Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Planen for årets 1. mai-aksjon om internasjonal solidaritet lå klar hos Norsk Folkehjelp. De skulle snakke om hvor viktig det er å beskytte aktivister som jobber med å verne naturressurser.

­– Noe av det farligste våre partnere driver med, ifølge Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Killi Westhrin.

Men da krigen i Ukraina for alvor brøt ut i februar, skjønte de at planen måtte endres.

­– Det ville ikke være mulig å få oppmerksomhet om noe annet enn Ukraina. I tillegg var det et akutt behov innen noe vi jobber så mye med. Det ville være helt merkelig å ikke løfte det som tema, sier Westhrin til FriFagbevegelse.

De så noe de ikke hadde sett i Europa på mange år. Ikke siden krigen på Balkan på 1990-tallet: At eksplosive våpen beregnet for åpne landskap blir brukt i områder der folk bor. I tillegg er det brukt både miner og klasevåpen. Det er våpen som de fleste land har forpliktet seg til å slutte med.

Grusomme våpen

Klasevåpen er store bomber fylt med mange små eksplosiver som skytes ut fra et fly eller fra bakken. Før de treffer bakken, åpner de seg og slipper ut mange små bomber. Slike våpen har vært forbudt siden 2010.

Når slike våpen brukes i tettbygde områder, er det en katastrofe for folk som bor der. Både fordi bombene sprer seg over et så stort område, men også fordi mange av dem ikke eksploderer med én gang, forklarer Westhrin.

– Lander en bombe på mykt gress, kan den bli liggende udetonert helt til et barn nysgjerrig plukker den opp. Slike eksplosiver kan også ligge på et tak og vente på en regnskur som skyller den ned på bakken, sier hun.

I dag er både klasevåpen og landminer forbudt. Men flere organisasjoner sier at Russland bruker klasevåpen i Ukraina. Begge parter i krigen legger ut miner som en del av sin strategi, ifølge Westhrin.

Sender utstyr til Ukraina

Før var det vanlig å måtte rydde miner og eksplosiver etter at en krig var over. Men nå er det nødvendig å starte ryddejobben mens krigen pågår, sier generalsekretæren.

– Mineryddere har en konstant kamp mot klokka. De må få fjernet eksplosivene før sivile kommer og blir drept av våpnene, sier hun.

Norsk Folkehjelp er blant verdens fremste organisasjoner som driver med rydding av miner og eksplosiver. Derfor har de nå startet arbeidet med dette i Ukraina.

Vil ha strengere regler

I første omgang skal de sende utstyr til sivile mineryddere i Ukraina. Det vil de samle inn penger til gjennom sin 1. mai-aksjon. Den har fått tittelen «Krig er forakt for liv – stans bombingen av sivile!».

– Nå ser vi parter i krig som ikke respekterer Folkeretten og reglene som finnes i dag. Samtidig ser vi at dagens regler ikke er gode nok, sier Westhrin.

Hun sier det særlig gjelder bruk av eksplosive våpen i urbane strøk. Der er ni av ti drepte sivile, ifølge henne.

– Så vi kommer til å snakke mye om hvorfor det er viktig med strengere regler. For å hindre den type krigføring som vi ser i dag, sier hun.

Deltar på mange arrangementer

På selve dagen 1. mai skal Norsk Folkehjelp delta på flere arrangementer enn noen gang. For første gang på mange år skal de holde appell på Youngstorget i Oslo.

– Det synes jeg er veldig fint. Vi er fagbevegelsen sin humanitære solidaritetsorganisasjon. 1. mai er en av de viktigste felles dagene vi har. Det skaper et godt fellesskap og gjør at vi kan få til samhandling mellom Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen, sier Westhrin.

I tillegg skal Folkehjelpa delta på flere arrangementer både i Oslo, Bergen, Trondheim og i Tromsø. De skal blant annet være med på markeringen ved Osvald-monumentet i hovedstaden. Det er til minne om Osvald-gruppen og de ansatte i NSB som deltok i sabotasjeaksjoner mot tyskerne under krigen.

­– Det synes jeg er veldig interessant. For det er lett å trekke paralleller mellom den motstandskampen som Osvald-gruppen gjorde da, og den vi ser folk i Ukraina driver i dag, sier Westhrin.

Håper på støtte fra fagbevegelsen

For Folkehjelpa er 1. mai en viktig dag for pengeinnsamling. Særlig i de årene hvor det pågår en stor krise i verden. Derfor håper de på stor støtte til aksjonen sin i år.

– LOs 900.000 medlemmer utgjør nok større muligheter for økonomisk støtte enn vi har klart å få fram til nå. I tillegg har vi et mål om at flere LO-medlemmer skal bli individuelle medlemmer i Norsk Folkehjelp. Mange LO-medlemmer har et sterkt internasjonalt engasjement, men ser kanskje ikke hvordan de skal få tatt det ut. Vi ønsker å vise at du kan bruke Norsk Folkehjelp som en kanal for det, avslutter generalsekretæren.