Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Forrige LO-kongress bestemte at 2023 skulle bli lokalorganisasjonenes år.

Ønsket kom fra grasrota i LO i Trondheim og omegn. Men det var ingen tvil hos redaksjonskomiteen som skulle behandle det, om at dette var et bra forslag, forteller Terje Olsson. Han er LO-sekretær med ansvar for blant annet lokalorganisasjonene.

– Jeg syntes det forslaget var kjempeflott. Vi banka det igjennom med én gang, sier han.

Fortsetter i 2024

Nå har LO bestemt at markeringen skal gli over i 2024. Senere i høst blir det en egen erfaringskonferanse der de såkalte «LO i og på-ene» kommer. Det blir et politisk verksted for å finne retningen framover, ifølge Olsson.

– Jeg tror mer fokus på lokalorganisasjonene er noe vi kan legge inn i vanlig drift. Vi må rett og slett ut og få fram politikken vår, som hører til på venstresiden. Vi så nå under valget at det ikke gikk så bra, så dette trenger vi, sier han.

LO-sektretær Terje Olsson mener lokalorganisasjonene spiller en viktig rolle.

André Kjernsli

Nærmest medlemmene

Det kan være lang avstand mellom et LO-medlem på en øy i nord og de som styrer fra Youngstorget i Oslo. Nettopp her har lokalorganisasjonene sin viktigste funksjon, mener Olsson.

– De er absolutt nærmest medlemmene. De er rett og slett fotsoldatene der ute, sier han.

Olsson nevner blant annet den politiske streiken i 2015, der lokal-LO spilte en viktig rolle. Fagbevegelsen protesterte mot et forslag fra regjeringen om å gjøre det lettere å ansette folk midlertidig.

– Da mobiliserte «LO i og på-ene» veldig. Streiken hadde ikke blitt så vellykka hvis ikke de hadde vært på. Hadde vi ikke hatt det fotfolket der ute, hadde vi heller ikke klart å drive valgkamp, mener LO-sekretæren.

Avhengig av frivillige

Men flere lokalorganisasjoner merker sårbarheten ved å være avhengige av ildsjeler som tar i et tak. Som i Romsdal og Indre Hardanger.

Det blir stadig vanskeligere å få frivillige til å stille opp generelt i samfunnet, mener Olsson. Det merker også lokalorganisasjonene, ifølge ham.

– LO er dønn avhengig av frivilligheten i lokalorganisasjonene. Da må vi også gjøre det attraktivt å være frivillig, sier Olsson.

– Hvordan skal dere gjøre det?

– Det er de signalene vi kan få tilbake nå. Hva er det de savner? Hva kan vi som familie bidra med, for å være enda mer synlige i dag, og helst på mange flere steder? Men jeg har ikke nøkkelen. Hadde jeg hatt det, ville vi jo bare satt i gang. Det er langsiktig jobbing, svarer Olsson.

En del av demokratiet

– Trenger vi et lokal-LO på hvert nes?

– Hadde vi klart det, så absolutt. Skal vi nå folk der ute, da må vi være der.

– Hva når lokalorganisasjonene er uenige med LO sentralt?

– Det må vi tåle. Da får vi også diskusjon. Jeg mener at vi også må ha kritiske røster i en organisasjon. Det er en del av demokratiet og det som driver oss framover, sier LO-sekretæren.