JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kunstig intelligens

Forfatterne vil ha KI-lisens: – Tech-selskapene har tatt for seg

Med en slik lisens må selskapene som bruker tekst til kunstig intelligens, måtte betale de som har skrevet tekstene.
– Opphavsretten må respekteres, sier Forfatterforbundets leder, Vibeke Koehler.

– Opphavsretten må respekteres, sier Forfatterforbundets leder, Vibeke Koehler.

Jan-Erik Østlie

Saken oppsummert

jan.erik@lomedia.no

Tre saker sto sentralt på landsmøtet i Forfatterforbundet 18.–19. april: Bibliotekvederlaget, etiske retningslinjer for KI-bruk og forbundets første medlemsundersøkelse.

En av de største sakene forbundet arbeider med, er å få etablert en KI-lisensiering.

– Vi jobber med å få til en KI-lisensiering. For opphavsretten må respekteres, sa Vibeke Koehler, Forfatterforbundets leder, i sin åpningstale til landsmøtet.

KI-lisensiering innebærer at trening og bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale skrevet av forbundets medlemmer, skal godkjennes av de enkelte opphaverne og honoreres.

Gjennom en lisensordning kan selskaper som tjener penger på tekst, også måtte betale for tekst. 

– De store tech-selskapene har tatt for seg av materiale som er beskyttet av opphavsrett, for å bygge språkmodeller – uten å betale opphaverne. Sammen med andre kulturforbund i LO jobber vi politisk, nasjonalt og i Europa, for å sikre lisensiering og vederlag, sa forbundslederen.

Landsmøtet vedtok også etiske retningslinjer for KI.

Etiske retningslinjer for bruk av kunstig intelligens

Kjenn verktøyene du bruker

Kunstig intelligens (KI) er integrert i de fleste skriveverktøy, tegneprogrammer og operativsystemer. Sett deg inn i hvordan KI fungerer, hvilke data den er trent på, og hvilke begrensninger den har. Lær hvordan du skrur KI av og på i tekstbehandlere, skriveverktøy, nettlesere og operativsystemer, slik at du selv kan styre når KI brukes.

Bevar din egen stemme

Husk at jo mer du slipper til KI i arbeidet ditt, jo mindre trener du din egen kreativitet, dømmekraft og språksans. Vær bevisst på hva du bruker teknologien til (for eksempel korrektur, idémyldring, struktur), og hvor mye den får påvirke form og innhold. Vær konsekvent med ikke å la KI formulere ferdig tekst i ditt navn. Det er du som er forfatteren, ikke maskinen.

Vis respekt for opphavsrett og kollegaer

Velg heller KI-modeller som er utviklet med respekt for opphavsrett, enn tjenester som er trent på litterære verk, illustrasjoner og annet materiale, uten samtykke og uten betaling til opphaverne. Vær oppmerksom på at svar fra åpne/generelle KI-tjenester kan være basert på andre forfatteres verk, uten at de får kreditering eller vederlag.

Husk at lukkede modeller er tryggere

Dersom du ønsker å bruke ditt eget univers eller dine egne illustrasjoner som treningsgrunnlag eller analyse av eget arbeid, bruk en lukket modell. Last ikke opp upubliserte manus, fortrolig korrespondanse eller andres personopplysninger til åpne KI-tjenester.

Ta ansvar for åpenhet

Vær ærlig og transparent om hvordan du har brukt KI i produksjonen av et litterært verk, for eksempel i forord, etterord, kolofon eller lignende. Hvis KI har bidratt til mer enn ren støtte (som språkvask og sparringpartner), bør leser, forlag og eventuelle juryer gjøres kjent med dette.

Ta ansvar for innhold og kvalitet

Du som forfatter har alltid siste ansvar for innhold, form og fakta. KI-tekst må leses kritisk, redigeres og faktasjekkes. Ikke behandle KI som en kilde, men som et verktøy.

Vedtatt på Forfatterforbundets landsmøte 19. april 2026

Bibliotekvederlaget

Koehler, som ble valgt til leder av Forfatterforbundet (FF) i fjor, har hatt et strevsomt første år som leder av det unge kunstnerforbundet.

Forbundet teller 650 medlemmer og ble med i LO i 2020.

Særlig har kampen om det forbundet anser som en mer rettferdig fordeling av bibliotekvederlaget stått sentralt.

Dette er et vederlag som gir diverse kunstnergrupper en kompensasjon for at verkene deres lånes ut gratis på biblioteket. Her tapte forbundet i fjor en rettssak.

I dag går bibliotekvederlaget til organisasjonene som bruker midlene til egen organisasjon og til stipender. Men landsmøtet diskuterte også om en mer individuell ordning som praktiseres på ulikt vis i våre nordiske naboland, kunne være en vei å gå i framtida.

I en egen medlemsundersøkelse har Forfatterforbundets medlemmer svart at 72 prosent opplever at de ikke får ta del i ordningen.

– Det kommer aldri til å være nok offentlige midler til at alle som skriver kan få langvarige arbeidsstipender. Derfor er det desto viktigere at vi må klare å organisere en fordeling som forfattere flest kan ha tillit til, sa Koehler.

Landsmøtet vedtok å utnevne en komité som skal utrede forslag til en ny bibliotekvederlagsordning.

Valg

To nye medlemmer ble valgt inn i styret: Beate Helle som politisk nestleder og Nina Herland som styremedlem. 

Vibeke Koehler fortsetter som forbundet leder.

Forfatterforbundets styre

Leder: Vibeke Koehler.

Politisk nestleder: Beate Helle

Organisatorisk nestleder: Trond Vernegg

Styremedlem: Nina Herland

Styremedlem: Ragnhild Yndestad

Styremedlem: Jan Erik Øvergård

Styremedlem: Kari Woxholt Sverdrup

Hva er litteratur?

Hos Forfatterforbundet kan alle forfattere som ønsker det organisere seg, også de som er midt i sitt første manus. Her skiller forbundet seg fra Den norske Forfatterforening (DnF).

I DnF bygger på medlemskapet på litterære kvalitative kriterier. Du må ha gitt ut minst en skjønnlitterær bok for voksne som skal ha litterær kvalitet.

At det har vært en del diskusjoner i litteraturfeltet om hva litteratur er, og ikke minst hva som er god og dårlig litteratur, var også noe Koehler tok opp i sin åpningstale til landsmøtet.

– Jeg vil jobbe for et litteraturfelt som innser at all litteratur er verdifull. Vi trenger både forskjeller og uenighet. Spesielt en kunstnerisk offentlighet trenger friksjon, motstemmer, og nye former. Vi skal ikke la oss lure av usagte krav om konformitet, sa hun, og fortsatte:

– Kunst og litteratur og demokrati dør når alle føler at de må være enige for å ikke skape uro. Og det å stenge av midler til de som er uenige, er dessverre en effektiv måte å få folk til å holde munn på.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss