Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer på at jeg ikke gikk før

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Da Laila Lund gikk tur med mannen sin i sommer, skjedde det som ikke hadde skjedd på en stund. I øyekroken skimtet hun et basketballstativ og noe som lignet på en skole. Mannen så umiddelbart på henne at noe var galt.

Sist hun fikk en så ubehagelig følelse i kroppen, var da hun noen år tidligere oppsøkte fastlegen etter å ha gått på veggen. Den gangen trodde Lund at hun var i ferd med å bli gal. Det var hun ikke. Lund var utbrent.

Kort tid etter ble hun diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse.

Følte seg mislykket

Det har gått nesten tre år siden Lund gikk ut av lærerværelset for siste gang. Da hadde hun jobbet som lærer i 20 år.

Flere ganger hadde hun sagt til seg selv at hun bare måtte holde ut til neste ferie. Men nå klarte hun ikke mer.

Hun opplevde at elevene hadde fått for mye makt i klasserommet og tiden strakk aldri til.

– De siste årene jeg jobbet, gjorde jeg ikke annet enn å springe rundt. Jeg følte meg mislykket da jeg kom hjem fra jobb fordi jeg visste at jeg ikke hadde klart å se alle elevene i løpet av dagen, sier Lund.

Hanna Skotheim

LO-Aktuelt møter 45-åringen i noe som kan ligne et klasserom en liten kjøretur unna Haugesund sentrum. Det er bare det at hit, til ResQ Haugesund, kommer det ikke skoleelever.

Lund har byttet forbund fra Skolenes landsforbund til Industri Energi og med det er hverdagen snudd helt på hodet – i positiv forstand.

Her underviser Lund motiverte voksne og forbereder dem til å dra offshore. Noen av dem er ferske, mens andre tar repetisjonskurs for å holde seg sertifiserte.

Hun slipper foreldreansvar, rapportering og timevis med jobbing på kvelder og i helger. Og så rekker hun å spise lunsj. Lund smiler bredt når hun forteller om sin nye jobb.

– Som lærer skulle jeg hatt høstferie nå, men jeg har ikke tenkt på det engang.

Dagene på ResQ Haugesund er varierte. En dag er det undervisning i klasserommet hele dagen, andre dager underviser Lund i helikoptervelt slik hun gjorde den dagen LO-Aktuelt var på besøk.

Hanna Skotheim

Lund er enig med dem som sier at lærere har et av de viktigste yrkene.

– Og ja, det er mange elever jeg har blitt utrolig glad i. Men når det er så mye vi får tredd nedover hodene våre av ledelsen, kommunen og staten, så får vi ikke fulgt opp elevene på den måten vi ønsker.

Holder ikke ut

Karmøyværingen er ikke alene om å ha sluttet i læreryrket i løpet av de siste årene.

Rett før årets kommune- og fylkestingsvalg kunne vi lese på NRK om Jon Abraham Lie Leinæs og Solveig Sæthre, som begge sluttet som lærere etter to og seks år.

Leinæs sluttet fordi han synes elevmedvirkningen hadde tatt overhånd. Han opplevde at opplæringsloven slo ham sjakk matt.

Den legger blant annet vekt på elevers subjektive opplevelse. Til slutt opplevde Leinæs at han ikke hadde noe han skulle sagt.

Sæthre synes tiden ble for knapp. Hun klarte ikke å fylle alle rollene som hun opplevde at en lærer skal ha.

Det er mange lærere som opplever at arbeidsbelastningen er for stor. Det viser en NOKUT-rapport fra 2022.

I verste fall kan Universitetet i Stavanger få rett i sin vurdering om at Norge kommer til å mangle 4000 lærere i 2030.

I tillegg til at lærere slutter, er det svært få som søker seg til lærerutdanningene over hele landet.

Både i Oslo og Trondheim slet de i vår med å fylle opp studieplassene, skrev Khrono.

Attpåtil er det mange av dem som går på utdanningen, som ikke vil bli lærere når de er ferdig.

Forbedringspotensial

Laila Lund forstår godt at folk slutter og mener regjeringen må sette seg ned og se på hva de skal gjøre med læreverket.

– Lønna er for eksempel ikke god nok. Hvis det bare var undervisning jeg skulle drive med, så hadde lønna vært super. Men jeg må også rapportere om hver enkelt elev og ta høyde for alle møter, også med alle elevene som får oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.

– Så er det alle de foreldrene som tar hyppig kontakt. Du skrur aldri av som lærer. Ikke engang når du sitter på mobilen om kveldene. Da kan det plutselig dukke opp noe som du tenker det hadde vært kult å gjøre med elevene dine.

Lund får god bruk for pedagogikken hun lærte på lærerutdanningen, men undervisningssituasjonen er en helt annen nå, synes hun. Blant annet opplever hun at de hun skal lære opp er mer motiverte til å lære enn det barneskoleelevene var.

Hanna Skotheim

– Tar det på største alvor

Statssekretæren til kunnskapsministeren, Sindre Lysø, synes det er leit å høre om historien til Laila Lund.

«Læreryrket kan absolutt være krevende, derfor må vi jobbe både nasjonalt og lokalt for at lærerne skal kunne gjøre jobben sin best mulig», skriver han i en e-post til LO-Aktuelt.

Lysø skriver videre at «vi er opptatt av å fortsette den gode dialogen vi har med alle partene i utdanningssektoren om hvordan vi kan løfte læreryrket. Vi har alle et ansvar for å vise hvor meningsfylt og givende læreryrket kan være, uten å underkommunisere de mer krevende sidene».

På spørsmål om hva kunnskapsministeren tenker om de lave søkertallene til lærerutdanningene og lærermangelen flere steder, skriver Lysø at de tar det på største alvor og at de har gjort flere grep. De har blant annet gitt mer penger til fleksibel lærerutdanning, og styrket det nasjonale rekrutteringsarbeidet, informerer Lysø.

Vil ha bedre arbeidsvilkår

Første nestleder i Skolenes landsforbund (SL), Jon Oddvar Holthe, mener det er flere grunner til at lærersituasjonen er som den er.

For det første opplever han at politikerne snakker ned yrket. Han tror også lærerstreiken kan ha hatt negativ innvirkning. Den ble avsluttet 27. september i fjor med tvungen lønnsnemnd.

Da hadde lærerne streiket i 111 dager.

– Hvis vi hadde lykkes med en slik streik, så hadde det kanskje ført med seg noe positivt. Men når vi ikke gjør det, så må vi spørre oss om vi bruker riktig taktikk for å oppnå målene vi har satt oss i forkant av en streik og under forhandlingene.

– Det er ikke lett å streike når kravene ikke er forent og kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon skal tilfredsstille flere forbund med forskjellig innfallsvinkel, sier han.

– Det er ingenting som er bedre å møte elever igjen etter at det har gått noen år og se at det har gått bra med dem. Det er en gevinst det er vanskelig å få i andre yrker, sier Jon Oddvar Holthe, første nestleder i Skolenes Landsforbund (SL).

Hanna Skotheim

Holthe tror ikke nødvendigvis høyere lønn er løsningen.

– Jeg tror på bedre arbeidsvilkår og det er bedre tid og å få lov til å gjøre litt som man vil i klasserommet uten at det skal påvirkes av alle andre.

Nestlederen er i dag frikjøpt fra lærerjobben på yrkesfag.

Han er også negativ til New Public Management og dokumentasjonskravet det fører med seg, samt dragkampen mellom lærerne og elevene. Da sikter han til elevmedvirkningen og hvordan den går utover lærere.

– Er det ikke viktig at elever kan medvirke?

Jo, selvfølgelig er det, det. Men det skal skje på en normal måte. Hvis du bestemmer deg for å smelle til meg i ansiktet, så skal du få kjeft.

– Hvilke endringer kan gjøres for å få lærerne til å bli?

– Lar læreren være lærer. Vi må også gjøre noe med det tillitsbruddet til læreren som jeg opplever at eksisterer nå. Og så må vi ha gode etterutdanninger. I tillegg må lærerstudentene forberedes bedre på hva det vil si å være lærere i løpet av utdanningen.

Holthe tror heller ikke alle skal ha master, slik kravet er i dag.

Maler et svart bilde

Selv om han mener mye kan bli bedre, synes Holthe at bilde som fremstilles i mediene, kan være litt vel svart til tider.

– Det er jo verdens beste yrke. Det er sjelden jeg har ledd så ofte som jeg gjorde da jeg jobbet som lærer. Og da jeg la meg, tenkte jeg ofte på alle de smarte og morsomme tingene elevene hadde sagt i løpet av dagen.

– Kommer du å vende tilbake til læreryrket hvis det blir aktuelt?

– Selvfølgelig. Hvis jeg ikke gjør det, så må en eller annen sparke meg i rumpa for det er et veldig bra yrke. 

Trives godt

31 år gamle Philip Andreas Opsahl jobber på en barneskole i Oslo-området og er blant dem som trives i skolen. Han har derfor valgt å ta mer utdanning.

I dag er han barnevernspedagog på papiret, men i 2027 skal han etter planen være ferdig med masteren og praktisk-pedagogisk utdanning i spansk.

Da blir han ansatt i stillingen som lærer.

– Jeg liker at det skjer mye hele tiden. Jeg har alltid noe å strekke meg etter og har mulighet til å utvikle meg både som fagperson og enkeltindivid. Og så er det fantastisk å se barna vokse opp, se at vi er med å utvikle dem og løfte dem opp og fram, sier Opsahl.

Philip Andreas Opsahl har valgt seg læreryrket og han trives godt.

Hanna Skotheim

Han legger ikke skjul på at det er mye å gjøre på jobb, men nettopp derfor har han laget seg en strategi.

– Jeg forsøker å gjøre unna arbeidet i den tilmålte tiden jeg har. Jeg forsøker å sette grenser for meg selv og sier til meg selv at «dette er godt nok». Da unngår jeg å bli overarbeidet.

Opsahl er opptatt av å se alle elevene. Derfor starter hver dag i hans klasserom med at alle elevene står bak pulten sin. Først etter at de har møtt blikket til Opsahl og hilst, så kan de sette seg.

Ideelt sett skulle han hatt en halvtime ekstra hver dag som han kunne brukt til å prate med elevene en-til-en. Men den tida han kunne brukt til å prate med dem, går som regel med til administrativt arbeid.

Han opplever også at det stadig dukker opp nye forventninger til hva lærere skal gjøre.

Opsahl tror ikke han kommer til å bli gammel i yrket. Det til tross for at han trives.

– Det er for intenst. Jeg har ikke barn selv og har derfor mer overskudd nå, men jeg hadde trengt flere timer i døgnet for å ta de samtalene med elevene som jeg vil ta. Da kunne jeg fulgt de opp bedre.

– Hva måtte til for at du skulle blitt gammel i yrket, da?

– En oversikt over hva en lærers oppgave faktisk er. De linjene er ikke klare. Det er ok at læreryrket har forandret seg mye de siste 20 årene. Men klare definerte arbeidsoppgaver og ansvarsområder er nødvendig.

Et smil om munnen

Laila Lund jobbet som lærer i 20 år, men la seg aldri med et smil.

– Likevel jobbet du som lærer i 20 år?

– Ja, dessverre. Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før.

Det er en litt annen utsikt fra arbeidsplassen nå enn det var da Lund jobbet som lærer.

Hanna Skotheim

I dag hender det derimot at Lund legger seg med et smil om munnen. Angstsymptomene hun hun ofte fikk, er helt borte med mindre hun ser noe som minner henne om tida som lærer. Hun er ikke utslitt når hun kommer hjem fra jobb, og gleder seg til neste dag.

– Det er det lenge siden jeg har kjent på, sier hun.