Holtens bok ga blod på tann for danske omsorgsarbeidere

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Kvinners kulturelt sett lave status har gjort at vi har fått omsorgsarbeid veldig billig.

Men jo mer kvinner får sosial respekt fra samfunnet og sjølrespekt, desto mindre vil de arbeide for dårlige lønner.

Dette er en dansk suksessforfatters ord.

Skjønt, hun mener slett ikke situasjonen er kvinnenes egen feil.

– Vi har blitt mye rikere i saker som kan beregnes, men fattigere i saker som er vanskeligere å beregne. Det er bokas grunntese, sier Emma Holten som har skrevet boka «Underskudd – verdien av omsorg».

Hun legger til:

– Det som har vært kult å oppleve i Danmark, er at denne boka har gitt folk i fagforeningene i omsorgssektoren et nytt språk for hva de skaper i økonomien.

Sjokkert

Emma Holten (født 1991) har tatt Danmark med storm. Boka hennes har gått i store opplag, og den har skapt mye debatt.

«Underskudd» handler om at hva som har verdi i et samfunn, ikke alltid er like lett å måle. Særlig gjelder dette verdien av omsorgsarbeid.

Økonomiens språk har helt siden opplysningstida oversett særlig kvinners omsorgsarbeid, både det lønnede og det ulønnede.

Arbeidet som for eksempel å føde og oppdra barn, pleie syke eller ta vare på venner og kolleger, blir ikke regnet med eller vurderes som et tapsprosjekt, argumenterer hun.

Hun har vært på rundreise i Norges tre største byer for å snakke om sin debutbok.

På dansk kom boka ut i fjor, den første oversettelsen var til norsk, og den er foreløpig solgt til ti land.

LO-Aktuelt møter Holten hos hennes norske forlag, Res Publica. Er hun overrasket over all oppmerksomheten?

Vel, hun forteller at hun alltid har vært veldig internasjonalt orientert, har bodd i USA, bor nå i Danmark og har svensk familie – dessuten har hun reist mye.

– Men det kjennes som et stort privilegium at den er bra nok til å bli utgitt på andre språk enn dansk. Jeg tror ikke jeg har forstått det ennå. Tro meg, ingen er mer sjokkert enn meg, sier hun.

Høyt stressnivå

På det klassiske åpningsspørsmålet om hvorfor hun har skrevet boka, sier hun at mange veier fører til Rom.

Hun forteller om en grunnleggende nysgjerrighet over at det i et av verdens rikeste land, en av de rikeste stedene som noensinne har eksistert når det gjelder materiell velstand, fins så mange mennesker med en ekstrem trøtthet, utmattelse og liten livsglede.

At veldig mange av hennes venner, folk på jobben, ja, overalt er det veldig mange mennesker som kjenner seg ulykkelige, stresset.

For Holten kjentes det som et spennende mysterium å finne ut av hva det kommer av at denne ekstreme velstanden for veldig mange mennesker ikke omsettes til et liv de er glade for å leve.

– Jeg veit ikke eksakt hvordan det er i Norge, men i Danmark har hver tredje kvinne og hver fjerde mann høyt stressnivå, hver eneste dag, og det tyder jo på at vi ikke lykkes i å bruke pengene på hva som faktisk har en positiv effekt på menneskenes liv, sier hun. Situasjonen er antakelig ikke så ulik i Norge.

Jan-Erik Østlie

Omsorgskrise

Holten rapporterer om et Danmark hvor det er stigende stress, stigende mistrivsel og stigende ensomhet.

Både den politiske høyresiden og venstresiden mener at det sosiale limet holder på å falle fra hverandre.

Hun har lenge vært interessert i feministisk økonomi, og tenkte at denne økonomiske retningen hadde noe av svaret på enkelte av disse spørsmålene.

– For meg er dette et spørsmål om verdier, sier hun.

– Hva er feministisk økonomi?

– Det er en grein innen økonomien som siden 1960-tallet omtrent har jobbet spesifikt med den delen av økonomien der kvinner er overrepresentert, særlig gjelder det omsorgsarbeid i hjemmet, der det tas hånd om barn og eldre, men det handler også om omsorgsarbeid som er lønnet i velferdsstatens offentlige sektor.

Holten ønsket å se på hvordan dette arbeide er verdisett, hvem som har gjort det og hvor mye ressurser som settes av til dette området.

– Jeg analyserer meg fram til at vi står i en omsorgskrise. Vi har ekstremt mange ressurser, men veldig få av dem blir flyttet til omsorgsområdet. Dette er et område som har levd et farlig liv i økonomien, et liv som ofte er blitt oversett og undervurdert. Jeg tror dette er årsaken til at folk ikke har det så bra, mener hun.

Økt politisk polarisering

På slutten av 1980-tallet skjedde det, ifølge Holten, et oppgjør med keynesiansk økonomisk politikk.

Nå fikk vi en økonomi som mer baserte seg på matematikk, som var mindre sosiologisk og historisk. Den var mer teoretisk, og det var en økonomi som la vekt på prinsipper om likevekt.

Dette var en type økonomi med en ekstremt stor tiltro til markedets kompetanse til å prissette alt og til å fordele ressurser.

– Denne økonomiske tenkningen har en idé om at staten er ineffektiv, at den ikke er optimal, at den ikke er produktiv. Dette ble den dominante måten å tenke om makt og økonomi på fra slutten av 80-tallet til nå, sier Holten, som ser på sin egen bok som et oppgjør med denne retningen.

Hun trekker fram at i mai 2024 kom Berlin-deklarasjonen, der 80 av verdens fremste økonomer skrev at det var på tide å gå inn i et nytt økonomisk paradigme.

At vi i den vestlige verden, først og fremst USA, EU og England siden vi i andre land er avhengige av dem, har hatt en for stor tiltro til markedet.

Dette har ført til større ulikhet, til en omsorgskrise og rekrutteringsproblemer i offentlig sektor. Som en konsekvens av dette, også en økt politisk polarisering og dårligere fungerende demokratier.

– Jeg tror at en stor del av dette har å gjøre med en frustrasjon over politikk, at økonomisk politikk har blitt et byråkratisk spørsmål, ikke et ideologisk spørsmål, sier hun.

Vid definisjon av omsorg

Holten legger ut på et historisk tilbakeblikk.

Fra 1930-tallet til begynnelsen av 1980-tallet gjør arbeiderklassen over hele den vestlige verden utrolige framskritt, når det gjelder lønn, produktivitet, mer fritid og når det gjelder andre velferdssaker.

Samtidig finnes det et miljø, særlig på universitetene, som dyrker nyliberalismen, en helt annen måte å se økonomien på.

Denne måten er veldig markedsorientert og har veldig liten forståelse for omsorgens betydning for mennesker.

Men også for omsorgen som en rettighet, er den mangelfull – den ser omsorgen som en vare på lik linje med alle andre varer, istedenfor noe som kan støtte under og hjelpe fram økonomien og utvikle samfunnet i nye retninger.

– Hvordan definerer du omsorgsbegrepet?

– Veldig vidt. For meg er omsorg hver eneste situasjon der to mennesker skaper noe sammen som de ikke kunne ha gjort aleine. Både kroppslig og sjelelig. Alt fra terapi der kroppen din føler seg bedre til å sitte med venner, drikke et glass vin og prate om problemer. Alle aktiviteter som bidrar til å holde mennesker sunne, friske og glade. Egentlig er dette et gigantisk arbeid. Hvem vedlikeholder min sjel og min kropp? Det er dem boka handler om, sier hun.

Jan-Erik Østlie

En byrde og et privilegium

I Danmark har de statistikk på omsorgsarbeid i hjemmet. Her gjør kvinner mer enn menn.

Holten forteller at de begynner å få bedre statistikk på omsorgsarbeid på jobben også. Og til å ta sosialt ansvar på jobben, er kvinner også overrepresentert.

– Vi har en stor ensomhetskrise blant menn, både i Danmark og hele den vestlige verden. Ensomhetsgraden er mye større hos menn enn hos kvinner. Kvinner er overrepresentert i alt omsorgsarbeid og i det sosiale rommet, og menn er veldig overrepresentert i lønnsarbeid og har mye av deres sosiale kontakter gjennom dette.

Holten mener ensomhet er en konsekvens av manglende omsorg.

– Det som kjennetegner omsorgsarbeid, er at det både er en byrde og et privilegium. Omsorg er kjempehardt, det kan være kjedelig og dårlig lønnet, men det er også en fantastisk gave å få lov til å hjelpe andre mennesker.

– Å gjøre omsorg, for eksempel for barn, er et viktig samfunnsansvar, og det er ofte en glede å motta omsorg. Når vi har et samfunn der menn spanderer så lite tid på omsorg, er det noe de tjener penger på ikke å gjøre, men de mister også veldig mye ved å prioritere arbeidet så høyt, sier hun, og tror mange menn ville levd et mye lykkeligere liv om de var mer involvert i omsorgsarbeid.

– Jeg argumenterer ikke for en feminisme der kvinners liv skal ligne menns, men mer for at menns liv bør ligne mer på kvinners.

– Er den feministiske økonomien like mye rettet til menn som til kvinner?

– Ja, alle behøver omsorg. Det handler mye om et menneskesyn der menn ikke oppmuntres til å inngå i omsorgsrelasjoner, ikke oppmuntres til å delta i fellesskaper, men er de som kanskje blir truffet aller hardest av denne individualismen som min bok handler mye om.

Holten syns definitivt at vi tar omsorgen altfor mye for gitt.

Omsorgsarbeid som en utgift

Hun mener at kvinner ses på som et underskudd for samfunnet. Og for statskassen.

I boka prøver hun å vise at det er fundamentalt feil tenkt å regne ut en persons samfunnsbidrag basert på deres skattebetalinger istedenfor å se konkret på konsekvensen av deres arbeide.

Men dette skjer verken i politikkens eller i journalistikkens språk om økonomi. Dermed får vi en veldig skjev forståelse av hva som hender i virkeligheten.

Dette tror hun spesielt folk som jobber i offentlig sektor kjenner seg igjen i. Og at det språket som brukes for å snakke om dem, ikke stemmer overens med virkelighet og den jobben de gjør.

– Verdien av deres arbeid blir ikke implementert i politikken, det er ikke en del av beslutningsprosessen, det blir sett på som en utgift.

Å kjenne prisen på alt, og verdien av ingenting

Forståelsen av at økonomi er en naturvitenskap, som kan forklare det meste, er utbredt. Og den har gitt faget stor makt, særlig i politikken.

Holten kaller dette etablert økonomi, en type økonomi som kjenner prisen på alt, men verdien av ingenting. Denne økonomien er hun svært kritisk til.

– At folk tror at økonomien presist kan regne ut konsekvensen av politikk, at de tror den kan forutsi framtida, tror at den med veldig stor presisjon kan forklare eksakt hva som kommer til å skje om vi gjør små saker på omsorgsområdet, for eksempel, er problematisk. For det kan økonomien helt enkelt ikke, mener Holten.

Skjønt, hun forstår at mange ønsker seg en verden som ikke er kaotisk og uforutsigbar.

– Ville rådende økonomisk tenkning vært bedre med flere kvinnelige økonomer?

– Vanskelig å si. Men om vi hadde flere økonomer som kom fra fattige familier, eller hadde minoritetsbakgrunn, tror jeg også ville bety noen ting. I det hele tatt så er de herskende forståelsene i økonomien fortsatt basert på et menneskesyn som ofte tilhører et privilegert menneske, som får omsorg, som kan ta vare seg sjøl og som ikke er syk. Jeg skulle ønske meg handikappede økonomer, det ville vært veldig spennende. Hvordan ser en som sitter i rullestol og ikke kan arbeide på hvem som skaper verdi i samfunnet, for eksempel.

Fagbevegelsen i omsorgssektoren

Holten har ikke sterke og skråsikre synspunkter på hvordan fagbevegelsen tenker om økonomi, men mer enn antyder at fagbevegelsen bør begynne å snakke om økonomi på en ny måte.

På grunn av klimakrisa og omsorgskrisa, er også fagbevegelsen tvunget til ikke å snakke markedets språk, men skape et nytt språk om verdier, mener hun.

– Vi skal ikke snakke om at det private betaler for det offentlige, vi skal snakke om at det finner sted en konstant utveksling av verdier mellom de to sektorene, og at begge trenger hverandre, forteller Holten.

Hun mener mye økonomisk teori ønsker å se at profitten ligger der arbeidet foregår. Nå er det på tide å se verdien av omsorgsarbeidet.

– Det som har vært så utrolig strevsomt for fagbevegelsen i omsorgssektoren i mange år, er at økonomisk teori har skapt en stor mistillit til disse områdene. Og det blir kjempestressende for dem som jobber der. Derfor var det veldig viktig for meg, og en stor glede å oppdage, at folk som jobber i omsorgssektoren, kjenner at de har fått et språk for den mistilliten de møtes med av etablert økonomisk teori, og at denne mistilliten gjør det vanskelig for dem å gjøre deres jobb.

Pinlig

Holten siterer i boka en økonom og tidligere ansatt i den amerikanske sentralbanken. Han mener det var pinlig for økonomifaget at ingen økonomer visste at det ville bli høy inflasjon i 2021.

Holten skriver: «Å holde inflasjonen nede og forstå finanskriser er noe av det aller viktigste for faget, så dette er faktisk enormt pinlig. Men at folks behov for omsorg og utdanning ikke er inkludert i modellene, ser de ikke ut til å synes er pinlig. Det gjør jeg.»  

Liten respekt for de gamle

I et intervju for en god del år siden sa Holten at hun også når hun ble gammel, ville bevare sin opprørskhet, og ikke akseptere alt som det er.

– Hva sier du i dag?

– Jeg vil bruke litt andre ord. Vi lever i en vestlig kultur, og skandinavisk kultur spesielt, som har en ekstremt liten respekt for eldre mennesker. Vi hører ikke på dem, vi gjemmer dem bort. Mange av mine venner fra Midtøsten lurer på hvordan vi behandler gamle mennesker i Skandinavia, når vi stenger dem inne i hjem og ikke vil se dem eller prate med dem. Det gjør jo at de mister lysten til å komme med sitt bidrag når de likevel ikke blir hørt. For meg er det også et poeng i boka at folk som sier at de som ikke kan bidra økonomisk, ikke har noe å komme med. De mener jeg tar feil. Jeg håper jeg ikke blir trøtt og likegyldig når jeg blir gammel, men fortsatt har kritikken min med meg.

– Hva vil du gjøre for å klare det?

– Omgi meg med folk som er yngre enn meg sjøl. Sånn at jeg kan holde meg skarp, sier Emma Holten.