Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Jeg tror det er en slags oppfatning om at vår jobb er et serviceyrke. Men vi er jo først og fremst sikkerhetspersonell om bord. Lønnen vår matcher ikke den risikoen vi utsetter oss for og det ansvaret vi egentlig har, sier Rebekka Stensbø.

26-åringen jobber som kabinsjef i SAS sitt datterselskap SAS Link, og er klubbleder for SAS Link Kabinforening i Fellesforbundet. 

Når vanskelige passasjerer skaper farlige situasjoner i lufta, er det hun og de to andre kollegene i kabinen som må håndtere dem.

Det kommer ingen sikkerhetsvakter eller politi løpende for å hjelpe dem.

– Vektere på flyplassen gjør jo en kjempeviktig jobb. Men de er ikke stuck i en metalltube 10.000 meter over bakken med disse passasjerene hvis helvete bryter løs, sier Stensbø.

Dårligst utvikling over tid

I fjor ble LO-forbundet Kabinansattes Forbund slått sammen med Fellesforbundet, og medlemmene i SAS gikk ut i streik for bedre lønn og arbeidsvilkår.

Til tross for at de kabinansatte i både SAS og SAS Link fikk et realt løft i 2024, er yrkesgruppen blant dem som har hatt dårligst utvikling i lønna over mange år.

Samtidig har som kjent både prisene og renta gått oppover.

– I hvert fall i 15 år har vi hatt reallønnsnedgang og bare kutt, kutt, kutt i både lønn og vilkår, sier Elin Roverudseter.

Hun var forbundsleder for Kabinansattes Forbund fram til de slo seg sammen med Fellesforbundet. Nå er hun organisasjonsarbeider for Flyarbeidernes Forening avdeling 185 i LOs nest største forbund, med kontor på Oslo lufthavn.

De kabinansatte har betalt prisen for billigere flybilletter, mener organisasjonsarbeider Elin Roverudseter i Fellesforbundet.

Håvard Sæbø

– For 25–30 år siden var kabinansatt et godt betalt yrke. Det er det ikke lenger. Inntoget av lavprisselskapene gjorde at flybillettene ble veldig billige. Da måtte noen betale den prisen, og det har de ansatte gjort i form av redusert lønn og dårligere vilkår, sier hun.

Oversikt: Dette er lønna i over 350 yrker

13 prosent mindre kjøpekraft

Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 2015 gitt ut lønnsstatistikk over 370 ulike yrker. Her kommer kabinpersonalet svært dårlig ut.

I 2024 hadde de en snittlønn på 41.210 kroner i måneden.

De kabinansatte er rett nok slått sammen med blant annet båtverter og togverter, så tallet gir ikke et helt korrekt bilde. Men SSB opplyser til LO-Aktuelt at dette er det beste estimatet de har for lønna til denne yrkesgruppen.

Prisstigningen fra 2015 til 2024 har vært på 33,6 prosent. I det samme tidsrommet har lønningene for kabinpersonalet og båtvertene økt med 21 prosent i snitt.

Det betyr at reallønna har sunket med nesten 13 prosent disse årene.

Den største nedgangen skjedde i forbindelse med koronaen. Siden 2020 har medianlønna til denne yrkesgruppen faktisk gått ned, ifølge tallene fra SSB.

Dersom du plasserer alle lønningene på en rekke fra lavest til høyest, er medianlønna den midterste i rekken. Dette kan gi en bedre pekepinn på hva som er en vanlig lønn, enn et gjennomsnitt.

Til sammenligning har flygerne hatt en helt annen lønnsutvikling. I samme tidsrom, fra 2015 til 2024, har de hatt en lønnsvekst på 32,5 prosent ifølge statistikken.

Flygernes kjøpekraft har stått omtrent på stedet hvil i samme tidsrom. Dessuten tjener de mye bedre enn de kabinansatte.

Flygernes månedslønn er nesten tre ganger så høy som lønna til deres kolleger i kabinen.

Flygerne tjener i snitt 109.970 kroner i måneden, ifølge lønnsstatistikken fra SSB.

Faste og variable tillegg

Da Rebekka Stensbø startet i jobben i 2022, var startlønna til en kabinansatt i SAS Link på 21.620 kroner i måneden.

Etter de siste års lønnsoppgjør og med lenger ansiennitet, har hun nå en grunnlønn på 28.425 kroner i måneden før skatt.

Med faste tillegg tjener hun 377.100 kroner i året. Det tilsvarer drøyt 60 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, som er på 604.600 kroner.

Stensbø får også noen variable tillegg ut ifra hvor mange timer hun er på jobb. Men disse er ikke pensjonsgivende, og minker i perioder med færre flygninger.

Må jobbe fortere

Arbeidsdagene som kabinansatt er lange, og ikke sjelden hender det at et fly blir forsinket sånn at dagen blir enda lenger. Egne avtaler om arbeidstid gjør at overtidstillegg ikke utløses før etter 45 timer per uke for de kabinansatte i SAS Link.

– Hadde det vært en vanlig jobb, ville det vært helt uhørt. Jeg tror dessverre det er fordi bransjen har endret seg så mye. Vilkårene har endret seg, ting skal gå mye hyppigere, raskere, vi skal bruke kortere tid på alt, sier Rebekka Stensbø.

Som ung og frisk har Stensbø enn så lenge overskudd til å kombinere jobben som kabinansatt med politikerverv. Men hun vet ikke hvor lenge det går.

– Det gjør jo noe med kroppen å jobbe tolvtimers vakter eller mer opptil fire dager i uken, sier hun.

Det blir lange arbeidsdager i lufta, spesielt hvis det oppstår forsinkelser.

Cathrine Kahrs

Den lave lønna gjør at flyselskapene sliter både med å få nok søkere til jobbene og med å holde på folk, ifølge Elin Roverudseter i Fellesforbundet.

– Det er en del som søker seg til yrket fordi de synes det virker spennende at man får reist og sett Norge. Og så slutter dessverre mange etter kort tid fordi de finner ut hvor mye de må jobbe for lønna, sier hun.

Avhengig av flere inntekter

Stensbø har flere inntektskilder som gjør at det går rundt til tross for den lave lønna. Hun sitter i bystyret i Bergen for Høyre, og leier ut et rom i leiligheten hun eier.

Hun forteller at det er flere blant hennes medlemmer som har flere inntekter for å klare seg.

Noen jobber også i ferier for å spe på lønna, ifølge Stensbø. Å kjøpe sin egen bolig er en fjern drøm for de fleste unge medlemmene hennes.

– En del bor i kollektiv eller sammen med en kjæreste. Jeg tror ikke det er noen som har kjøpt uten hjelp fra foreldre, sier hun.

Tydelig krav

Roverudseter er tydelig på hva som er forbundets forventning til årets lønnsoppgjør.

– Det må bli økt kjøpekraft, for å si det sånn. Vi forventer et høyt generelt tillegg, og det er absolutt rom for reallønnsvekst nå som det går bedre i norsk økonomi.

Historisk sett har det vært vanskelig å få noe særlig i lokale lønnsforhandlinger, sier hun. Derfor er de kabinansatte avhengige av å få mest mulig ut av det sentrale oppgjøret.

Selv om det er en lang vei å gå for å ta igjen medlemmenes nedgang i kjøpekraft over mange år, har de tatt igjen noe i gode oppgjør de siste par årene. Elin Roverudseter har tro på at det fortsetter i riktig retning for de kabinansatte.

– Takket være at vi kom med i Fellesforbundet og fikk makt bak kravene, så kan jeg øyne håp om en sunn utvikling, sier Roverudseter.