Klima, kunst og kultur
Kulturforbund i LO skal samarbeide med Rødt
I misnøye med Ap, har Creo og Norske Dansekunstnere inngått samarbeidsavtale med Rødt om miljø, bærekraft og kulturpolitikk.
SAMARBEIDER: Rødts Marie Sneve Martinussen, Creos Geir Grønnestad og Norske Dansekunstneres LIve Rosenvinge skal det første året samarbeide om miljø- og kulturpolitikk.
Jan-Erik Østlie
Saken oppsummert
jan.erik@lomedia.no
– Rødt vil stå i lag med arbeidsfolk. Og kunstnere og kulturarbeidere er nettopp det, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
Ord som antakelig er som musikk i ørene til Geir Grønnestad, nyvalgt nestleder i Creo, og Live Rosenvinge, forbundsleder i Norske Dansekunstnere (Noda).
Demokrati, ytringsfrihet og mangfold
I samarbeidsavtalen erkjennes det at klima- og naturkrisen er en alvorlig utfordring for samfunn og menneskehet.
De tre organisasjonene mener at Norge som oljenasjon har et særlig ansvar for å kutte utslipp i tråd med Parisavtalen. Og at kunst og kultur er en del av løsningen.
I avtalen forplikter partene seg til å samarbeide for å fremme en rask, rettferdig og målbar grønn omstilling i kulturlivet.
Avtalen gjelder for inneværende stortingsperiode. Partene skal møtes på ledelsesnivå minst en gang i året, og holde løpende kontakt om felles interesser.
Skriften på veggen
Det var LO-forbundet Creo sammen med Noda, som tok initiativet til samarbeidsavtalen. Og Rødt var ikke vonde å be.
Creo underslår ikke at litt av årsaken til at de nå vil ha noe gjort, er en sterk misnøye med sittende regjering. Det gjelder så vel miljø- og klimapolitikken som kulturpolitikken.
– Vi ønsker å vise Arbeiderpartiet skriften på veggen, forteller Grønnestad.
At kulturpolitikken var totalt fraværende i valgkampen har også vært en årsak til at noe nå må gjøres, ifølge Creo.
Grønnestad vil gjerne streke opp de større linjene.
– Den nedbyggingen vi nå ser av kunst og kultur er bekymringsfull, sier Creo-nestlederen.
Live Rosenvinge nikker samtykkende. Hun representerer en organisasjon med om lag 1.000 dansere både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, som har et godt samarbeid med Creo.
Kultur er demokratiserende
Rødts partileder Marie Sneve Martinussen er ikke uenig med Grønnestad.
Hun understreker at partiet jobber for at kulturarbeidere har økonomisk frihet. Det er ikke bare viktig for dem, men for hele samfunnet, mener hun.
Dessuten sloss de for at det ligger en sykelønnsordning i bunn, ikke minst for frilansere og selvstendig næringsdrivende som det er mange av på kunst- og kulturfeltet.
– Når ble Rødt et parti for kunstnere og kulturarbeidere?
– Det er ikke noe nytt for oss. Vi har alltid kjempet for at kulturen skal være tilgjengelig for flest mulig. Fordi det er demokratiserende, sier hun.
VOKSER: Rødts leder Marie Sneve Martinussen er oftere og oftere å se på Youngstorget ettersom partiet vokser.
Jan-Erik Østlie
Savner en musikerallianse
Blant kunst- og kulturarbeidere er det mer vanlig med frie og deltidsbaserte stillinger enn med faste stillinger. Mens fagbevegelsen foretrekker sistnevnte.
Faste stillinger foretrekker også Rødt.
– Men de store kulturinstitusjonene våre bør kunne organisere flere faste ansatte, sier Martinussen.
Creo er også tilhengere av faste ansettelser, men Grønnestad er samtidig realist:
– Faste ansettelser passer ikke alle kunstnere og kulturarbeidere.
En musikerallianse, som de har i Sverige, er hva Creo i lang tid har ønsket seg. Her får de støtte av Rødt.
Musikeralliansen er en arbeidsgiver for frilansmusikere over hele landet. Musikeralliansen betaler lønn til ansatte musikere i perioder de står uten jobb eller mangler engasjement.
Musikeralliansen ble etablert i 2023, men det ble verken bevilget penger i statsbudsjettet for 2024 eller 2025. Heller ikke i budsjettet for neste år har regjeringen funnet rom for en musikerallianse.
Regjeringen har også foreslått å kutte i driftsbudsjettet til Skuespiller- og danseralliansen, skriver Klassekampen.
Et parti med voksende sjøltillit
Rødt er ikke ukjent med å samarbeide med fagbevegelsen og LO. Det startet med lokale samarbeidsavtaler med Fagforbundet.
– Nylig ble Rødt for første gang invitert til Fagforbundets landsmøte, dere begynner å bli offensive – hva skyldes dette?
– Vi har jo vokst. Sånt får vi jo sjøltillit av. Da jeg meldte meg inn i Rødt, var vi 1.700 medlemmer, i dag er vi 14.000. Dessuten har vi vist oss tilliten verdig i fagbevegelsen, sier Marie Sneve Martinussen.
Dette er samarbeidsavtalen
Felles mål
Klimakutt: Norge må kutte utslipp i tråd med Parisavtalen. All ny leting etter petroleum på norsk sokkel må stanses, og kompetanse i oljenæringen må omstilles til fornybare næringer.
Utslippsreduksjon i kulturlivet: Kunst- og kultursektoren skal utvikle klimaregnskap, sette konkrete utslippsmål og gjennomføre tiltak som reduserer klimaavtrykket fra bygg, reiser, produksjon, arrangementer og innkjøp.
Grønn infrastruktur: Kulturbygg og scener skal energieffektiviseres. Det skal investeres i grønn sceneteknikk, ombruk av materialer og ordninger som stimulerer til sirkulære løsninger og kan skape nye grønne arbeidsplasser tilknyttet kultursektoren.
Rettferdig omstilling: Kunstnere og kulturarbeidere må sikres sosiale rettigheter på linje med andre arbeidstakere. Kostnader ved grønn omstilling skal ikke skyves over på enkeltutøvere.
Offentlig finansiering: Kultur har egenverdi, og må sikres forutsigbare rammer gjennom offentlig finansiering. Det er nødvendig både for kvalitet, mangfold og for å gjøre grønne grep uten at kunstnerøkonomien svekkes.
Omstilling av næringssektoren: Kulturnæringer er en sektor av næringslivet som bidra med et immaterielt resultat, innovasjon og tjenester med lavt klimaavtrykk. I en omstilling av næringslivet må regjeringen legge til rette for at en større andel av norsk næringsliv består av kulturnæringer.
Kunnskap og innovasjon: Fremtidige generasjoner må sikres grunnleggende kunnskap innen kreative og kroppslige fag. Fysisk kompetanse må legges til de fem grunnleggende kompetansene i skoleverket: Lese, skrive, regne, muntlig, digital og fysisk kompetanse.
Fakta og begrunnelse
Klimautslippene fra kulturfeltet utgjør en liten andel av Norges totale utslipp, men sektoren har høy synlighet og stor påvirkningskraft. Grønn omstilling i kulturlivet vil derfor ha symbolsk og reell betydning, og kan bidra til å sette standarder for andre sektorer.
Kunst og kultur kan erstatte deler av forbruksveksten, og gir opplevelser som bygger fellesskap uten økt miljøbelastning.
Internasjonal forskning viser at kulturinstitusjoner og kunstnere har en nøkkelrolle i å endre holdninger til klima og miljøpolitikk. Likevel har kultursektoren inntil nylig vært svært lite omtalt i den politiske diskursen i Norge rundt miljø, bærekraft og sirkulærøkonomi. Det har vært stilt få krav, og rapporter viser at den grønne omstillingen i kultursektoren har skjedd mye på ildsjel- og grasrotnivå, men ikke strukturelt. Offentlig finansierte kulturinstitusjoner og frie kunstmiljøer kan ta en lederrolle dersom staten stiller krav og gir støtte til grønn praksis.
Rettferdig omstilling er avgjørende: flertallet av kunstnere er frilansere eller selvstendig næringsdrivende, og uten gode ordninger for sykepenger, dagpenger og pensjon risikerer de å bære en uforholdsmessig stor del av omstillingskostnaden.
I fellesskap vil de:
Arbeide for å stanse ny petroleumsleting og bidra til en rettferdig omstilling mot fornybare næringer.
Være pådriver for lovendringer, styringssignaler og budsjettprioriteringer som legger til rette for grønn omstilling i kulturlivet.
Sørge for at kulturpolitikken fortsatt styrkes som demokratisk arena og som en del av løsningen på klima- og naturutfordringene.
Arbeide for ordninger som gir kunstnere og kulturarbeidere tryggere sosiale rettigheter og mulighet til å ta grønne valg i arbeidshverdagen.
Nå: 0 stillingsannonser