Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Vi snakker mye om KI. Kreative skribenter og grafiske designere er veldig utsatt og kan miste jobbene sine, sier Tuva Olsson.

Hun er trompetist og leder av Creo Ung.

Som musiker og tillitsvalgt er hun kritisk til mye av det KI representerer, men ser også positive ting ved teknologien.

– Jeg prøver å ligge unna KI, men bruker for eksempel ChatGPT som de fleste andre til mindre ting, men ikke i skapelsesprosessen, sier Olsson.

Økonomisk trussel

Olsson skriver egen musikk og er livredd for at denne skal bli stjålet av KI.

Denne bekymringen deler hun med flere andre unge musikere som hun omgås. Hun savner reguleringer.

Olsson spiller også live og mener de fleste fortsatt kommer for å se og lytte på levende musikerne fra scenen. Skjønt, det er vanskelig å leve av musikk i Norge.

– Kan KI utgjøre en økonomisk trussel for musikere i framtida?

– Ja, det mener jeg.

Den frykten deler hun med mange andre kunstnere. Det viser Fafo-rapporten «Kunst, kultur og KI».

KI og arbeidslivet generelt

I rapporten kan vi lese at fortellingen om KIs inntog i arbeidslivet er todelt.

På den ene sida kan teknologien brukes til å frigjøre arbeidere fra farlige, tunge eller kjedelige oppgaver, skape økonomisk vekst og tilrettelegge for mer fritid.

På den andre siden kan teknologien brukes for å erstatte arbeidere med maskiner og redusere deres forhandlingsmakt.

Enn så lenge fins det lite systematisk kunnskap om hvordan KI innføres i norsk arbeidsliv, hvordan virksomheter og arbeidere tar teknologien i bruk og hvilke reelle konsekvenser teknologien har.  

Tidlig fase

Formålet med rapporten har vært å gi et første innblikk i et utvalg norske forfattere og musikeres erfaringer med kunstig intelligens (KI) og hvordan de forstår denne teknologien i dag.

Dette er gjort ved en rekke kvalitative intervjuer både med forfattere, musikere og representanter for forbund som organiserer disse gruppene.

Blant annet LO-forbundene Creo, Dramatikerforbundet og Forfatterforbundet.

Begrenset bruk

Ett hovedfunn er at utøverne så langt ikke opplever at kunstig intelligens tar jobbene fra dem.

Kun fåtallet av de intervjuede opplevde tap av inntekt eller oppdrag som følge av KI.

Blant forfatterne som er intervjuet i rapporten er hovedinntrykket at KI generelt ikke benyttes i selve skriveprosessen, men at KI kan være nyttig til research og støtteoppgaver.

Musikerne rapporterte om begrenset bruk av KI til å skape musikk. Primært fordi kvaliteten ikke var god nok.

Et gjennomgående tema i rapporten er om KI kan skape verk av kunstnerisk interesse. De fleste mente dette ikke er tilfelle i dag.

Rapporten slår også fast at KI-teknologiens utbredelse fortsatt er i en tidlig fase på kunst- og kulturfeltet.

Opphavsrett stort problemområde

Et annet sentralt tema er opphavsrett. Denne diskusjonen handler både om at KI-modeller trenes på eksisterende verk og om transparens når det gjelder utøvernes eget KI-bruk.

Et viktig poeng er at KI er et internasjonalt fenomen. Mens det fins rom for forhandling og rammesetting i det hjemlige kunst- og kulturmiljøet, er norsk kunst- og kulturbransje i en svak forhandlingsposisjon mot de internasjonale aktørene som leder fram teknologien.

De norske forfatterne har for eksempel fått inn avtaler om KI-bruk i sine normalavtaler.

KI blir aldri kunst

Tuva Olsson ønsker seg reguleringer på KI-feltet og veit at Creo jobber med saken.

Hun vil også oppfordre andre LO-forbund til å være solidariske med Creos medlemmer som kan få problemer med KI. Ikke minst er hun opptatt av de opphavsrettslige spørsmålene. Men KI har kommet for å bli.

– Kan KI noen gang komme på et kvalitativt høyt nok kunstnerisk nivå?

– Nei. Og menneskelige forbindelser vil vi alltid ha bruk for, sier Tuva Olsson.