Norsk Folkehjelp skal hjelpe til med minerydding i Ukraina. De bruker 1. mai til å skape oppmerksomhet om våpnene som brukes i krigen i Ukraina.
Jan-Eik Østlie
1. mai
Folkehjelpa vil bruke arbeidernes dag til å samle støtte til minerydding i Ukraina
Norsk Folkehjelps 1. mai-aksjon skulle egentlig handle om noe helt annet. Så invaderte Russland Ukraina.
cathrine@lomedia.no
Planen for årets 1. mai-aksjon om internasjonal solidaritet lå klar hos Norsk Folkehjelp. De skulle snakke om hvor viktig det er å beskytte aktivister som jobber med å verne naturressurser.
– Noe av det farligste våre partnere driver med, ifølge Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Killi Westhrin.
Men da krigen i Ukraina for alvor brøt ut i februar, skjønte de at planen måtte endres.
– Det ville ikke være mulig å få oppmerksomhet om noe annet enn Ukraina. I tillegg var det et akutt behov innen noe vi jobber så mye med. Det ville være helt merkelig å ikke løfte det som tema, sier Westhrin til FriFagbevegelse.
De så noe de ikke hadde sett i Europa på mange år. Ikke siden krigen på Balkan på 1990-tallet: At eksplosive våpen beregnet for åpne landskap blir brukt i områder der folk bor. I tillegg er det brukt både miner og klasevåpen. Det er våpen som de fleste land har forpliktet seg til å slutte med.
Grusomme våpen
Klasevåpen er store bomber fylt med mange små eksplosiver som skytes ut fra et fly eller fra bakken. Før de treffer bakken, åpner de seg og slipper ut mange små bomber. Slike våpen har vært forbudt siden 2010.
Når slike våpen brukes i tettbygde områder, er det en katastrofe for folk som bor der. Både fordi bombene sprer seg over et så stort område, men også fordi mange av dem ikke eksploderer med én gang, forklarer Westhrin.
– Lander en bombe på mykt gress, kan den bli liggende udetonert helt til et barn nysgjerrig plukker den opp. Slike eksplosiver kan også ligge på et tak og vente på en regnskur som skyller den ned på bakken, sier hun.
I dag er både klasevåpen og landminer forbudt. Men flere organisasjoner sier at Russland bruker klasevåpen i Ukraina. Begge parter i krigen legger ut miner som en del av sin strategi, ifølge Westhrin.
Sender utstyr til Ukraina
Før var det vanlig å måtte rydde miner og eksplosiver etter at en krig var over. Men nå er det nødvendig å starte ryddejobben mens krigen pågår, sier generalsekretæren.
– Mineryddere har en konstant kamp mot klokka. De må få fjernet eksplosivene før sivile kommer og blir drept av våpnene, sier hun.
Norsk Folkehjelp er blant verdens fremste organisasjoner som driver med rydding av miner og eksplosiver. Derfor har de nå startet arbeidet med dette i Ukraina.
Vil ha strengere regler
I første omgang skal de sende utstyr til sivile mineryddere i Ukraina. Det vil de samle inn penger til gjennom sin 1. mai-aksjon. Den har fått tittelen «Krig er forakt for liv – stans bombingen av sivile!».
– Nå ser vi parter i krig som ikke respekterer Folkeretten og reglene som finnes i dag. Samtidig ser vi at dagens regler ikke er gode nok, sier Westhrin.
Hun sier det særlig gjelder bruk av eksplosive våpen i urbane strøk. Der er ni av ti drepte sivile, ifølge henne.
– Så vi kommer til å snakke mye om hvorfor det er viktig med strengere regler. For å hindre den type krigføring som vi ser i dag, sier hun.
Deltar på mange arrangementer
På selve dagen 1. mai skal Norsk Folkehjelp delta på flere arrangementer enn noen gang. For første gang på mange år skal de holde appell på Youngstorget i Oslo.
– Det synes jeg er veldig fint. Vi er fagbevegelsen sin humanitære solidaritetsorganisasjon. 1. mai er en av de viktigste felles dagene vi har. Det skaper et godt fellesskap og gjør at vi kan få til samhandling mellom Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen, sier Westhrin.
I tillegg skal Folkehjelpa delta på flere arrangementer både i Oslo, Bergen, Trondheim og i Tromsø. De skal blant annet være med på markeringen ved Osvald-monumentet i hovedstaden. Det er til minne om Osvald-gruppen og de ansatte i NSB som deltok i sabotasjeaksjoner mot tyskerne under krigen.
– Det synes jeg er veldig interessant. For det er lett å trekke paralleller mellom den motstandskampen som Osvald-gruppen gjorde da, og den vi ser folk i Ukraina driver i dag, sier Westhrin.
Håper på støtte fra fagbevegelsen
For Folkehjelpa er 1. mai en viktig dag for pengeinnsamling. Særlig i de årene hvor det pågår en stor krise i verden. Derfor håper de på stor støtte til aksjonen sin i år.
– LOs 900.000 medlemmer utgjør nok større muligheter for økonomisk støtte enn vi har klart å få fram til nå. I tillegg har vi et mål om at flere LO-medlemmer skal bli individuelle medlemmer i Norsk Folkehjelp. Mange LO-medlemmer har et sterkt internasjonalt engasjement, men ser kanskje ikke hvordan de skal få tatt det ut. Vi ønsker å vise at du kan bruke Norsk Folkehjelp som en kanal for det, avslutter generalsekretæren.
Mest lest
Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.
Simen Aker Grimsrud
60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort
Roar må alltid være på vakt når han prepper løyper i Oslo-marka.
Sissel M. Rasmussen
Roar er en trygghet å ha i skogen, selv om livredning ikke står i stillingsbeskrivelsen
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Martin Guttormsen Slørdal
Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve
Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).
Anita Arntzen
Dette yrket har Norges høyeste sykefravær
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Aslak Bodahl
Nå får Hamza skattelette for å bo i brakke på jobb
Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.
Colourbox
Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra
Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.
Anita Arntzen
I England sover sykepleiere med 100 prosent stilling i bilen. Her er Olgas råd til Norge
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.
Leif Martin Kirknes
Matbutikken er politianmeldt to ganger: Nå stenger UMS Halden om søndagene
BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.
Leif Martin Kirknes
200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie