Guttedrømmen til Aleksander Wasland var å bli pilot. Nå er han Flygerforbundets nye leder

Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

«Aleks har nok oppdrift til å få et fly til å lette helt av seg sjøl», sier en som kjenner ham godt, når han skal beskrive Aleksander Wasland, Flygerforbundets nye leder.

Han tok over stikka etter Yngve Carlsen i sommer. Nestlederen nølte ikke med å ta over ansvaret.

Wasland har vært både nestleder og leder for forbundet tidligere – før de ble med i LO. Siden 2005 har han vært pilot i Widerøe.

Startet med SAS-streik

Det ble ingen hvileskjær i den nye jobben. Wasland var med i både forhandlinger og mekling under SAS-streiken.

– For første gang støttet en stor del av befolkningen en pilotstreik. Fordi de forsto at det var en reell trussel mot den norske arbeidslivsmodellen. De kjente seg igjen. Avtaler er lagd for å holdes. SAS kan ikke løpe fra avtalene, understreker Aleksander Wasland.

– Jeg håper SAS har en framtid, og at de bedrer kvaliteten på hvordan de behandler sine ansatte. SAS-sjefen framsto på en måte som var respektløs. De ansatte har levd under sterkt press, sier han.  

Den nye avtalen pilotene til slutt aksepterte, har kostet dyrt, men prinsippet om at de fikk jobbene sine tilbake ble vunnet. Han kunne selv ha vært SAS-pilot. I 2001 skulle han begynne i ny jobb i selskapet. Så skjedde 9/11. Flyene som braste inn i Twin Towers i New York. SAS kansellerte jobben.

Foreningen «Alt for fly»

Guttedrømmen var å bli pilot. 13 år gammel haiket han med de store gutta fra Grimstad inn til Kjevik flyklubb. Aleks og bestevennen Knut startet foreningen «Alt for fly». De pugget alt fra flytyper til vingespenn, rekkevidde, lengde og himmelretning på flystriper, til hvor mange DC9 SAS hadde.

Mamma Kirsti var litt bekymret fordi han hang rundt i et røykfylt lokale med middelaldrende menn i mesteparten av fritida si. Ikke noe Ten Sing å spore. Vi snakker bibelbeltet.

TIL LANDS OG TIL VANNS: Og i lufta med, som en annen Askeladd. «Aurora Polaris» – 31 fot og Aleksander Waslands fristed. Han seiler like gjerne vinterstid som sommerstid.

Sissel M. Rasmussen

– Min luftfarts-gudfar var Hallvard Vikholt, en dekorert krigsflyger som jeg ofte klarte å få til å fortelle om krigen. Han var både mekaniker, navigatør og flyger under andre verdenskrig. Og en luftfartspionér som var med og bygde opp SAS sin langdistansesatsing.

Etter fire år og 500 flytimer i altfor ung alder, tok 17-årige Aleksander flysertifikat. Godt skolert av den 74 år gamle skolesjefen Vikholt.

Skulle bli prest

Men Aleksander Wasland skulle egentlig ikke bli pilot. Han skulle bli prest – som sin far – Tom Martin Berntsen, sognepresten i Landvik menighet.

Wasland studerte teologi i fem år, men i fritida var han stadig på vingene. Et meget aktivt medlem i Luftsportforbundet.

Der driver de blant annet med presisjonsflyging. Det vil si at du skal planlegge flytid, navigasjon og landing helt nøyaktig. Og du skal utføre flygingen så tett opptil planen som mulig. Det gjelder også nødlanding.

Wasland har representert Norge i tre verdensmesterskap i sporten. Han presiserer at han ikke har vunnet, men har klart å få en bra plassering.

– Det er en veldig smal og dyr sport, ler han, men veldig gøy.

For øvrig har han flydd det meste av luftens farkoster: seilfly, microfly (veier bare 450 kilo!), sjøfly, skifly, akrobatfly, veteranfly.

Aleksander Wasland er aldri redd i fly. Muligens er det fordi han også har jobbet som fagsjef i Luftsportforbundet i fem år. Han ledet også sikkerhetskomiteen i forbundet. Han mangler bare å fly i ballong.

– Det hadde vært gøy! Det er helt annerledes, sier han begeistret.

Fant sin indre nordlending

Han ler generelt mye, den nye lederen av Flygerforbundet. Han er en blid sørlending, som har forlatt Sørlandet og funnet sine nordnorske gener. Bestemor var nemlig fra Bodø, derfor er han overbevist om at det ligger i blodet.

Bodø er den perfekte by å bo i, ifølge Widerøe-piloten, selv om han har bodd i Oslo i 15 år til sammen.

FLYGERNES LEDER: Aleksander Wasland er glad for avtalen SAS-pilotene til slutt fikk. Men det har kostet. Han håper SAS har en framtid, og at de har lært å ta vare på de ansatte.

Sissel M. Rasmussen

Det var Widerøes base som brakte han til byen i 2005. Der traff han Kristin, barnelege ved Nordlandssykehuset. Han fant ikke bare sin indre nordlending, men ei fra Sigerfjord i Vesterålen.

I dag har de to et stort gammelt hus, tre unger og en travel hverdag. Aleksander har også ei jente og en gutt fra sitt første ekteskap. Travelt har de i grunnen hatt det hele tida.

– Det beste du kan gi et barn er et søsken, sier han, som har sunget natta-sanger i snart 25 år.

Work-life balance

Piloten mener han uansett taper kampen om hvem som har den viktigste jobben. Det er kona. Hun driver med livreddende arbeid.

– Barn har ikke vondt av å se at foreldre jobber. Det blir samfunnsbevisste barn av engasjement. Jeg tror på selvstendighet, sier Wasland.

Selv om han er forbundsleder, flyr han 45 prosent av arbeidstida si. Piloter må fly for å holde kunnskap og sertifikater vedlike, men det er også bra for å kjenne miljøet og medlemmene bedre.

Han understreker likevel at det er en balanse, ingen trenger utbrente tillitsvalgte.

– Men da kan jeg slå av mobilen og bare være til stede der jeg er. Dessuten er det jo morsomt å fly, sier fly-entusiasten.

Drømmeflyet

Barnelege Kristin Wasland kom hjem fra jobb en dag i 2008 og fortalte mannen sin om den lille jenta som skulle dø av kreft. Hun ville så gjerne se løvene i Dyreparken i Kristiansand. Familien hennes på fem hadde ikke råd til fleksible billetter til alle, noe de måtte ha på grunn av lille Sigrids avanserte behandling. Foreldrene tok kontakt med Norwegian og SAS for å forsøke å få billigere billetter til familien og fikk blankt nei.

«Du kjenner da så mange, du må da kunne gjøre noe», sa hun til Aleksander. Han svarte umiddelbart ja. «Jeg ringer administrerende direktør».

Og ikke bare fikk Sigrid komme til dyreparken, men et helt fly med plass til 50 syke barn, deres søsken og familie fikk plass.

Både ansatte og selskapet ble engasjert. Nå går «Drømmeflyet» hvert år, til ulike destinasjoner, fra ulike baser. Finansiert gjennom gaver, dugnad og sponsorer.

Reise og opphold er gratis for dem som er med. I år gikk turen fra Torp til Legoland i Billund i Danmark.

– Jeg tror det er det jeg er mest stolt av å ha fått til i min karriere, sier Aleksander Wasland.

– Det er nok derfor jeg trives så godt i fagforeninger også, du jobber for noe mer enn deg selv. Den energien grasrotengasjementet gir er genuint, det gir felleskap og tilhørighet, slår forbundslederen fast.

LUFT OG KJÆRLIGHET: Aleksander Wasland elsker å fly. Gjerne litt luftsportsaktiviteter også. Litt akrobatikk i lufta hadde vært morsomt, ifølge piloten.

Sissel M. Rasmussen

Bibelbeltet og trosfrihet

Aleksander Wasland har vokst opp sammen med to yngre søstre. Den yngste av dem er flyvertinne. Kanskje er det faren som må ta skylda for all fly-interessen. Presten ville nemlig egentlig bli flymekaniker.

Aleksander engasjerte seg tidlig i det kristne organisasjonslivet. Bare 14 år gammel ble han med i KrFs Ungdom. Hans politiske grunnopplæring kommer derfra. Lederegenskapene slo ut allerede da.

Han ble valgt inn i landsstyret og inn på Fylkestinget i Aust-Agder. Ungdomsopprøret besto i å melde seg ut av statskirka og inn i Frikirken. Han og bestevennen Knut Tveitereid fikk nøkler og disponerte lokalene som de ville, mens de gikk på videregående. Aleksander var blant annet leder for et ungdomskor. Nå har han bare ett glansnummer. Ifølge sikre kilder er det å synge «My Way».

– Jeg fikk den praktiske treninga i det kristne miljøet, men kursingen og kunnskapen fra politikken er uvurderlig. Det har jeg brukt siden, forteller Wasland.

Om han fremdeles har sin barnetro?

Han drar på det. Han har vel det, på en måte. Men kanskje mer tvil. Det var derfor han sluttet på teologistudiet, han som skulle bli prest. Bestevennen Knut skulle bli arkitekt, da de begynte studiene samtidig. Knut ble teolog og er det fortsatt. Wasland har akkurat vært på Karpe-konsert, og sier: «Hvem er ikke i tvil? Det er mer enn ett svar der ute».

Sykdom passer dårlig

I år 2000, samme år som sønnen Simon ble født, ble Aleksander Wasland sjuk. Det ble konstatert Ulcerøs kolitt, en alvorlig tarmsykdom med betennelsestilstand. Når den er i utbrudd, er det umulig å fly.

– Jeg har vært utrolig heldig som har fått riktige medisiner og god hjelp fra helsevesenet vårt. Og selvsagt, at jeg har et aktivt liv med trening er også viktig for at jeg ble raskere bedre. Men det er som å leve ved siden av en vulkan. Du vet aldri når utbruddet kommer, sier han.

Sykdom passer ikke for noen, men da det ble oppdaget testikkelkreft med spredning i 2017, sa Aleksander Wasland fra seg personalansvar og jobben som assisterende flygersjef. Det ble cellegift og stråling i stedet.

– Jeg opplevde mye støtte og sympati. Slik sett er kreft en enklere sykdom å håndtere og snakke om enn tarmbetennelsen. Den er mer stigmatisert og tabubelagt. Jeg ble frisk fra kreften, men ulcerøs kolitt blir du aldri frisk fra.

Propell

Nå ble han pålagt å ta det roligere. Pilotjobben i Widerøe var det han skulle konsentrere seg om. Ingen baller i lufta. Det var da Aleksander Wasland ble stressa.

Dermed skaffet han seg noe å drive med. Ble flyinstruktør i Widerøe. Meldte seg til politisk dyst for Senterpartiet i Bodø. Fortsatte fullt som treningsinstruktør på sitt lokale treningssenter.

WIDERØEPILOT: Å få jobb i Widerøe var en drømmen, forteller Aleksander Wasland til LO-Aktuelt.

Sissel M. Rasmussen

I 2021 spurte Flygerforbundet om han kunne tenke seg å ta på seg et verv. Det passet perfekt.

Så nå, med 45 prosent pilotjobb, leder i NF, styremedlem og studieleder i det lokale Sp, treningsinstruktør, med seilbåt og fem barn, er han nesten fornøyd. Han kunne tenkt seg litt luftsportaktiviteter i tillegg. Og hvilke timer i døgnet hadde du tenkt det skulle foregå, spurte hans kjære. Det ligger foreløpig på is.

Aurora Polaris

Han har ett sted han klarer å koble ut. Det er i seilbåten – Polarlyset – Aurora Polaris. På Sørlandet var det alltid tilgang på båt, men han liker best å seile om vinteren. Her i Bodø ligger temperaturen mest rundt 10 grader. Perfekt, mener Wasland. Båten er et fristed, med ørsmå jobbeunntak under pandemien.

Havna er nesten helt blikkstille i dag. Den kan lett lure den ukjente. Når det blåser som verst, slår bølgene over den mange meter høye moloen, og det er vanskelig å holde båtene skikkelig fortøyd. Det er langt unna Oslofjorden en fin sommerdag. Som den vakreste dagen da Aleksander hadde tatt sjøflysertifikatet og landet på fjorden. Han stanset flyet, hoppet uti og badet mellom cabincruiserne.

– Men å fly på kortbaneplassene i Norge gir helt unike naturopplevelser både vinter og sommer. Å fly i Widerøe er som en evig sightseeing, sier piloten fornøyd.