Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Sola skinte i Nyvågar i Lofoten. Sammen med ektemannen og venner var hun på en etterlengtet båtferie. Endelig kunne hun slappe av. Men så, på den femte feriedagen kjente hun på en plutselig svie i ansiktet. Munnen begynte å henge, og hun mistet følelsen på høyre side av kroppen, før det «smalt» til i hodet.

Ville redde verden

Legene fant ikke fullt ut årsaken til Rita Isaksen Hansens hjerneslag denne sommerdagen i 2009, men hun hadde lagt bak seg en hektisk periode med lange arbeidsdager, mye reising og vanskelige saker. Harstad kommune var i omstilling. Hansen og én tillitsvalgtkollega hadde mye ansvar. Hun følte seg i dårlig form på denne tida og ville heller sove enn å være sosial. Men hun bet tennene sammen.

– Jeg ville berge hele verden, forteller hun.

Slagepisoden lærte henne mye om prioriteringer.

– Du kan hjelpe mange ved å holde deg selv frisk, forteller hun i dag.

Nytt lederverv

Mange år senere er Hansen fortsatt sentral i fagbevegelsen. Hun har vært hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Harstad siden 2004, og ble sist vinter valgt som leder for LO i Sør-Troms, etter mange år som nestleder. Hun tenkte egentlig at hun ikke skulle takke ja til flere verv fordi hun begynner å bli «voksen». Men dette kunne hun ikke si nei til.

UREDD: Rita Isaksen Hansen er oppvokst på et lite sted i Finnmark og ble oppdratt til å kaste seg uti ting. Som leder for LO i Sør-Troms dekker hun et stort geografisk område.

Marita Eilertsen

– Når du sier «ja» til krevende verv, følger det også et stort ansvar, nemlig å delegere oppgaver. Ingen kan gjøre alt alene. Og når en sier ja til noe, må noe annet vike, fortsetter Hansen.

Når hun og ektemannen reiser på hytta i helgene, legger hun jobbtelefon og pc igjen hjemme. Og det skal virkelig «brenne» før hun selv ringer kolleger på fritiden.

Hun er heldig som har mange måter å koble av på. Båtliv og fiske, plukking av potet og bær. Bobil til ferieparadiset Nuvsvåg i Finnmark, der hun vokste opp.

Fant gode verktøy

– Mange av oss tillitsvalgte har et sånt brennende ønske om å hjelpe andre, og dermed sluker vi alle problemstillinger. Vi mennesker kan fort komme i stressituasjoner som vi ikke er laget for å være i over tid, noe som skjedde med meg.

Vi møtes på Tjeldsundbrua kro, hvor Harstad kommunale pensjonskasse skal ha seminar, og Hansen er med som Fagforbundets representant. Hun sitter ved et av vindusbordene med kaffekopp og pc og har et fast og rolig blikk.

– Familien min sier nå at jeg er flink til ikke å stresse. Jeg kan godt la husvasken vente. Du blir utbrent hvis du ikke tar vare på deg selv, forteller hun.

Etter slaget var hun 30 prosent sykemeldt i et drøyt halvår og hun måtte trene opp både kroppen og hodet, det siste for å få tilbake hukommelsen. Hun tok et oppgjør med egen arbeidsmetode og fant verktøyene som gjør at hun tross alt kan fortsette å ha krevende verv.

Ble hobbypsykolog

Hun forteller at hun som tillitsvalgt inntok en slags psykologrolle der hun lyttet og tok innover seg andres problemer, men kanskje glemte litt seg selv. Taushetsplikten gjorde at hun ikke fikk luftet dette med noen. Nå setter hun tydeligere grenser for seg selv. Hun oppfordrer plasstillitsvalgte til å skaffe seg et nettverk av andre tillitsvalgte. Hansen mener det også er viktig å samarbeide med verneombudet på arbeidsplassen, og å skape en god relasjon til arbeidsgiver. Da blir ting ofte så mye lettere hvis det skulle oppstå en konflikt.

Ingen skal være alene

Med leder-vervet i LO i Sør-Troms følger en del kvelds- og helgejobbing, og her støtter hun seg til det regionale styret og arbeidsutvalget.

LEDER: Hun hadde tenkt å trappe ned, men kunne ikke si nei til å stille som kandidat til ledervervet i LO i Sør-Troms.

Marita Eilertsen

I vervet som Fagforbundet-leder er hun frikjøpt fra sin ordinære jobb ved en skolefritidsordning i Harstad, og samarbeider i det daglige med to frikjøpte kolleger. Hun forteller at de i en tøff tid med kritisk sykdom, snakket mye om hvordan de tar hensyn til hverandre og fordeler oppgaver som best de kan. Hun er også opptatt av at de skal være en støtte for andre tillitsvalgte i kommunen.

– Noen har små barn eller andre utfordringer. Vi som er hovedtillitsvalgte bistår dem hvis det blir for mye. Skal vi beholde dyktige tillitsvalgte, kan de ikke overlates til seg selv, sier Hansen.