Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

NTB

Ifølge KS er det krise i Kommune-Norge. Ordførere fortviler over krevende økonomi og planlegger store kutt.

I ettermiddag er kommuneorganisasjonen kalt inn til et krisemøte med kommunalminister Erling Sande (Sp) for å diskutere den økonomiske situasjonen.

– Kommunene må få «nødhjelp», og vi må diskutere de fundamentale utfordringene. Presset på tjenestene må løses med langsiktige tiltak, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen til NTB før møtet.

Hun sier KS er glad for invitasjonen fra Sande.

– Vi har et inntrykk av at regjeringen begynner å forstå alvoret. Det er bra med forståelse, men det må ende i konkrete tiltak.

Millionkutt

Bergen er en av kommunene som må knipe inn. Finansbyråd Jacob Mæhle varslet allerede i august om millionkutt i blant annet barnevern, skole og barnehage, og helse.

Hovedtillitsvalgt Renathe Remes Øen advarer:

– Når en skjærer i forebyggende tiltak, så vil problemene poppe opp igjen andre steder. Barnevernet og Nav vil få enda mer å gjøre i andre enden.

Øen er hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) sin klubb i Bergen kommune. FO organiserer blant annet barnevernspedagoger og sosionomer.

Vern det som forebygger

Få dager etter at statsbudsjettet ble lagt fram, sier Øen at hun forstår at kommuner må kutte.

Hun kommer samtidig med en sterk oppfordring til kommune-Norge: Ikke kutt i forebyggende tiltak for barn og unge og de aller mest sårbare gruppene i samfunnet.

Øen trekker fram at et kommunalt tilbud som «Rask psykisk helsehjelp» nå kan være i faresonen for å ryke. Tilbudet har rask responstid og kort ventetid for de med lette til psykiske plager.

Øen lurer også på om planene om et mottakssenter i Bergen sentrum for mennesker i aktiv rus, nå vil bli lagt på is.

Dette er eksempler på såkalte ikke-lovpålagte tjenester. Det er ofte tiltak i denne kategorien som først ryker når det må kuttes i budsjett.

Kvalitet på tjenestene

Remes mener det i disse budsjett-tider er viktig å diskutere kvaliteten på de framtidige tjenestene.

– Skal vi ha forsvarlige, «gode nok» eller gode tjenester for folk? Politikere og ansatte ute i kommune-Norge må enes om hvilket spor vi skal være på. Vi må ha en felles forståelse for hva vi skal gi brukerne våre, sier hun.

– Svaret mitt på spørsmålet er selvsagt at vi må ha «gode» tjenester. Det oppleves som tungt når det bare skal være «godt nok», fortsetter hun.

Trangere rammer

Kommuner rundt om i landet sliter økonomisk. Mange tok opp gjeld mens renta ennå var lav, og kraftige renteøkninger har gjort kommunebudsjettene desto strammere. Sterk pris- og lønnsvekst bidrar også.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å bøte på noe av den dårlige økonomien ved å øke kommunenes frie inntekter med 6,8 milliarder kroner for 2025.

Disse pengene bestemmer kommunene selv hvordan de skal bruke. Det er langt fra nok, mener KS-leder Helgesen fast.

– Regjeringen har omtalt budsjettet som en historisk satsing, men realiteten er at pengene langt fra vil strekke til, sier hun.

Helgesen viser til at kommunene allerede har brukt 10 milliarder kroner mer enn de har i år, ut over fallende skatteinntekter og økte rentekostnader.

Regjeringen har allerede signalisert at det kommer mer penger i nysalderingen av årets budsjett i desember, men har ikke sagt hvor mye det blir snakk om.

Sendte ungene hjem

Bergen kommune får drøye 1 milliard kroner mer i ekstra inntekter.

For Bergens del utgjør dette en vekst på 5,4 prosent, litt under den gjennomsnittlige veksten for hele landet som er på 5,8 prosent.

Utdanningsnytt skrev i sommer at Bergens-skolene må kutte 14 millioner før jul.

De brukte 123 millioner kroner mer enn de fikk tildelt i 2023. 

I september sendte styreren i Kronstad barnehage i Bergen ut meldinger til foreldrene der hun ba dem om å holde barna hjemme, ifølge NRK. Det var sykdom blant ansatte, men ikke penger til å sette inn vikarer.

Finansbyråd Jacob Mæhle varslet i august nye millionkutt i barnevern, skole og helse i Bergen. Til Bergens Tidende sa han at den økonomiske situasjonen er verre enn forventet, og krever omstilling.

Han har blant annet foreslått å kutte 20,4 millioner kroner i sektoren for barnehage og skole. 23 millioner kroner i eldre, helse og omsorg og 11,4 millioner kroner i barnevern, sosiale tjenester og mangfold.

Barnevernet er grunnmuren

Kuttene kommer også i Trondheim, men trolig ikke i like stor grad som i Bergen.

Trondheim kommune får drøye 852 millioner kroner mer. Det er en vekst på 6,2 prosent, mer enn den gjennomsnittlige veksten på landsbasis på 5,8 prosent.

Byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge (H) sier til FriFagbevegelse at budsjettforslaget fra regjeringen er omtrent som forventet, men at den ekstra bevilgningen ikke er nok til å bøte på kommunens store pengebruk.

Hauge sier at Trondheim kommune først og fremst må prioritere de lovpålagte tjenestene.

– Det er nettopp i de ikke-lovpålagte tjenestene at kommunen har hatt et høyt forbruk, sier Dahlberg.

Ann Kristin Nygård er hovedtillitsvalgt for FO i nettopp Trondheim kommune. Nygård mener at de forebyggende tiltakene er svært viktige og må vernes om.

Nygård peker også på forebyggende tiltak innen barnevernet. Hun mener barnevernet er selve grunnmuren i det forebyggende arbeidet.

– Uten godt forebyggende arbeid risikerer vi å hive folk ut i utenforskap før vi må ut og hjelpe dem inn igjen, sier Nygård.

Nå har riktig nok regjeringen foreslått å styrke ulike tiltak i barnevernet med 800 millioner kroner.

Gode på endring

– Vi sitter ikke på gjerdet, men vi hiver heller ikke kjetting foran Rådhuset, sier Renathe Remes Øen fra Bergen. 

På spørsmål om hvor trygt ansatte sitter i stillingene sine nå, peker Øen på at Bergen er en stor kommune med mange muligheter.

– Bergen er en sterk og robust kommune med god kompetanse på omstilling, sier Øen.

Renathe Remes Øen er hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) sin klubb i Bergen kommune.

Hanna Skotheim

– Må prioritere forebygging

– Vi finansierer et utrolig bredt spekter av forebyggende tiltak. Vi er nødt til å prioritere dette, men det er for tidlig å si noe konkret ennå, sier Jacob Mæhle til FriFagbevegelse.

Finansbyråden i Bergen kommune mener at forslaget til statsbudsjett ikke gir rom for å avlyse noe av det han omtaler som en «relativt akutt krise» for kommunens del.

– Vi må prøve å skjerme sårbare grupper. Regjeringen har gjort noen satsinger på barnevern som vi er glade for, sier Mæhle.

Mæhle sier det er vanskelig å snu utgiftsveksten og sier at kommunen må knipe inn i alle ender.

Han sier at de sitter igjen med 26 millioner kroner i pluss når de justerer med overføringene som staten allerede har lovet Bergen kommune. Kommunen har også et merforbruk på 600 millioner kroner i år.

Både i Bergen og i Trondheim legges de kommunale budsjettforslagene for 2025 fram i slutten av oktober.

Kommunalministeren: Opptatt av å lytte

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) forstår at den økonomiske situasjonen er krevende for mange kommuner og fylkeskommuner.

– Det skyldes blant annet økte kostnader og at skatteinngangen ligger an til å bli lavere i 2024 enn vi trodde da året startet. Mange kommuner sliter med økonomien og må gjøre tøffe prioriteringer fremover. Det forstår jeg er vanskelig, skriver Sande til NTB.

Kommunalministeren sier han er opptatt av å lytte til kommunene, og at regjeringen arbeider videre med utfordringen i kommuneøkonomien.

– Som varslet vil jeg også komme tilbake til Stortinget med forslag om økt bevilgning til kommunesektoren for 2024, sier han.