Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Få ting kan sette sinnene i kok i fagbevegelsen som forslag om å røre sykelønnsordningen.

«Full lønn under sykdom for alle arbeidstakere må sikres gjennom å opprettholde gjeldende sykelønnsordning», heter det i LOs handlingsprogram.

Nå er det imidlertid LO selv som åpner for å endre ordningen. Det skrev Aftenposten forrige uke.

Må betale mer for det lange fraværet

I dag har norske arbeidstakere rett til full lønn ved sykdom fra første sykedag. Arbeidsgiver dekker sykelønna de første 16 dagene. Deretter tar staten over regningen.

Sammen med NHO ønsker LO å utrede en modell der staten tar en større del av regningen for korttidsfraværet, mens arbeidsgiverne må betale en større del av langtidsfraværet.

Dette ble først foreslått av det såkalte Sysselsettingsutvalget i en rapport fra 2021. Den gangen sa LO nei. Nå har organisasjonen snudd på flisa.

– Vi ønsker å få dette utredet nå. Det er det vi sier ok til, sier andre nestleder i LO, Steinar Krogstad, til LO-Aktuelt.

LO og Virke sa nei

Konkret foreslår LO og NHO en modell der arbeidsgiverperioden reduseres fra 16 til 12 dager, mot at arbeidsgiverne betaler 10 prosent av utgiftene etter tre måneder med sykefravær.

Dette er den samme modellen som Sysselsettingsutvalget foreslo for tre år siden.

Utvalget ble ledet av økonomiprofessor Steinar Holden, og alle de åtte hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden var representert.

Av de åtte var det bare LO og Virke som ikke støttet forslaget om å la arbeidsgiverne betale mer av langtidsfraværet.

Fryktet utstøting fra arbeidslivet

At LO var kritiske til å legge om sykelønnsordningen den gangen i 2021, skyldtes en frykt for at det kunne skape et mindre inkluderende arbeidsliv, forklarer LO-nestleder Steinar Krogstad.

En slik omlegging, argumenterte LO, kunne føre til at arbeidsgivere blir mer skeptiske til å ansette personer med helseutfordringer eller andre grupper med høyere risiko for sykefravær.

«Forslaget om å øke arbeidsgivers finansiering av langtidsfraværet vil med høy sannsynlighet gjøre det vanskeligere å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet», het det i LOs merknad.

Videre argumenterte LO for at særlig eldre kvinner, som i snitt har et høyere sykefravær, «vil møte et hardere og mer ekskluderende arbeidsliv».

– Er ikke LO bekymret for dette lenger?

– Jo, absolutt. Det er en reell bekymring, svarer Steinar Krogstad.

– Hva er det da som har endret seg?

– Vi ser en mulig oppside som vi kanskje ikke var så bevisst på i 2021, svarer Krogstad.

Oppsiden, mener Krogstad, er at arbeidsgiverne vil bli flinkere til å følge opp og tilrettelegge for sykemeldte arbeidstakere dersom de også er nødt til å betale en større del av regningen ved langtidsfravær.

– Vi vet at viljen til å følge opp sykemeldte kan henge sammen med muligheten for å redusere kostnader. Det er nok en del som «glemmer» de sykemeldte når de ikke har noen kostnader forbundet med sykefraværet lenger, sier Krogstad.

– Det viktigste er forebygging, sier LO-nestleder Steinar Krogstad.

Leif Martin Kirknes

Et kinderegg

Professor Steinar Holden, som ledet Sysselsettingsutvalget, mener modellen er det rene kinderegget: Bra for den sykemeldte, bra for bedriftene og bra for staten og de offentlige finansene.

Hvor stor nedgang i sykefraværet en slik omlegging kan gi, er vanskelig å si, påpeker Holden. Sysselsettingsutvalget gjorde ingen beregninger av dette. 

– Men jeg har fortsatt tro på at det er en god modell for å få ned sykefraværet, sier han.

I fjerde kvartal i fjor var sykefraværet på sju prosent. Det var «nær historisk høyt», ifølge SSB.

Økonomisk gunstig for bedriftene

Flertallet i sysselsettingsutvalget pekte på flere fordeler ved å gi arbeidsgiverne et større ansvar for langtidsfraværet:

• En slik modell vil styrke arbeidsgivers insentiver for å tilrettelegge og følge opp langtidssykmeldte. Det vil rett og slett bli mer lønnsomt for bedriftene å sette inn tiltak for å redusere de lange fraværene.

• Om lag en tredel av langtidsfraværet er arbeidsrelatert. Det er dermed det lange, ikke det korte fraværet arbeidsgiverne har størst mulighet for å gjøre noe med.

• Arbeidsgiverne vil i snitt sett tjene på ordningen. Fordi modellen reduserer kostnadene ved korttidsfravær, vil de fleste bedrifter komme bedre ut økonomisk sammenlignet med dagens ordning. Utvalget beregnet i 2021 at modellen samlet sett ville gi arbeidsgiverne reduserte utgifter til sykepenger tilsvarende 1 milliard kroner.

• Ved å redusere langtidsfraværet vil modellen også kunne redusere frafallet fra arbeidslivet.

Tror færre vil falle utenfor

En viktig effekt av å få ned langtidsfraværet, er at det trolig vil føre til at færre faller ut av arbeidslivet, påpeker Steinar Holden.

Fra forskningen vet vi at jo lengre sykefraværet er, dess større sannsynlighet er det for at man faller ut av arbeidslivet for godt. Allerede etter 13 ukers sykefravær er det i snitt én av sju som ikke kommer tilbake i jobb etter ett år, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt.

– Det er en del forskning som tyder på at langvarig sykemelding i seg selv har en negativ effekt på frafall fra arbeidslivet, sier Holden til LO-Aktuelt.

Med andre ord: Hvis man hadde greid å få de langtidssykmeldte tilbake i jobb tidligere, så hadde man også redusert frafallet fra arbeidslivet.

Dersom sykefraværet holder seg uendret, vil modellen som utvalget foreslo, bety litt økte utgifter for staten, forklarer Holden. Men ifølge Sysselsettingsutvalget vil staten gå i null ved en nedgang i sykefraværet på bare to prosent. Det er fullt mulig å oppnå, mener Holden.

– Hvis en også lykkes med å redusere frafallet fra arbeidslivet, og få færre uføre og flere i jobb, da vil gevinsten være veldig stor, sier økonomiprofessoren.

Små bedrifter kan bli mer sårbare

Men Sysselsettingsutvalget pekte også på noen utfordringer med ordningen. Særlig små og mellomstore bedrifter kan bli mer sårbare dersom ansatte blir borte fra jobb over lengre tid.

Utvalget påpekte at:

• Store virksomheter generelt vil komme bedre ut enn små. Økte utgifter ved langtidsfravær kan bli utfordrende for små bedrifter der ansatte blir langtidssykmeldt.

• Virksomheter med mye langtidsfravær og lite korttidsfravær vil kunne tape på modellen.

• Arbeidsgivere som har mange eldre ansatte, vil kunne komme dårligere ut fordi eldre arbeidstakere har mer langtidsfravær enn yngre.

Professor Steinar Holden mener likevel ikke det er grunn til å frykte økt utstøting fra arbeidslivet.

– Med det forslaget vi nå har, vil det gi reduserte kostnader for arbeidsgiverne. Det vil være noen bedrifter som taper, men de fleste virksomheter vil komme bedre ut, sier han.

Dermed vil en slik endring kunne gi mer inkludering, ikke mindre, heter det i rapporten fra utvalget.

– Du ser ingen negative konsekvenser for arbeidstakerne?

– Nei, jeg tror ikke det. Alle ordninger kan selvsagt håndteres dårlig, men jeg tror risikoen for det er liten.

LO: Den sykemeldte skal ikke betale

I rapporten fra Sysselsettingsutvalget kommer det imidlertid fram at daværende LO-leder Hans-Christian Gabrielsen var bekymret for at dersom flere arbeidsgivere begynte å bekymre seg for kostnadene, kunne det føre til krav om at også arbeidstakersiden måtte betale mer, for eksempel i form av en egenandel ved sykefravær.

Dette avviser Steinar Krogstad.

Han understreker at det er helt uaktuelt for LO å gå med på en ordning der den sykmeldte må betale mer.

– Vi opplever at det er en erkjennelse på arbeidsgiversiden av at vi ikke kan ha en strid om dette dersom LO skal gå med på denne ordningen. Nå går vi samlet ut. Vi hadde ikke gjort det dersom de hadde presset på for kutt i sykelønna, sier han.

Krogstad understreker at det å endre finansieringen i sykelønnsordningen ikke kan være det eneste virkemiddelet for å få bukt med sykefraværet, men at det vil være ett av flere mulige virkemidler. 

– LO ønsker å vri debatten mer over på arbeidsmiljøet. Det er her muligheten for å gjøre noe med sykefraværet, ligger, sier han.

Å skyve mer av regningen over på arbeidsgiver ved langtidsfravær, må dessuten gå hånd i hånd med en styrking av medvirkningsplikten, mener professor Holden.

Medvirkningsplikten er den plikten arbeidstaker har til selv å bidra til å komme tilbake i jobb. Det kan gi arbeidsgiver bedre muligheter til å oppfylle tilretteleggingsplikten, påpeker han.