Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er større blant dem med barn enn blant dem uten barn. Forskjellene øker dessuten med antall barn. Det er ett av funnene i en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning.

Tidligere forskning har vist at menn og kvinner har ganske lik lønnsutvikling fram til de får barn. Men fra og med første barnefødsel skjer det noe.

Mens menn går litt opp i lønn rundt det tidspunktet de får barn, sakker kvinner med barn akterut sammenlignet med kvinner uten barn, påpeker forskerne.

I rapporten har de sammenliknet forskjellen i timelønn mellom kvinner og menn med barn og kvinner og menn uten barn.

Forskerne har sett på personer med like lang utdanning, like lang erfaring, samme heltids- eller deltidstilknytning og samme næring og yrke.

Perioden de har undersøkt, er årene 2015–2022.

Sammenlikner vi kvinner og menn uten barn, er lønnsforskjellen på 3–4 prosent. Sammenlikner vi derimot kvinner og menn som har blitt mødre og fedre, er lønnsforskjellen 11-12 prosent.

Lønnsgapet er altså 7–8 prosentpoeng større mellom kvinner og menn med barn enn mellom kvinner og menn uten barn.

Aktuelt: Menn i Norge tjener i snitt 13 prosent mer enn kvinner: – Helt uakseptabelt

Menn jobber overtid, kvinner velger fleksibilitet

Hva som er årsaken til lønnsforskjellene, er ikke noe forskerne har sett på i denne rapporten, forteller Maria Forthun Hoen ved Institutt for samfunnsforskning. Trolig er det sammensatte forklaringer.

– Det kan for eksempel være at menn har jobber som er høyere opp i stillingshierarkiet, selv om de jobber i samme yrke. Eller at menn i større grad jobber i høytlønnede virksomheter. Men dette blir spekulasjoner, sier Hoen.

Det finnes imidlertid forskning som har sett på akkurat dette.

Hoen trekker fram Claudia Goldin, økonomiprofessor ved Harvard University, som i 2023 fikk Nobelprisen i økonomi nettopp for sin forskning på kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet.

Goldin finner at kvinner straffes økonomisk etter foreldrepermisjoner, og at lønnsforskjellene blir spesielt store i yrker der det forventes mye overtid.

– I slike yrker er det typisk menn som tar den overtidsjobbingen. Kvinner har fortsatt den største omsorgsbyrden, sier Maria Forthun Hoen.

Forskeren mener foreldrepermisjoner kan ha betydning også i Norge.

– Ja, det vil jeg tro. Selv om vi har lover og regler i Norge som skal sørge for at kvinner ikke taper lønnsmessig på å være i permisjon, vil den som er lenge ute i permisjon ofte gå glipp av jobbspesifikk kunnskap, kurs og intern opplæring. Når det blir snakk om hvem som skal få lønnspåslag, velger arbeidsgiver kanskje ikke hun som har vært borte to tredeler av året, og som fortsatt er mye borte med sykt barn.

«Straffes» for flere barn

Rapporten fra Institutt for samfunnsforskning viser også at lønnsgapet er økende med antall barn og at det er størst for kvinner som har tre barn eller mer.

Med ett barn var lønnsforskjellen mellom kvinner og menn 6,2 prosentpoeng større i 2022 enn mellom kvinner og menn uten barn.

Med to barn var forskjellen 8,2 prosentpoeng større, og med tre barn 9,2 prosentpoeng.

Ifølge forskerne er det heller ikke bare i småbarnsfasen at kvinner «straffes» for å få barn. Lønnsgapet mellom menn og kvinner er like stort for dem med større barn, som for dem med små barn.

Ifølge forskerne kan det imidlertid være en positiv utvikling å spore.

Lønnsulempen ved å ha små barn ser ut til å være litt mindre for kvinner nå enn den var for noen år tilbake.

– Det ser ut som det har vært en liten reduksjon i lønnsforskjellene. Det er en litt for kort periode til at vi kan trekke noen konklusjoner, men det er sammenfallende med perioden der fedrekvoten er blitt økt.

Den såkalte fedrekvoten, som er den delen av foreldrepermisjonen som er forbeholdt fedrene, ble økt fra 50 til 75 dager i 2018. Dette har ført til at fedre tar ut mer permisjon enn før.