage bedre ting.