TØFFE MØTER. Linnea Näsholm er koordinator for psykisk helse på "Helsesenteret for papirløse migranter" i Oslo. I jobben blir hun kjent med skyggesider av det norske samfunnet som hun ikke er stolt over.
Tri Nguyen Dinh
Her får papirløse helsehjelp
Papirløse får hjelp til å takle hverdagen på Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.
line@lomedia.no
I godt over fem år har papirløse søkt helsehjelp på Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo, et tiltak drevet at Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors.
– Papirløse kommer hit med "hele" seg. Mange har med seg en tung bagasje, forteller Linnea Näsholm.
Hun er koordinator for psykisk helse på Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.
– Vi møter mennesker som har utrolig tøffe liv. De har en imponerende evne til å overleve. Men mange er veldig alene og ensomme. De har få de kan stole på og ha tillit til. Frykten for å bli oppdaget og sendt ut av landet er stor, sier Näsholm.
Behov for hjelp
Situasjonen papirløse lever i gjør at mange har problemer med å takle hverdagen. De opplever frykt, uforutsigbarhet, de lever fra hånd til munn og har få eller ingen framtidsutsikter. Noen har også traumatiske opplevelser; de har opplevd krig, tortur, tap og sorg, som de ikke har fått bearbeidet.
Papirløse har begrensede rettigheter til psykisk helsehjelp.
Hjelp i grupper
På Helsesenteret i Oslo opplever de at mange papirløse har behov for mye mer enn hjelp til å fikse en fysisk plage. En måte å møte behovet på har vært å tilby gruppetilbud. Flere har deltatt i hverdagsmestringsgrupper. Et relativt nylig eksempel er en bevegelsesgruppe for kvinner fra Somalia. Tilbudet ledes av frivillige helsearbeidere. Her lærer deltakerne hva som skjer i kropp og sinn når livet iblant er vanskelig. De lærer også enkle øvelser som kan hjelpe dem å takle stress, søvnproblemer, vonde tanker og frykt.
– Vi har fokus på hvordan de skal klare seg i hverdagen selv om de er i en vanskelig situasjon. Vi løfter fram det som er helsefremmende. I gruppene jobber de med øvelser som skal hjelpe dem å lære og takle hverdagen, men også øvelser som kan gi dem pauser fra alt det vanskelige, forteller Näsholm.
For papirløse med tilknytning til senteret blir dette trygge, sosiale rommet veldig viktig, og skaper noen fine opplevelser. Det er grupper som går tur og deltar på ulike aktiviteter som yoga.
Dilemmaer
Organisasjoner som jobber for å styrke papirløses rett til helsehjelp mener norsk helsepersonell blir utsatt for et urimelig dilemma når de blir tvunget til å fravike prinsippet om å gi omsorg og medisinsk behandling basert på behov.
Linnea Näsholm mener det er bra at det settes fokus på sosialarbeideres ansvar i møte med mennesker med begrensede rettigheter.
– Som sosialarbeider har jeg lært at vi skal stå opp for de marginaliserte, sier hun og legger til:
Det er ikke vår rolle å være «migrasjonskontrollør». Det er ikke ulovlig å yte humanitær bistand til de som ikke har opphold. Lovverket sier mye, men det gir også mye rom for tolkning for hvilken hjelp papirløse kan få og hvilken hjelp vi kan gi. Jeg opplever at det er stor usikkerhet blant helsepersonell og sosialarbeidere om hva de faktisk kan gjøre. Mange velger å være lojale til myndighetenes tolkning, fordi de er redd for å gjøre feil. Men myndighetenes tolkning av for eksempel internasjonale konvensjoner er nødvendigvis ikke riktige.
Skyggesider
I jobben blir hun kjent med skyggesider av Norge som veldig få kjenner til.
– Det er belastende. Tungt. Av og til kan jeg miste motet og bli frustrert over at det er slik i Norge. Men samtidig er det så mye fint som skapes her på senteret. Det gir meg mye å høre fra pasienter at de føler tilhørighet, at de er trygge her og opplever anerkjennelse og verdighet for at vi ser og lytter til dem, sier Näsholm.
Utnyttes
Helsesenteret inviterer også til temakvelder. Blant temaene har vært rettigheter i arbeidslivet, et møte det ble invitert til sammen med Arbeidsmandsforbundet.
– Mange papirløse jobber i uformell sektor. De utnyttes både fysisk og psykisk. Gruppen er utrolig sårbar, ikke minst fordi papirløses inntekt er avhengig av dem som utnytter. Papirløse opplever ofte at det er en alt for stor risiko å melde fra om brudd på arbeidsmiljøloven, sier Näsholm.
Hun mener det er et behov for et informasjonssenter som kan gi papirløse informasjon om rettigheter i arbeidslivet. LO og Norsk Folkehjelp planlegger å etablere en slik tjeneste i løpet av 2015.
– Mange papirløse vet lite om det norske samfunnet, inkludert om arbeidslivet, så det kan bli et bra tiltak. Dette er samtidig en mulighet for fagbevegelsen å komme på banen og bli bedre kjent med hva som rører seg på denne arenaen. Det kan også gi papirløse en følelse av at de har noen i ryggen, sier Näsholm.
Helsesenteret for papirløse migranter
• Etablert i 2009 av Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors
• Skal yte gratis helsehjelp, gi helseinformasjon, bidra til at papirløse migranter får helsehjelp i det ordinære helsevesenet
• Har tre ansatte og cirka 120 frivillige helsearbeidere som yter helsehjelpen.
• Helsesenteret har gitt helsehjelp til rundt 3000 pasienter.
• 12 000 konsultasjoner er utført av leger, sykepleiere, psykologer, fysioterapeuter og jordmødre.
• Pasientene kommer fra 103 ulike land.
• 31 prosent er kvinner, og 86 prosent er mellom 18 og 45 år.
• Pasientene har gjennomsnittlig vært to år i Norge før de søker Helsesenteret.
Kilde: Helsesenteret for papirløse migranter
Les også
Mange papirløse jobber i uformell sektor. De utnyttes både fysisk og psykisk.
Linnea Näsholm
Helsesenteret for papirløse migranter
• Etablert i 2009 av Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors
• Skal yte gratis helsehjelp, gi helseinformasjon, bidra til at papirløse migranter får helsehjelp i det ordinære helsevesenet
• Har tre ansatte og cirka 120 frivillige helsearbeidere som yter helsehjelpen.
• Helsesenteret har gitt helsehjelp til rundt 3000 pasienter.
• 12 000 konsultasjoner er utført av leger, sykepleiere, psykologer, fysioterapeuter og jordmødre.
• Pasientene kommer fra 103 ulike land.
• 31 prosent er kvinner, og 86 prosent er mellom 18 og 45 år.
• Pasientene har gjennomsnittlig vært to år i Norge før de søker Helsesenteret.
Kilde: Helsesenteret for papirløse migranter
Les også
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin
Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom
Knut Viggen