Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Norske hotell- og restaurantarbeidere er i streik.

Fellesforbundet og Parat, som organiserer de ansatte i bransjen, er i konflikt med NHO Reiseliv fordi de ikke ble enige hos Riksmekleren.

Arbeidsgiverne går ikke med på kravet om forskuttering av sjukepenger.

Selv om de store hotellkjedene går så det griner, sliter de små, ifølge NHO Reiseliv.

– Vi er vant til at NHO Reiseliv roper ulv-ulv, svarer Fellesforbundet-leder Christian Justnes.

– Umulig for mange

Sjukepenge-kravet betyr at bedriften betaler ut sjukepenger og får tilbakebetalt fra Nav, i stedet for at den sjukmeldte selv må søke om sjukepenger.

Poenget er at folk skal slippe å gå tom for penger mens de venter på sjukepenger fra Nav.

I industrien fikk Fellesforbundet gjennomslag for fire måneder forskuttering. Men det går ikke arbeidsgiverne i reiselivet med på.

– I de store byene er det mange kjedehoteller, mens i distriktet er det flere mindre hoteller, som ofte er familieeide. Forskuttering av sjukepenger vil være umulig for mange av disse, skriver NHO Reiseliv-direktør Kristin Krohn Devold i en e-post til LO-Aktuelt.

Det argumentet kjøper ikke Fellesforbundet-leder Justnes:

– Hver eneste gang vi får kjempa inn en femtiøring ekstra til de lavest lønte i hotell- og restaurantbransjen får vi klar beskjed om at det vil føre til konkurser i hele landet, skriver han i en e-post til LO-Aktuelt.

Fra søndag 3. mai vil totalt 3.858 Fellesforbundet-medlemmer være i streik. Parat har tatt ut 330 medlemmer i streik.

Store overskudd

Hotellbransjen er dominert av større hotellkjeder som Radisson, Scandic, Quality, Thon, Comfort og Clarion.

Petter Stordalens selskap, Strawberry, tjener gode penger på sine hoteller. Strawberry eier blant annet merkevarene Quality, Comfort og Clarion.

Med en formue på 27 milliarder kroner i 2025, har Stordalen har plass nummer 14 på Finansavisens liste over Norges rikeste.

Så store var overskuddene til noen av de store hotellkjedene i 2024, ifølge Proff Forvalt:

• Strawberry Hotels AS fikk et overskudd på 658 millioner kroner.

• Radisson Hospitality Norway AS hadde et overskudd på 125 millioner kroner. 130 millioner kroner gikk i utbytte til eierne.

• Scandic Hotels AS gikk med et overskudd på 361 millioner kroner.

Men ser man kun på de små:

– Lønnsomheten for de minste hotella er svært svak. I 2024 var den i gjennomsnitt minus 15 prosent, skriver Devold.

Tallet er fra en analyse Menon Economics har gjort for NHO Reiseliv.

Både Strawberry og Scandic forskutterer allerede sjukepenger til sine ansatte.

Rekordår

Pandemien var tung for hotell- og restaurantbransjen. Selv om det var rekordmange nordmenn som overnatta på hotell, kom ikke utenlandsturistene.

Men 2025 ble et rekordår for hotellbransjen. Aldri før har det vært så mange kommersielle overnattinger, ifølge SSB.

Til sammen var det 28 millioner hotellovernattinger i 2025, rundt 2 millioner flere enn i 2024.

Utenlandske turister sto for den største økninga. Vi har for eksempel hørt om turistboom i Tromsø, samtidig som de ansatte mener de sitter igjen med lite av den økte inntjeninga.

Høy aktivitet i reiselivet, betyr ikke at økonomien er god, ifølge NHO Reiseliv.

– At aktivitetsnivået i deler av reiselivet er høyt, betyr ikke at bedriftene har god økonomi eller stor evne til å bære nye kostnader, skriver NHO Reiseliv-direktør Kristin Krohn Devold.

Direktør Kristin Krohn Devold og forhandlingssjef Magne Kristensen i NHO Reiseliv.

Erlend Tro Klette

Ifølge Devold tjener ikke hotella og serveringsstedene mye per kunde.

– I 2024 hadde overnatting en driftsmargin på fire prosent, og servering en driftsmargin på tre prosent. Til sammenligning ligger driftsmarginen i næringslivet ellers, utenom olje og finans, på rundt 8 prosent, skriver direktøren, og legger til:

– Når marginene er så små, kan forskuttering av sjukepenger bli en betydelig belastning for mange bedrifter, særlig i deler av næringa med mange lavtlønte ansatte og svak likviditet.

Samtidig bruker hotella mindre på ansatte i forhold til omsetninga enn før.

Dette viser tall NHO Reiseliv selv har publisert.

I norske byer var personalkostnaden 30,4 prosent av omsetninga i 2023. I 2024 var personalkostnaden 29,1 prosent av omsetninga.

Hotella tjener også mer per arbeidstime enn tidligere, i tillegg til at de ansatte bruker færre arbeidstimer per rom enn tidligere.

Professor: De små sliter

Økonomien i den norske hotellbransjen er svært delt, ifølge professor emeritus Tor Wallin Andreassen ved Norges handelshøyskole (NHH).

– De store konserna driver effektivt og lønnsomt. De kan bruke sin makt til å få gode avtaler med leverandører, som på matvarer eller vask av sengetøy, sier han til LO-Aktuelt.

Selv om det går godt i de større kjedene, er Andreassen også bekymra for økonomien til mindre hoteller i Distrikts-Norge.

– Da snakker vi for eksempel om små familiehoteller innerst i vestlandsfjordene og på nordlandskysten. De er virkelig på knivseggen, sier Andreassen.

Han viser til at de ofte har dårligere avtaler med underleverandører og gamle bygninger store vedlikeholdsbehov.

Professoren mener det er feil å pålegge disse bedriftene forskuttering av sjukepenger. Får de dette kravet, kan de risikere å gå konkurs, trur Andreassen.

– Disse bedriftene skaper verdier og arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Hvis de må legge ned, vil det ramme bygdene, sier han.

– Er det konkurransen med de større kjedene som presser de mindre bedriftene?

– Nei, de sloss ikke så mye med de større hotellene. Hotellkjedene er for det meste i de større byene, der det er flest turister, sier Andreassen.

De mellomstore hotellbedriftene ligger et sted midt imellom, både størrelsesmessig og økonomisk, ifølge professoren.

– De som verken er et lite familiehotell eller Strawberry klarer seg. De har små marginer, men klarer å svømme med vann i munnen. Det er de små som virkelig sliter.

Fellesforbundet: – Skremselspropaganda

Fellesforbundet-leder Christian Justnes deler ikke NHO Reiseliv sitt syn om at forskuttering vil være kroken på døra for mange bedrifter.

Han understreker at mange små bedrifter allerede i dag forskutterer sjukepenger til sine ansatte.

– For eksempel er både bussbransjen og byggebransjen dominert av små bedrifter som ikke har noe bedre likviditet enn hotellene og restaurantene. De klarer å forskuttere sjukepenger helt fint, ifølge Justnes.

– Skremselspropaganda er vi vant til fra NHO Reiseliv. Denne gangen biter vi ikke på, sier Justnes.

Håvard Sæbø

Forbundslederen mener denne streiken viser at NHO Reiseliv nekter med lavest lønn i Norge den samme lønnsveksten som alle andre får.

– De gjør alt de kan for å holde reinholdere, oppvaskhjelper, kjøkkenassistenter og hotellresepsjonister nede. Det nekter vi i Fellesforbundet å akseptere, sier han.

Justnes reagerer på at NHO Reiseliv advarer mot konkurser i bransjen.

Det samme gjorde de da hotell- og restaurantarbeiderne streika for å få lokale forhandlinger i 2016, påpeker han.

– Også da skulle hoteller og restauranter i hele landet nærmest bli tvunget til å legge ned over natta. Det skjedde selvfølgelig ikke. Skremselspropaganda er vi vant til fra NHO Reiseliv. Denne gangen biter vi ikke på.

– Vi skjønner godt at arbeidstakere er avhengig av å få penger raskt når de er sjukmeldt. Men dette er statens ansvar, og det kan ikke skyves over på små og mellomstore bedrifter, understreker Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv.

Mener NHO stikker av fra lønnsregninga

Økonomiprofessor Tor Andreassen mener altså det er feil å kreve forskuttering av sjukepenger av hotella. Han mener kritikken må rettes mot Nav, som har for lange saksbehandlingstider.

Men professoren støtter likevel lønnskampen til de ansatte i bransjen.

– Man må forvente tilsvarende lønnsvekst i tjenestesektoren som i industrien, sier Andreassen.

I industrien blei Fellesforbundet og Norsk Industri enige om en lønnsvekst på 4,4 prosent. Dette er førende for alle forhandlinger som kommer etter.

– Forskuttering av sjukepenger er den krevende saken i årets oppgjør. Når det gjelder det økonomiske, har vi en tradisjon for å lande på ramma, som i år er 4,4 prosent, skriver NHO Reiseliv-direktør Kristin Krohn Devold.

Fellesforbundet-leder Christian Justnes reagerer på utspillet fra arbeidsgiverne.

– Kristin Krohn Devold hevder at vi «tradisjonelt» har klart å lande på ramma. Men det syntes ikke på lønnsslippen til våre medlemmer, skriver forbundslederen.

Ifølge forbundslederen får ikke hotell- og restaurantansatte lønnsveksten som blir avtalt i lønnsoppgjøret.

Fra 2024 til 2025 skulle lønningene øke med 4,4 prosent, mens lønna til hotell- og restaurantarbeiderne økte kun med 3,7 prosent, ifølge TBU.

– Statistikkene viser at de lavest lønte i hotell- og restaurantbransjen konsekvent ikke får de tillegga som er avtalt, og seiler mer og mer akterut for hvert år som går. NHO Reiseliv lover og lover i sentrale forhandlinger, men når regninga skal gjøres opp stikker de av, avslutter Justnes.