Fabrikken startet opp i mai. Nå er de størst i Europa på batterigjenvinning

Trond Elstad

trond@lomedia.no

Martin Guttormsen Slørdal

martin@lomedia.no

Hos Hydrovolt er de godt i gang med å resirkulere batterier fra både Norge og Europa.

– Til tross for at vi er en pilotfabrikk, er vi størst på gjenvinning av elbilbatterier i Europa. Hydrovolt i Fredrikstad har alle muligheter til å bli en gigant i global målestokk, sier Tom Christian Lervik.

Fredrikstad-gutten Lervik er fabrikksjef og medlem i Industri Energi.

– Jeg har kommet hjem etter å ha arbeidet med offshore i inn- og utland i mange år, blant annet på Stord, i Ølen og norsk sektor. Intet er bedre enn å få være med og utvikle en ny industri og skape arbeidsplasser, forteller han.

Det vil bli satset voldsomt på batteriteknologi og gjenvinning over hele verden, og behovet for å møte etterspørselen i fremtiden kommer til å være enorm.

– Når det tar av, gjelder det å være klar. Og det er vi, sier Lervik.

1.000 ansatte

Nåværende bygg er stort nok for fabrikken.

– Men Hydrovolt trenger mye større plass. Derfor er det investert i en stor fabrikkhall bare noen hundre meter unna. Der vil demontering og gjenvinning av batterier foregå i stor skala, forteller Lervik.

Tom Christian Lervik, fabrikksjef og medlem i Industri Energi foran batteripakker fra elbil

Martin Guttormsen Slørdal

Selskapet har et langsiktig mål om å resirkulere rundt 70.000 tonn batteripakker innen 2025 og 300.000 tonn batteripakker innen 2030. Det tilsvarer omtrent 150.000 elbilbatterier i 2025 og 500.000 i 2025.

Statsbudsjettet: Dette blir viktig for industrien

Peter Qvarfordt, administrerende direktør i Hydrovolt, ser ingen begrensninger i markedet framover.

Fra et titalls ansatte i dag, vil det sannsynligvis være mange hundre ansatte i 2025. Og antallet arbeidstakere vil stige i takt med den store mengde batterier som vil komme til resirkulering de nærmeste tiårene, sier han.

– Jeg ser ikke bort fra at det i et tiårsperspektiv vil være 1.000 ansatte. Hvorfor ikke? Det gjelder å være fremoverlent og ha offensive målsettinger. Det svenske firmaet Northvolt vil stadig trenge et økende antall metaller fra Hydrovolt, sier han.

TRO PÅ FRAMTIDA: – Jeg tror det er godt mulig å gå fra noen titalls ansatte til 1.000 innen 2030, forteller administrerende direktør, Peter Qvarfordt.

Martin Guttormsen Slørdal

Ingeniører og operatører

– Klarer dere å skaffe nok fagfolk? Arbeidsmarkedet er veldig stramt for øyeblikket?

– Det både håper og tror vi. Dette er en ny bransje. Med alle sine spennende og interessante arbeidsoppgaver vil den forhåpentligvis være attraktiv for mange. Det er klart at vi trenger en betydelig mengde ingeniører, og operatører både med og uten fagbrev i produksjonslinjene.

Morten Halleraker, sjef for batteridivisjonen i Hydro, poengterer at en stor overvekt av nye biler som selges i Norge, er elektriske.

Morten Halleraker, sjef for batteridivisjonen i Hydro.

Hydro

– Vi må anta at en økende trend globalt også vil være elektriske biler. Det sier seg selv at man må ha en bærekraftig og effektiv måte å ta hånd om brukte og skadde elbilbatterier. Eksisterende infrastruktur for resirkulering av batterier i Europa er langt fra tilstrekkelig. Det er klart at en altfor lav andel av batteriene resirkuleres tilbake til nye batterier i dag, sier han.

Videre opplyser han om at Hydrovolt bruker det aller siste innen sorteringsteknologi, som Hydro kjenner godt til fra resirkulering av aluminium.

– Målsettingen er å resirkulere 95 prosent av materialet i et batteri, sier Halleraker.

Ledende i Europa

Han forteller at Northvolt og Hydro utfyller hverandre godt som eiere.

– Vi tar hver vår del av det Hydrovolt produserer i Fredrikstad. Batterimaterialene går til Northvolt og aluminiumen til Hydro. Hydrovolt er posisjonert til å bli ledende i Europa. Vi ser for oss en betydelig vekst i resirkuleringsaktiviteten i tiår framover, sier han.

Det er ingen hemmelighet at mange metaller og mineraler blir utvunnet under kritikkverdig gruvedrift i utviklingsland, blant annet med barnearbeid i Afrika. Å produsere batterier krever metaller. Derfor må Europa ta mer ansvar for å utvinne mineraler og metaller selv. Samtidig som resirkuleringen må økes drastisk.

– Metallene kan brukes igjen og igjen via resirkulering. Hos Hydrovolt skilles følgende metaller ut fra hverandre: kopper, plastikk, aluminium og noe som kalles svart masse. Det inneholder forskjellige metaller som nikkel, mangan, kobolt og litium, forteller Tom Christian Lervik.

Gjenvinning i matindustrien: Potetgullfabrikken på Toten gjenbruker varmtvannet til glede for hele lokalsamfunnet

Pendler fra Strømstad

Logistikkansvarlig, svenske Camilla Olsson pendler daglig fra Strømstad. Hun arbeidet tidligere i Reichhold, også det i Fredrikstad. Reichhold har blant annet levert plaststoff til vindmøllevinger.

Logistikkansvarlig Camilla Olsson.

Martin Guttormsen Slørdal

– Da muligheten dukket opp for å jobbe i Hydrovolt, tenkte jeg at det var en fin anledning til å gjøre noe nytt i en annen bransje. Jeg trives utmerket her. Det er spennende å være i en fremtidsrettet bedrift, som også er klimavennlig, sier Camilla Olsson.

Hydrovolt fikk fornybarprisen i midten av juni i år fra Energi Norge, til tross for at de bare har vært operative siden 16. mai. I juryens begrunnelse heter det blant annet:

«Anlegget har kapasitet til å håndtere hele Norges volum av brukte elbilbatterier på en bærekraftig måte. Dette er en avgjørende virksomhet for et bærekraftig grønt skifte, og at Norge med denne bedriften ligger i tet, er både imponerende og gledelig.»

METALLER: Dette er metallene som blir skilt ut fra elbilbatterier. Kopper, plastikk, aluminium og svart masse, som inneholder nikkel, mangan, kobbolt og litium

Martin Guttormsen Slørdal

Gjenbruk: Patrik reparerer brukte møbler på Ikea. Nå får varehuset miljøskryt av LO