Ny forskning:
Fagforeningsfiendtlige lover gir valgtap for Demokratene
Lover som begrenser fagbevegelsens innflytelse i USA, rammer Det demokratiske partiet hardt, viser undersøkelse.
DETROIT: Den amerikanske bilindustrien har vært fagbevegelsens sterkeste sektor. Nå har staten Michigan innført en Right-to-Work lov som rammer fagbevegelsen.
Erlend Angelo
Amerikansk fagbevegelse har tradisjonelt støttet Det demokratiske partiet både økonomisk og ikke minst gjennom innsatsen til tusenvis av godt skolerte frivillige fagorganiserte. Ved flere valg har denne mobiliseringen sikret valgseier for de demokratiske kandidatene.
Det har lenge vært antatt at en svekket fagbevegelse derfor ville ramme oppslutningen om Det demokratiske partiet.
Nå har tre forskere ansatt ved henholdsvis Boston University, Colombia University og the Brookings Institution, sett på om dette virkelig stemmer. I en kronikk i New York Times 8. mars konkluderer de med at anti-faglige lover har knust både fagbevegelsen og demokratene.
Arbeiderne blir fattigere av at færre er organisert
Undersøkte nabokommuner
Studien har konsentrert seg om bare én av de mange lovene som regulerer fagbevegelsen – såkalte «Right-to-Work Laws». I USA har man gjort det mulig å stoppe «gratispassasjerer» ved å pålegge alle som jobber i en organisert virksomhet å betale en avgift til fagforbundet som har tariffavtale og som dermed også ivaretar interessene til alle de ansatte – ikke bare de fagorganiserte. Loven gjør det mulig for ansatte å nekte å betale denne avgiften som økonomisk er svært viktig for en amerikansk fagbevegelse med sterk redusert medlemstall. I dag har rundt 30 amerikanske stater vedtatt en slik lov. Og undersøkelsen er foretatt i nabokommuner hvor den ene ligger i en stat med en slik lov, og den andre kommunen rett over grensen, i en stat som ikke begrenser fagbevegelsen.
Amerikansk fagbevegelse kjemper med ryggen mot veggen
Demokratene taper oppslutning
Konklusjonen er dyster for Demokratene.
– Ved presidentvalg regner vi med at disse lovene koster de demokratiske kandidatene to til fire prosentpoeng. Valgdeltakelsen blir også redusert. Vi ser tilsvarende resultater også ved andre valg, fastslår forskerne.
Og de påpeker at Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton tapte to slike lovregulerte stater med mindre enn ett prosentpoeng til Donald Trump.
Undersøkelsen viser videre at det i slike lovregulerte stater også velges færre politikere med arbeiderbakgrunn.
Øker den politiske bevisstheten
I kronikken i New York Times understreker de et annet poeng som også er overførbart til norske forhold. Mellom valgene arbeider fagbevegelsen med å engasjere sine medlemmer politisk, og de skolerer mennesker som ellers ikke er veldig politisk aktive.
– Slik former de en politisk og økonomisk bevissthet blant arbeidstakerne, skriver de tre.
Og slår fast at fagbevegelsens betydning for demokratene, derfor er langt mer omfattende enn bare økonomisk støtte og mobilisering i en valgkamp.
Disse 13 punktene oppsummerer Trumps første år på godt og vondt
sym@lomedia.no