Hvorfor er Rødt så store i Kragerø? Her er noe av grunnen

Line Scheistrøen

line.scheistroen@lomedia.no

Etter åtte år med borgerlig styre, ville velgerne det annerledes under det forrige kommunevalget. Da stemmene var talt, ga det flertall til en rødgrønn koalisjon bestående av Ap, Rødt, SV og MDG.

Partiene fikk til sammen 21 av 35 representanter i Kragerø kommunestyre.

– Vi har styrt etter en omfattende samarbeidsplattform og med få unntak så har vi gjennomført de 37 punktene vi var enige om uten konflikter, sier Charlotte Therkelsen Sætersdal i Rødt.

Innflytelse

Rødt mer enn doblet seg fra kommunevalget i 2011 til 2015, så når posisjonene skulle fordeles var det naturlig at Rødt som det neste-største partiet fikk varaordførervervet.

– Det er første gang vi er i posisjon og det er vi veldig fornøyd med. Å være i posisjon gir reell innflytelse, sier Therkelsen Sætersdal.

Å inneha vervet som varaordfører er egentlig ikke så viktig, ifølge Therkelsen Sætersdal, det som derimot er viktig er å være representert i utvalgene som tar beslutninger i saker som Rødt er spesielt opptatt av.

Over 30 år

Rødt har alltid vært større i Kragerø enn partiet på landsbasis.

Ole Andre Enggrav er en nestor i lokalpolitikken. Han har sittet i kommunestyret siden 1987, først for RV, så for Rødt.

– Et godt samarbeid med fagbevegelsen er avgjørende for partiets sterke stilling i Kragerø, mener Enggrav. Selv ble han fagforeningsmedlem for «mange herrens år siden», den gangen da Kragerø hadde flere store industriarbeidsplasser.

– Mitt politiske engasjementet begynte i fagbevegelsen. Jeg er fortsatt med i Fagforbundet og i LO Kragerø.

Saken fortsetter under bildet.

NEST NEDERST: Ole Andre Enggrav stiller nest nederst på lista i år, etter et langt liv i politikken.

Sissel M. Rasmussen

Motkultur

Enggrav har mange historier om hvordan det har vært å være Rødt-politiker i mindretall i Kragerø og i fagbevegelsen. Tross mye motstand har Enggrav stått stødig i politikken.

– Ole Andre tok folkebevegelsen inn i kommunestyresalen. Han snakket for «mannen i gata» i kommunestyremøtene. At han tok «ombudsrollen» alvorlig, er nok noe av forklaringen på hvorfor Rødt i flere år har stått så sterkt i Kragerø, sier Therkelsen Sætersdal.

Rødt er også et tydelig alternativ til det borgerlige Kragerø. Historisk har et mindretall av innbyggerne sittet på store deler av midlene, mens relativt mange har hatt mindre eller lite. Når rike og velstående hytteeiere og sommergjester inntar skjærgården i sommermånedene blir klasseskillene enda tydeligere.

Rødt har vært en motkultur til det bestående borgerskapet.

Populære politikere

Men det er ikke til å unngå at dette også handler om personer. Enggrav og Therkelsen Sætersdal får mange personstemmer, også fra velgere som stemmer på andre partier enn Rødt.

Therkelsen Sætersdal var den politikeren i Telemark fylke som fikk flest personstemmer i kommunevalget i 2015.

Ole Andre Enggrav har tidligere gjort noen kanskje ikke alt for alvorlige forsøk på å komme seg unna politiker-tjenesten ved å stå langt ned på partiets liste, men han har alltid fått så mange personstemmer at han likevel har kommet inn i styre og stell.

– På meningsmålingene ligger vi an til å gjøre tidenes beste valg, så ja – vi har god tro, sier Therkelsen Sætersdal.

Saken fortsetter under bildet.

REKOMMUNALISERING: Varaordfører Charlotte Therkelsen Sætersdal sammen med Petter W. Baann fra kommunens renseanlegg.

Sissel M. Rasmussen

Rødt har flere politiske seire de fire siste årene som de har tenkt å snakke varmt om i valgkampen.

Etter åtte år med borgerlig styre var det viktig for Rødt å få en mer sosial profil på politikken.

– Vi har fokus på barn og unge, og på dem som har minst i blant oss. Vi har også vært opptatt av at kommunen skal være en god arbeidsgiver. Vi har ønsket å involvere tillitsvalgte i større grad enn tidligere. Innbyggerne skal også oppleve at de er tettere på politiske beslutninger, sier Therkelsen Sætersdal.

Her er noen av sakene Rødt er spesielt fornøyd med at partiet har fått gjennomslag for:

• At barnetrygden ikke regnes inn i totalbeløpet til familier på sosialhjelp.

Kommunen bruker 1,2 millioner kroner i året slik at familier som får utbetalt sosialhjelp, får barnetrygden inkludert.

– Barnetrygden er en universell ordning, men blir unntaket for dem som trenger disse pengene aller mest. Vi har tettet dette hullet. For en liten kommune som Kragerø er det ganske mye penger, men likevel godt brukte penger, sier Terkelsen Sætersdal.

• Innføring av Skiensmodellen mot sosial dumping og styrket demokrati.

• Tjenester i egenregi.

Kragerø gjør stadig flere anbudsutsatte tjenester kommunale, som renovasjon og vann- og avløp.

– I dag er det bred politisk enighet om å drive tjenester selv. Ansatte er fornøyde med endelig å ha blitt ansatt i kommunen. Det gir ikke bare mer forutsigbarhet og høyere lønn, men også mer ansvar og innflytelse over egen arbeidshverdag.

Omstillingskommune

For to år siden fikk Kragerø status som omstillingskommune. Årsaken var at kommunen mistet mange arbeidsplasser over tid og at kommunen har klare demografiske utfordringer: Innbyggerne blir færre og eldre. Målet er å sikre, skape og utvikle 100 arbeidsplasser innen 2022.

Dette er utstillingskommunene:

9. september er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Vi har spurt de politiske partiene på Stortinget om å peke ut sine utstillingskommuner. I denne artikkelserien kan du lese om det som rører seg i partienes egne «skrytekommuner».
• Senterpartiet: Gloppen
• Frp: Os
• Rødt: Kragerø
• Arbeiderpartiet: Bodø
• SV: Skien
• KrF: Hå
• Venstre: Eid
• MDG: Oslo
• Høyre: Eidsberg
• By- og bygdeliste: Hamar