Trond Elstad

trond@lomedia.no

LO-Aktuelt stilte sju spørsmål om hva slags kraft bør Norge satse på i framtida. De som svarer er: Are Tomasgard fra LO, Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri, Christian Eriksen fra Bellona og Nils Røkke fra Sintef.

1. NVEs analyser viser at kraftproduksjonen i Norge vil øke fra 158 TWh i 2021 til 186 TWh i 2040. Vil det være tilfredsstillende ut fra behovene til industri, næringsliv og det private forbruket?

– Vi trenger mer kraft. Det er helt nødvendig dersom vi skal kutte egne utslipp og industrialisere nye løsninger som vi kan eksportere til hele verden. Vi bør utnytte fornybare energiressurser som vind og sol mye mer. Og vi bør produsere store mengder energi fra fossil gass med karbonfangst og -lagring. Slik kan vi sikre tilgang på utslippsfri energi for norsk industri og europeiske forbrukere.

Framtidsnorge: Kan fornybar energi bli vår neste gullgruve? Dette må du vite om kraftproduksjon i Norge

2. Hva er de viktigste grepene som må tas for å sikre kraftbehovet vårt framover?

– På land må vi legge til rette for solkraft og nye vindkraftverk i stor skala. Dette er ny produksjon som kan komme på plass raskt og løse behov vi har nå. Til havs må rammene for havvind på plass. Samtidig må vi tøyle oljenæringens krav om kraft fra land. Vi må stille krav om at næringen må utvikle alternative løsninger for kraft. Bellona mener at gasskraft med karbonfangst og -lagring kan gi store muligheter.

3. Utbygging av ny vannkraft og vindkraft er omstridt. Er det aktuelt å bygge ut anlegg hvis det er sterk lokal motstand?

– Det er veldig viktig at lokalsamfunnet støtter ny kraftutbygging. Dette er mulig å få til hvis prosjektet er godt, følger for miljøet er undersøkt og tiltak for å redusere dem er gjort. Samtidig må deler av verdiskapingen bli igjen lokalt. Da vil det være gode muligheter for å få til ny kraftutbygging.

4. Hva må gjøres for at flytende og bunnfast havvind blir et gode for industri og samfunnet?

– Havvind kan gi store muligheter for norsk leverandørindustri. Da bør vi legge aktivt til rette for å bruke norske leverandører, materialer og løsninger.

5. Bør vi sa ja til ny industri som krever enorme mengder energi – som batteriproduksjon; eller er det riktig å prioritere dagens kraftkrevende industri?

– Både og. Dagens prosessindustri er grunnlaget vi bygger industri med nye, grønne løsninger på. Batterier, karbonfangst og -lagring, foredling av mineraler, og blått hydrogen er eksempler på løsninger hvor vi har fordeler som kan utnyttes i konkurranse globalt. Vi trenger mer energi for å bygge oss en industriell posisjon på disse områdene.

6. Bør vi overlate energiprisene til markedet, eller bør myndighetene i sterkere grad styre prisene til industri, næringsliv og husholdninger?

– Kraftmarkedet har levert godt for norsk industri og forbrukere gjennom mange år. I krisetider bør vi først og fremst se til hvordan disse store utslagene kan dempes. Det sikrer at folk har strøm og klarer å betale regningen.

7. Hvordan vurderer du framtida til kjernekraft, både i europeisk perspektiv og som energikilde til Norge?

– Ny kjernekraft løser verken kraftproblemet eller klimakrisen. Det er mange som hauser opp ny kjernekraft og alle problemene den skal løse. Men jeg har til gode å se teknologier som støtter påstandene. Andre europeiske land har bedre forutsetninger enn oss. De har blant annet allerede en kjernekraftindustri. Men også i disse landene øker kostnadene for å bygge ny kjernekraft. I Norge ville dette krevd svært store investeringer. Bellonas syn er at kjernekraft i Norge er unødvendig og